«Siste runde om skyld i Baneheia»

For 25. gang grønnes bjørkene rundt 3. stampe i Baneheia, åstedet for voldtekt og drap en forsommerkveld 19. mai 2000. 

Like lang tid har norsk politi og rettsvesen mislykkes i å avklare ansvaret for udåden mot Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10).

Fra tirsdag denne uken får Gulating lagmannsrett en ny mulighet til å sette endelig punktum i saken. 

Hvis domstolen finner Jan Helge Andersen like skyldig som tingretten på Jæren gjorde i fjor, er han endelig kjent skyldig for å ha stått bak udåden alene. 

Men er den i tvil, skal han frikjennes. 

Da vil det for all fremtid være kjent at Norge ikke klarte å finne ut hvem som drepte og voldtok jentene, og Viggo Kristiansen vil ende opp som rik på erstatning, men fattig på uskyld.

Fem uker

Jan Helge Andersen var 19 år da drapene skjedde, nå er han 44 år. 

Etter at Viggo Kristiansen ble endelig frikjent i 2022, ble Andersen tiltalt for å ha drept begge jentene. 

Han ble i juli i fjor dømt til to års fengsel i en etterskuddsdom, etter at han ble funnet alene skyldig i udåden – basert på Agder lagmannsretts dom fra 2002. 

Han har anket, og Gulating lagmannsrett har satt av fem uker til saken fra 22. april 2025.

Sør-Rogaland tingrett trakk i fjor konsekvensen av slutningen som frikjente Viggo Kristiansen: Mobilbeviset står som i 2002. Det var ikke dekning på åstedet. 

DNA-funn viser ikke at man kan slutte seg til to gjerningsmenn. 

Kronbeviset var den gang troverdigheten til Jan Helge Andersen. Men den er borte i den nye fortellingen – og da forsvinner Kristiansen som dugg for solen.

En ny fortelling

Før frikjennelsen av Viggo Kristiansen, ble saken flyttet fra Agder til Oslo-politiet, så til retten i Jæren i fjor, og nå Bergen i vår. 

At sørlendingene er avskiltet i saken, kan ha bidratt til at mange fortsatt oppfatter at «uansett hva de gjør, så vet vi ikke om de var to om det».

Det er synd saken ikke går i Agder, og det er synd saken ikke blir kringkastet til et større publikum. Da kunne sørlendingene også tatt del i en ny fortelling som utfordrer deres forestilling av Viggo Kristiansen som et monster. 

Uansett dom i juni, blir det vanskelig for kristiansandere å sette to streker under svaret. Som en med god kjennskap til saken sa til meg: 

«Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tro, uansett hva retten nå finner bevist eller ikke.»

Forbløffende likt

Det eneste beviset som virkelig er endret, er betydningen av DNA-funnet:

«Det forhold at man har funnet DNA fra to forskjellige menn er videre et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene», het det i byrettens dom fra 2001.

Den andre måtte nesten blir Kristiansen, siden man fant kjønnshår fra Jan Helge Andersen på stedet. Nye tester ti år senere viste at man ikke kunne legge til grunn at det var to.

Utover DNA er det øvrige bevisbildet forbløffende likt. 

Befolkningen i Kristiansand har fått merke at det som er faktisk sant, og det som rettslig kan legges til grunn for å ilegge skyld og straff, er to forskjellige størrelser. 

Det er stort sett de samme vitner og bevis som nå har fått en ny fortelling.

Forsvarer Tore Hilding Pettersen advarte i 2001 og 2002 mot justismord. Retten kunne hentet de som utførte DNA-analysen i Spania til Norge, i stedet for å takke ja til en privat oversettelse fra en norsk rettsmedisiner, som sa hva hun «trodde hun mente ut fra rapporten», den gangen.

Vitner på video

For første gang i en stor straffesak skal ikke de sentrale vitnene møte personlig. I stedet skal deres ett år gamle vitneforklaring spilles av for retten. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke resultatet. 

Vitnene er ikke bedt om å stå stand by ved telefonene for oppfølgingsspørsmål, slik at Gulating er prisgitt den gamle forklaringen.

Unntaket er Viggo Kristiansen. Selv om både forsvarer og aktorat mente han kunne slippe å dra til Bergen, krever Gulating selv å få muligheten til å spørre ham ut.

Familien til Lena Sløgedal Paulsen har i løpet av det siste året byttet bistandsadvokat, og tror nå at Viggo Kristiansen ikke deltok. Andre oppfatter det ikke slik.

Ekteparets observasjon

Som i fjor er det Svein Holden og Celine Krogh Fornes som skal forsvare Andersen. De har funnet et tidligere ektepar, som mente å ha observert noen som kan ha vært Viggo Kristiansen, 90 meter unna åstedet, rundt 19.15 til 19.20.

– Vi burde oppdaget dette selv før hovedforhandlingen i tingretten, men jeg er glad for at jeg ble gjort kjent med informasjonen slik at dette nå kan legges frem for lagmannsretten, sier Holden.

Han ble kjent med vitnemålet da vitnet Åge Jaktevik kontaktet ham etter tingrettens dom i fjor.

Jaktevik er ikke mer ukjent enn at han og kona ble avhørt, senere intervjuet, samt har skrevet egne innlegg om hva de så, senest i 2017 på nettsiden til Viggo Kristiansens støttespillere.

Snur på flisa

Forklaringen 25 år etter har ingen verdi, men Svein Holden har fått kopi av deres opprinnelige forklaring fra 2000. 

Her heter det at han og hans daværende kone på joggetur så en mann som kunne ligne på Kristiansen, som kikket mot åstedet. 

Jaktevik mener selv hans syn utelukket Kristiansen, fordi han på tidspunktet skulle vært opptatt med drapshandlinger på åstedet.

Nå som alle er enige i telefonbevisene, må Viggo Kristiansen ha vært et godt stykke fra åstedet på tidspunktet for telefonbruk klokken 17.57 og 19.24. 

Det gir et Svein Holden et mulighetsrom på 27 minutter, minus tiden det tar å gå inn og ut av dekningsområdet.

Holden snur på flisa fra Jaktevik, og mener observasjonen viser at Kristiansen kan ha vært i nærheten av åstedet. 

Og hvis hendelsene gikk veldig fort, så er dette mulig, vil Holden prosedere i Gulating lagmannsrett.

Kan bli frikjent

I desember 2023 ble Johny Vassbakk overraskende frikjent for drapet på Birgitte Tengs. 

Selvsamme Gulating lagmannsrett mente politiet hadde etterforsket saken med tunnelsyn, og lagt spekulasjoner til grunn for å felle Vassbakk.

Det kan skje igjen. Frikjennelsen av Kristiansen er ikke til hinder for at retten kan finne at tvilen må komme Andersen til gode, og at aktoratet har hatt sine øyne for tett på målet til å klare å etterforske til gunst for Andersen.

Den kjente joggeobservasjonen fra 19. mai 2000 – som ingen la vekt på den gang – vil neppe endre noe nå.