Debatt
Som samfunn skyter vi oss i foten hvis politiet fratas muligheten til å starte etterforskning i brukerleddet
Rusproblemer handler ikke om å ta skippertak eller lete etter quickfix-løsninger. Mest av alt handler det om alt som gjøres for at barn og unge skal vokse opp og delta i trygge miljøer.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Heldigvis er det en solid skivebom å hevde at narkotikapolitikken i Norge er forfeilet. Faktum er at den står seg godt i sammenlikning med andre land. Det er ingen grunn til å kaste barnet ut med badevannet – men utfordringene er ikke blitt mindre. De er blitt større og krever mer målrettet handling, blant annet for å hindre at ulovlige rusmidler blir lettere tilgjengelig.
En gjør seg noen tanker om hva vi som samfunn stilles overfor når lasten ikke bare er bananer, men også hundretalls kilo kokain. Alvorlige sammenhenger trer fram når tenåringer rekrutteres av kriminelle nettverk og begår væpnede ran.
Utenforskap og kriminalitet fikk oppmerksomhet i perspektivmeldingen som regjeringen la fram i august. Koblinger til organisert kriminalitet og gjengdannelser er åpenbare.
Når regjeringen legger penger på bordet til å bekjempe gjengkriminalitet, så er dette også en del av kampen mot narkotika, men det er nødvendig også å etterspørre en lang rekke andre tiltak i en helhetlig rusreform. Her er noen innspill vi mener er viktige:
- Vi trenger en reform som kan motvirke økt sosial aksept av rusmiddelbruk. Bedre behandlingstilbud monner lite hvis antallet som trenger slik hjelp skal få vokse uhindret.
- Vi forventer en rusreform som forholder seg til vanlige folks bekymring og engasjement. Det er verken et folkekrav eller et flertall for avkriminalisering eller legalisering.
- Vi forventer et nasjonalt forebyggingsprogram som tar ungdom på alvor og bygger en kollektiv avvisning av narkotika.
Lokalsamfunn, barnevern, politi og skoler trenger andre typer reaksjoner enn fengsel og bot for unge som blir eller er rusavhengige. Noen alternativer finnes, men det trengs flere reaksjonsformer som bringer unge tilbake til nærmiljøet.
Foreldre er de beste forebyggerne. Støtt dem i dere rolle, gjerne med effektive foreldreprogram som Sterk&Klar.
Avklar politiets rolle, så vi slipper en ødeleggende offentlig diskusjon om hva som er legitimt politiarbeid. Som samfunn skyter vi oss i foten hvis politiet fratas muligheten til å starte etterforskning i det siste leddet, det vil si brukerleddet. Fjerner en muligheten til å reagere mot handlinger som er og skal være forbudt, så må en forvente at flere vil bryte forbudet.
Straffri besittelse av en viss mengde vil innebære aksept av narkotika, og er etter vår mening det motsatte av forebygging. Terskelverdiene i Solberg-regjeringens forslag til rusreform, (2021), fremsto som et håndslag for at elitebrukerne skulle slippe billig. Det er alt annet enn et viktig hensyn.
Bruk innstillingen fra Rushåndhevingsutvalget. Utvalget har lagt til grunn at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk fortsatt skal være straffbart.
Så er det et viktig unntak: Sanksjoner mot rusavhengige har ingen hensikt. De skal møtes med helsehjelp.
Vi forventer en plan med en bedre sammenheng i behandlingstilbudene, slik at folk ikke går til grunne i ventetida mellom ulike tiltak.
Dette leserinnlegget ble først publisert i Varden.
