Kronikk
«Vi har gradvis tvilt oss fram til at generell bevæpning er det rette. Nå er vi ikke lenger i tvil.»
Verden endrer seg. Det gjør den også her i Sør-Vest politidistrikt. Derfor har vi begge snudd i synet på bevæpning.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det var en gang et land. Det var et land som ikke var rammet av terrorhandlinger eller terrortrusler. Multikriminelle internasjonale nettverk var heller ikke særlig aktuelle.
Det var riktignok risiko knyttet til våpen, men ikke høyere enn at vi hadde et ubevæpnet politi, til tross for at de fleste andre hadde et bevæpnet politi.
Det var i dette annerledes-landet vi begge kom inn i etaten. Vi har begge, i flere tiår, ment at politiet ikke bør ha generell bevæpning. Det har egentlig vært noe vi har vært ganske så stolte over ved etaten vår.
Men nå er Norge annerledes enn det en gang var.
Flere grunner til å snu
Vi har gradvis tvilt oss fram til at generell bevæpning er det rette. Nå er vi ikke lenger i tvil.
Samfunnet har utviklet seg slik at politiet i større grad må være forberedt på å gi øyeblikkelig respons på svært alvorlige situasjoner, uten forvarsel.
Det er flere konkrete grunner til at samfunnet er endret og at vi har snudd.
Generell bevæpning er nødvendig både for at politimenn- og kvinner selv skal føle seg trygge på jobb, men selvsagt også for å ta vare på tryggheten i samfunnet.
Det er flere konkrete grunner til at samfunnet er endret og at vi har snudd.
Terror. Det første er terrortrusselen. Det mest ekstreme eksempelet er 22.juli 2011. Men angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 og 25.juni 2022 mot Pride, er dødelige eksempler på at terrortrusselen ikke bare er noe som hører hjemme i utenriksspaltene.
I slike situasjoner er det åpenbart at politiet må ha våpen tilgjengelig.
Våpen-tilvenning. Folk er dessuten blitt vant til å se at politiet bærer våpen. Bare siden 2014 har politiet vært bevæpnet i totalt over tre sammenhengende år på grunn av den økte trusselfaren. Det «sivile preget» til norsk politi er, slik vi ser det, ikke endret.
Vi ser ikke at det har svekket tilliten til politiet. Kanskje tvert imot.
Vi må huske at politiet har handleplikt. Vi går inn i situasjoner som andre løper ut fra.
Bevæpnede kriminelle. Før var det et gyldig argument at politiet bidro til å eskalere situasjonen hvis vi innførte permanent bevæpning. Ettersom mange kriminelle allerede er bevæpnet, gjelder ikke det lenger.
Vi må huske at politiet har handleplikt. Vi går inn i situasjoner som andre løper ut fra.
Psykisk helse. Det er også utfordringer knyttet til personer som er alvorlig psykisk syke, og der situasjoner viser seg svært farlige. Dette er en faktor som har bidratt til økt utrygghet og uforutsigbarhet.
I vårt distrikt har vi hatt flere alvorlige hendelser de seneste årene der det har vært nødvendig for politiet å bruke våpen.
Dale-saken (2020), gisselsituasjonen i Kiellandsmyra (2023) og Klepp-saken i romjulen i fjor, er hver for seg dramatiske påminnelser om behovet for rask tilgang til våpen.
Sakene illustrerer at det er en endret verden i gatene for våre folk. Det finnes også langt flere mindre alvorlige eksempler enn folk flest – og politikere – er klar over.
Også et etisk spørsmål
Slik samfunnet har utviklet seg, mener vi debatten er viktig. Landsmøte-våren er rett rundt hjørnet, og nå muligheten for at partiene kan ta diskusjonen.
Når vi ikke skriver mer om Klepp-saken, er det fordi vi vil vise respekt for både etterforskningen og evalueringen av saken.
Saken reiser også etiske og verdipolitiske spørsmål. Også disse taler etter vårt syn for bevæpning.
Dette er ikke bare et politifaglig spørsmål.
Saken reiser også etiske og verdipolitiske spørsmål. Også disse taler etter vårt syn for bevæpning.
De etiske handler om at vi som politi skal kunne beskytte borgerne med de midlene vi har til rådighet. Det er etter vår mening uetisk å ikke gjøre hva vi kan for det.
Politiet er på jobb for befolkningens trygghet, og må i ytterste konsekvens – slik vi dessverre har erfaring med – ta liv for å beskytte andre medmennesker.
Det er alvorlig, og vi mener at et verdibasert samfunn må gi politifolkene som har påtatt seg slike oppgaver det de trenger for å kunne yte umiddelbar respons på livsfarlige angrep.
De som skal passe på oss, må selv være trygge – og føle seg trygge.
