Politiets viktigste oppgave er forebyggende arbeid. I norsk lov står det:

«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»

Dessverre opplever vi som jobber for og med barn og unge i kommuner og lokalsamfunn i Innlandet at det motsatte skjer. Altfor ofte blir fysisk tilstedeværelse i barnehager, skoler og andre fellesskapsarenaer nedprioritert.

Det er allerede økende ungdomskriminalitet. Vi vet at det testes rusmidler fra stadig yngre alder.

I Norge ser vi en skremmende utvikling i partnervold og i antall partnerdrap. Voldtektsstatistikken øker for hvert år. Gjengkriminalitet er en skummel trend som vi snart vil merke i distriktene, – det er naivt å tro noe annet.

Vi trenger fagkompetansen og erfaringen politiet har. Vi vet hvor viktig tid i relasjoner er for å bygge tillitsforhold. Barn og unge som vil be om hjelp eller råd har lettere for å gå til voksne de allerede kjenner og kjenner seg trygg på. Slik er det også i for barn i møte med polititjenestepersoner. Det er naivt å tro at de får dette tillitsforholdet gjennom at andre voksne forteller de at politiet er der. De må erfare og se det selv.

Jeg mener det bør være lovfestet at politiet skal ha fysisk tilstedeværelse på alle landets ungdomsskoler minst 1 dag i uka. Det bør være lovfestet at politiet skal delta i innsatsteam/skolehelselag og lignende på alle landets skoler. Politiet bør selv være med på utformingen av hvordan de bygger relasjoner til barn og unge best, men bør se verdien av å bli kjent med de.

Politiet må inn på skolene som en fysisk del av laget rundt barnet, og ikke bare i teorien og fine fraser.

Forebyggende arbeid er politikk vi i Kvinnenettverket i Innlandet Arbeiderparti er opptatt av. Vi vil fortsette å fokusere på dette for å sikre barn og ungdoms trygghet i oppvekst over i hele landet. 

Leserinnlegget ble først publisert i Gudbrandsdølen Dagningen.