«Politiet advarer om teknologiske trusler – men henger selv etter»

Står vi overfor en krise i politiet – et politi som ikke lenger klarer å utvikle seg i takt med samfunnet det skal beskytte?

Politiet er en hendelsesstyrt virksomhet med en sterk operativ kultur. Et oppdrag som politiet har ivaretatt godt, men det gir lite rom for strategisk utvikling og modernisering. 

Uten klare prioriteringer og dedikerte budsjetter, blir digitalisering lett noe som Politiets IT-enhet (PIT) må ta ansvar for alene, eller noe som «kommer i tillegg».

En ny ekstern gjennomgang av IT i politiet (Deloitte 2025) slår fast at det er tidskritisk å mobilisere for å gjennomføre digital transformasjon. 

Dette er den sjette uavhengige evalueringen siden 2020 – alle peker på de samme utfordringene: svak styring, fravær av felles mål og retning, og manglende helhetlig tilnærming til utvikling.

Krevende samfunnsoppdrag

Politiets samfunnsoppdrag er krevende. Samtidig er det bred enighet: Teknologi er ikke lenger en støttefunksjon – det er en grunnleggende forutsetning for et moderne politi. 

Likevel preges politiet av teknologisk kompetansegjeld og store kapasitetsutfordringer.

Politidirektør Håkon Skulstad sier til Politiforum at han ikke er bekymret. Det står i sterk kontrast til bekymringene som kommer fra førstelinjen: økende frustrasjon, økt oppdragsmengde, lavere kapasitet – og frykt for at politiet ikke lenger er i stand til å håndtere samfunnsoppdraget.

Ressurssituasjonen i politiet er både flau, uholdbar og farlig. Dette er ikke bare et internt problem - det er et samfunnskritisk problem. Når politiet ikke klarer å utvikle seg i takt med kriminaliteten, svekkes tilliten, tryggheten og rettssikkerheten. 

I en tid preget av stor usikkerhet er tillit til myndighetene viktigere enn noensinne. 

Spørsmålet er: Tar vi det på alvor?

Kunstig intelligens: en revolusjon – og en trussel 

Kunstig intelligens endrer kriminaliteten fundamentalt. I rapporten «Cyberkriminalitet 2025» ser vi et taktskifte: Kriminelle blir mer sofistikerte, mer aggressive – og KI er deres nye våpen. 

Kriminelle nettverk og organisert kriminalitet utgjør en stadig høyere trussel. Dette forsterker behovet for et fremoverlent og teknologisk sterkt politi som ligger i forkant. Der er vi ikke i dag.

Politiet eksperimenterer med KI, men sliter med å skalere fra pilotprosjekter til implementering. 

Prosjekter som AI4Interviews – tale til tekst og Maskinsyn – Hvordan gi maskinene øyne – viser stor verdi og gode resultater, men mangler prioritet og strategisk forankring - selv om teknologien er blant de mest transformative i vår tid.

Er det et paradoks at politiet hvert år advarer samfunnet om teknologidrevne trusler, samtidig som politiet selv mangler evne til å møte teknologiutviklingen på en systematisk og helhetlig måte?

Når teknologi redder barn

En fersk rapport fra Skatteforsk avslører hvordan det offentlige Norge sliter med å utnytte dataene de allerede har - noe som gagner de kriminelle. 

Forskerne stiller spørsmål ved om personvernhensyn har fått en for dominerende rolle – og etterlyser et mer nyansert syn på teknologi, som også ser verdien for samfunnssikkerheten.

I 2023 fikk Kripos for første gang teste ansiktsgjenkjenningsteknologi, ti år etter at lovverket åpnet for bruk av pass- og ID-registeret i etterforskning av alvorlig kriminalitet. 

Teknologien ble avgjørende i en av landets største overgrepssaker, hvor nærmere 200 barn ble identifisert – takket være KI. Nå kan politiet finne identitet på barn som det tidligere ikke var mulig å identifisere. 

Ett av barna tok sitt eget liv høsten 2024. Mannen ble nylig dømt til 20 års fengsel.

Politiet har ikke kapasitet til å analysere store mengder overgrepsmateriale manuelt. 

Det er verken mulig eller forsvarlig, med den store belastningen det gir hos etterforskerne. 

Konsekvensen er at store datamengder forblir ubehandlet – og barn forblir uidentifiserte. KI gir et kvantesprang i effektivitet og kvalitet. 

Spørsmålet er: hvorfor får ikke dette arbeidet høyere prioritet?

Lederskap for endring

Digital transformasjon handler ikke primært om teknologi – men om lederskap. Det handler om å sette retning, skape utviklingskultur og prioritere innovasjon – også når det er knapphet på ressurser og presset er stort.

Hva slags lederskap trenger politiet for å lykkes - ikke bare i Politidirektoratet, men ute i hele organisasjonen? Trenger vi ledere som ikke bare forvalter, men som former fremtiden? 

Ledere som har visjoner og ambisjoner, og som ser teknologi som en integrert del av samfunnsoppdraget?

Deloitte-rapporten gir gode anbefalinger. Politiets nye styringsmodell, Helhetlig utvikling og styring (HUS), skal sette retning. 

Det er et steg fremover. Men klarer politiet å mobilisere endringskraften som trengs for å sette fart i utviklingen?

Kunnskapen finnes. Rapportene er skrevet. Anbefalingene ligger på bordet. Likevel skjer det for lite, for sent.

Erkjennelsen av krise – en forutsetning for endring?

Sikkerhetstruende hendelser og internasjonale spenninger gir politiet stadig nye oppgaver – og økt ressursbruk. Dette går på bekostning av etterforskning og andre viktige funksjoner. 

Politiet må jobbe smartere, mer effektivt – og det krever teknologi. Men finansiering av det teknologiske løftet kommer tidligst i 2027 – dersom konseptvalgutredningen (KVU) vedtas.

Samtidig slutter flere unge i politiet. Årsakene er sammensatte, men mange peker på systemsvikt og mangel på utviklingsmuligheter.

Spørsmålet er ikke lenger hva politiet bør gjøre – men om det i praksis lar seg gjennomføre med dagens rammer. 

Kanskje er det først når vi erkjenner at politiet er i krise, at vi klarer å mobilisere den nødvendige endringskraften.

Dette handler ikke bare om politiets digitale transformasjon. Det handler om politiets evne til å beskytte innbyggerne – nå og i fremtiden.

Det krever lederskap, åpenhet, kultur, kompetanse, investeringer – og mot. Men før vi kan løse problemet, må vi tørre å erkjenne det.

Står vi overfor en krise i politiet?