Kronikk
«Politiets rolle i totalforsvaret - en oversett nøkkelaktør»
Regjeringen oppfordrer alle nordmenn til å bidra til beredskapen. Selv glemmer regjeringen å sørge for det mest grunnleggende innen beredskap; et robust politi med kapasitet og utstyr til å håndtere kriser og hendelser frem mot en mulig krig.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
I en tid der den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer usikker enn på mange år, er behovet for en helhetlig og robust totalberedskap viktigere enn noen gang.
Likevel ser vi at politiets rolle i totalforsvaret er undervurdert og i stor grad oversett i regjeringens ferske Totalberedskapsmelding.
Vi er mange som stusser på dette, særlig etter at både Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen tidligere har pekt på politiets sentrale rolle i totalberedskapen og behovet for å styrke vår kapasitet og samarbeid med andre aktører.
Politiet er en av de viktigste aktørene i samfunnets sivile beredskap. Vi har ansvar for å opprettholde lov og orden, beskytte kritisk infrastruktur og sikre befolkningens trygghet, spesielt under ekstraordinære forhold som krise og krig.
Politiet fungerer som en bro mellom det sivile samfunnet og militæret, og vår evne til å samhandle med andre sektorer er avgjørende for å sikre en helhetlig beredskap.
Endringene i den geopolitiske situasjonen stiller nye krav til politiets rolle i totalforsvaret og vi må være forberedt på alt fra cyberangrep til sabotasje og andre hybride trusler som kan lamme kritisk infrastruktur og true samfunnets stabilitet.
Endringene i den geopolitiske situasjonen stiller nye krav til politiets rolle i totalforsvaret.
Politiets operative og strategiske funksjoner er uunnværlige i denne konteksten.
Dette ansvaret må gis prioritet i form av ressurser. Regjeringen skryter av en økning på 1,6 milliarder kroner i revidert statsbudsjett for 2024.
Mesteparten har gått til bekjempelse av kriminelle nettverk og andre øremerkede prosjekter.
Dette er viktige områder, men det innebærer at den daglige operative virksomheten – som er selve ryggraden i politiets beredskap – i liten grad har fått styrkede ressurser.
Operativ kapasitet krever tilstedeværelse, tilstrekkelig bemanning og oppdatert utstyr, noe som for øyeblikket ikke prioriteres i tilstrekkelig grad.
For å sikre at politiet kan ivareta sin rolle i totalforsvaret, må det iverksettes konkrete tiltak:
- Langsiktig styrking av politiet - vi trenger økt bemanning, bedre utstyr og styrket kompetanse i alle landets politidistrikter.
- Bedre samhandling med Forsvaret - blant annet gjennom flere øvelser, innkjøp av utstyr og felles planlegging.
- Etablere regionale beredskapssenter som kan håndtere både daglige operasjoner og krisesituasjoner og brukes til felles trening for politi, forsvar og andre beredskapsaktører.
- Styrke lokal tilstedeværelse og mobilitet med flere operative enheter som kan rykke ut raskt, både i byer og distrikter. I tillegg må det gjøres investeringer i fremkomstmidler, teknologi og kommunikasjonsutstyr.
Det krever politisk mot å omprioritere og i noen tilfeller redusere fokus på oppgaver som ikke er kritiske i en totalforsvars-kontekst.
Det krever politisk mot å omprioritere og i noen tilfeller redusere fokus på oppgaver som ikke er kritiske i en totalforsvarskontekst.
Totalberedskapsmeldingen anbefaler en slik gjennomgang.
Regjeringen har nå en gyllen mulighet til å styrke Norges totale beredskap ved å anerkjenne og investere i politiet som en integrert del av totalforsvaret.
Mitt anliggende er at det er på tide at dette reflekteres tydeligere i bevilgningene til politiet og våre styringsdokumenter.
