«Politiet er ikke dimensjonert for å håndtere den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen»

Basert på Totalberedskapskommisjonen, har regjeringen lagt frem en Totalberedskapsmelding. Det er skuffende lesing. Det er sikkert viktig med både privatpersoners, frivillige og næringslivets ansvar. Men hva med Statens eget ansvar?

Når krisen inntreffer er det personell i førstelinje innen politi, brann, redning og helsevesen som skal håndtere dette. Staten har ansvaret for den aller viktigste beredskapsressursen i landet, politiet.

Flesteparten av de scenarioer som er beskrevet av kommisjonen – totalberedskapsmeldingen og trusselvurderinger – er politiets ansvar. 

Sikkerhetsutfordringer under terskelen for krig, er politiets ansvar. Det er ikke en gråsone – det er den blå sonen.

Da mangler det viktigste spørsmålet i meldingen: Er politiet dimensjonert for å håndtere den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen?

Rundt omkring i politidistriktene håndteres små og store kriser hver dag, mens antall politiårsverk i distriktene har gått ned med 256 siden 2022. 

Vi har ingen nye politihelikoptre, politibåtene har fått bruksforbud og det repareres fortsatt på gamle datasystemer. 

Politiet er fortsatt ikke generelt bevæpnet til tross for anbefalinger om dette fra både Maktmiddelutvalget, PST, Politidirektoratet, 11 av 12 politimestere og Politiets Fellesforbund.

Samtidig har drap, ungdomskriminalitet, narkotikakriminalitet og digital kriminalitet hatt en negativ utvikling. Politimesteren i Oslo skrev nylig i Politiforum at antall prioriterte oppdrag politiet ikke hadde kapasitet å rykke ut på, økte med 40 prosent i 2024.

Den operative kapasiteten er tatt ned til et minimum. Mannskapene er utnyttet til det maksimale. Politiberedskapen er kuttet til grensen av det forsvarlige.

Da fremstår det som paradoksalt at regjeringen ikke reflekterer bedre over at politiet må settes i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. 

Beredskap forutsetter at personell og materiell er tilgjengelig når noe skjer. God beredskap innebærer at man har nok ressurser til å håndtere flere alvorlige hendelser samtidig.

Et skjerpet trusselbilde og økt kriminalitet må følges opp med økt kapasitet i form av materiell og personell. 

Den store styrkingen av Forsvaret er basert på at Norge kan havne i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon hvor Forsvaret må bruke sine ressurser på å løse sitt primæroppdrag.

Styrkes ikke politiets kapasitet, vil alt som skjer i politiets ansvarsområde, den blå sonen som ligger under terskelen for krig, være svært sårbar.

Da pandemien kom til Norge, ble politiet i løpet av kort tid forsterket med 400 stillinger for å håndtere situasjonen. 

Det viser at ved politisk vilje og kriseforståelse kan man få til mye raskt og effektivt. Vi trenger ikke flere utredninger, vi trenger handling.

Svaret på spørsmålet som Totalberedskapsmeldingen glemmer å stille, om politiet er dimensjonert for å håndtere den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen, er nei.

Så da spør vi: Når kommer den nødvendige kapasitetshevingen for politiet?