«Tillit er avgjørende for politiets legitimitet - men tar vi det på alvor?»

Som ansvarlig for to viktige initiativ i norsk politi – «Rettferdig politi» og «Innbyggerstemmen» – er vi begge svært opptatt av hvordan vi som politi jobber helhetlig, systematisk og metodisk med tillit.

Initiativene henger godt sammen fordi begge har som mål å levere best mulig tjenester til alle deler av befolkningen og samfunnet i stort, samt styrke tilliten og relasjonen mellom innbyggere og politi.

Initiativene kompletterer hverandre – og begge handler om vår evne til å innta utenfra-inn-perspektivet, og evnen til å anstrenge seg for å kunne ta andre perspektiv enn politiets alene.

Vi spør: Er tiden moden for å gjøre tillitsbygging til et eget fag?

Demokratier under press

I en tid preget av usikkerhet og konflikt, er tillit til myndighetene mer viktig enn noen gang. 

Norge står overfor økte sikkerhetstrusler, både nasjonalt og globalt, og vi ser hvordan demokratier i Europa og andre steder i verden blir utfordret.

Det er bare å kaste et kort blikk på nyhetsbildet for å forstå at demokratier slik vi kjenner det i dag er under sterkt press. Tar vi det på alvor? 

Vi glemmer kanskje at demokrati som styreform er en parentes ikke bare i verdenshistorien med også i dagens verdensbilde? 

Hvordan kan vi forvalte demokrati i vårt egen land på en best mulig måte?

Vi mener at vi må ta på alvor at tillit er både limet og bærebjelken i et demokrati. Det er i denne konteksten at tillitens rolle i samfunnet må vurderes, ikke bare som en luksusaktivitet – som vi investerer i når vi har tid til overs, men som en essensiell komponent for samfunnets stabilitet.

Tillit og politiets rolle

Tillit er grunnleggende for at innbyggerne skal følge råd og anbefalinger fra myndighetene under kriser. 

Når befolkningen stoler på sine ledere, er de mer tilbøyelige til å etterkomme regler og lover, noe som igjen gjør det mulig for myndighetene å håndtere store samfunnsutfordringer effektivt.

I en tid der informasjon florerer, og desinformasjon kan spre seg som ild i tørt gress, blir denne tilliten satt på prøve.

Politiet står i frontlinjen når det gjelder opprettholdelse av tillit. Vi er samfunnets eneste maktapparat i fredstid, derfor må tillit forvaltes med omhu. 

Når samfunnet har tillit til politiet, er det lettere å samarbeide om både forebygging og bekjempelse av kriminalitet. 

I et samfunn der politiet oppfattes som allierte snarere enn fiender, er det større sjanse for at innbyggerne deltar i tiltak for å sikre trygghet og sikkerhet for alle.

Tillit er også avgjørende for politiets legitimitet. Uten tillit vil det oppstå motstand og konflikter, noe som igjen vil kunne undergrave demokratiet. 

Politiets autoritet og legitimitet avhenger av befolkningens oppfatning av rettferdighet og upartiskhet.

Høy tillit til politiet fører til mindre bruk av tvangsmidler, sikrer likebehandling og forebygger misbruk av makt. Tillit er derfor en kritisk faktor for å opprettholde ro og orden.

Bygge motstandskraft

I dagens digitale tidsalder og i dagens geopolitiske situasjon kan tilliten til myndighetene blant annet på en effektiv måte undergraves av desinformasjon og falske nyheter.

Trusselaktører søker å skape splid og mistillit ved å sette innbyggerne opp mot hverandre, og befolkningen og myndighetene opp mot hverandre. 

Det er vanskelig for hver enkelt av oss å skille mellom hva som er dokumentert – og hva som er fabrikkert.

Det er derfor kritisk at vi som samfunn utvikler motstandskraft mot slike angrep. En informert befolkning som kan skille mellom fakta og fiksjon, er avgjørende for å opprettholde tilliten.

Hvis politiet mister tilliten fra befolkningen, kan det føre til aktiv motstand, sivil ulydighet og i verste fall sosial uro. 

Det finnes krefter både i og utenfor vårt eget samfunn som ønsker å destabilisere og undergrave demokratiet vårt. Motgiften mot disse utfordringene et sterkt tillitsbånd mellom politiet og innbyggerne.

Det er ikke uten grunn at tillit står nevnt 187 ganger i Totalberedskapskommunsjonens rapport «Nå er det alvor» (NOU 2023:17).

Tillit til myndighetene er en av de viktigste komponentene i en motstandsdyktig befolkning.

Det er heller ikke uten grunn at politiet i sitt høringssvar til rapporten har foreslått å opprette en egen enhet eller tildele noen et ansvar for å kunne opprettholde et sterkt psykologisk forsvar i befolkningen og være med å koordinere innsatsen for styrket motstandskraft i befolkningen.

Det er gledelig å se at Teknologirådet anbefaler det samme i sin ferske rapport «Generativ kunstig intelligens i Norge». 

De har også i likhet med politiet pekt på den svenske «Myndigheten for psykologisk forsvar» som modell for å håndtere og motvirke uønsket informasjonspåvirkning og desinformasjon.

Investere i tillit

Tillit er ikke noe som kan tas for gitt; det må kontinuerlig pleies. Politiet må derfor investere i det vi kan kalle en «tillitskonto» gjennom hver interaksjon med innbyggerne. 

Dette kan bety å være mer lyttende, tilgjengelig og åpen. Hver enkelthendelse har betydning, og vi vet at det er lettere å miste tillit enn å gjenvinne den. 

Tillit bygges i millimeter, men rives i meter.

I en tid med økende utfordringer, er det avgjørende at vi utvikler, beskytter og pleier denne tilliten. Myndighetene, og særlig politiet, har en viktig oppgave i å sørge for at tilliten mellom oss og innbyggerne forblir sterk. 

Det er en oppgave som krever kontinuerlig innsats, men som er avgjørende for å opprettholde våre mest grunnleggende demokratiske verdier.

Vi spør derfor; er tiden moden for å gjøre tillitsbygging til et eget fag i politiet? En helhetlig, systematisk, metodisk tilnærming kan bidra til å sikre at tillit blir en integrert del av politiets arbeid på alle nivåer.

Ved å gjøre tillit til en prioritet, kan politiet styrke sin rolle som en trygghetsskapende institusjon i samfunnet. 

Tillit er limet som binder samfunnet sammen og en bærebjelke for demokratiet vårt.