Kronikk
«Vold i nære relasjoner: Åpent brev til justisministeren»
I fjor gjennomgikk jeg kalenderen min for 2023. Den viste at jeg hadde brukt over 200 timer på straffesaken, der min eksmann står tiltalt for vold. I tillegg kommer de uttallelige timene med tankevirksomhet rundt saken.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det er ikke alle som kan skrive gode rapporter, e-poster til bistandsadvokaten eller gjøre seg kjent med rettighetene sine eller innhente ny informasjon.
Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak. Det er et alvorlig samfunnsproblem.
Hvis regjeringen mener de tar vold i nære relasjoner på alvor, så lurer jeg på når vi da skal få en voldskoordinator i alle kommunene på plass?
Den jobben voldskoordinatoren skal gjøre, den gjør Oslo krisesenter nå, blant annet med bosituasjon etter at man er ferdig med oppholdet på krisesenteret og sikkerhetstiltak med fysiske, psykiske og praktiske spørsmål.
Jeg reagerer også på at det tok lang tid fra saken var ferdig etterforsket til Statsadvokaten tok en avgjørelse på om saken skulle henlegges eller ikke.
En ting som kjennetegner disse familievoldssakene er at de er tidkrevende, men jeg hadde ikke forventet at flaskehalsen het statsadvokaten.
Her lå saken min i cirka et halvt år.
Lave straffer
Jeg vil også trekke frem at gjennomsnittsstraffen for vold i nære relasjoner er lav. Den er bare på 5,5 måneder i fengsel.
Hvorfor bruker ikke dommerne hele strafferammen, som er på opptil 15 år?
Da er det nærmest straffefritt å begå vold i nære relasjoner. Hadde jeg kunnet stille justisministeren et spørsmål, er det hvorfor bruker ikke dommerne hele strafferammen, som er på opptil 15 år?
En annen ting jeg hadde spurt om er hvorfor det er strafferabatt i saker om mishandling i nære relasjoner?
Bruker politiet mer en ett år på etterforskningen, så får voldsutøver strafferabatt. Jeg skulle gjerne ha avskaffet det fullstendig.
Jeg har også systemkritikk hva gjelder besøksforbud. Min eksmann har fått besøksforbud, men hver gang dette skal fornyes så har jeg fått beskjed bare timer før det går ut.
Jeg er full av angst og sitter med mobilen limt fast til hånden og klarer ikke å gå på jobb.
Det er ikke spesielt ivaretagende for meg. Jeg er full av angst og sitter med mobilen limt fast til hånden og klarer ikke å gå på jobb.
Denne vurderingen burde komme kanskje en uke før det går ut, slik at man har tid nok til å ta sine forhåndsregler, som å klage eller lage en fluktplan.
Jeg skulle ønske det var et bedre system for oss.
Det har vært en påkjenning, for å si det mildt. Dette skjedde hver 3. måned før saken havnet på statsadvokatens bord.
Samvær med barna
Jeg mener også at dommerne i straffesaken samtidig burde ta stilling til om voldsutøver er skikket til å ha samvær med barna.
Det ville vært prosessøkonomisk. For da slipper man å ha enda en runde i retten, som jo også er en påkjenning for voldsofrene.
Jeg synes det er retraumatiserende hver gang jeg må forholde meg til eksmannen min. Og når du har en forelder som er voldsdømt, hva er det som gjør at man kan fortsette å ha foreldreansvaret for barna da?
Barnevernet sier det kan være like skadelig for et barn å være vitne til vold, som hvis man blir utsatt for det.
Barnevernet sier det kan være like skadelig for et barn å være vitne til vold, som hvis man blir utsatt for det.
Slik det er i dag så starter en voldsutøver med blanke ark etter endt soning. Jeg skulle bare ønske at det var slik for voldsutsatte også.
Jeg vil også trekke frem at en sivil barnefordelingssak fort kan koste over 200.000 kroner.
Omvendt voldsalarm
Jeg vil også ta til orde for at det i langt større grad burde være voldsutøver som bærer voldsalarm. Hvorfor skal jeg bære ansvaret og få min frihet avgrenset?
Hvorfor kan ikke voldsutøveren få det tilbudet med omvendt voldsalarm.
Det finnes mange eksempler på kvinner som har blitt drept av sin partner mens de har hatt voldsalarm. Til sammenligning er det null drap begått av voldsutøveren som bærer en omvendt voldsalarm.
Det siste punktet jeg ønsker å få svar på er hvorfor reglene for skilsmisse i Norge er så rigide, langtekte og autoritære?
Som voldsutsatt ble jeg overrasket over at reglene for å skilles var like for oss som har blitt utsatt for vold som for resten av befolkningen.
Som voldsutsatt ble jeg overrasket over at reglene for å skilles var like for oss som har blitt utsatt for vold som for resten av befolkningen.
Jeg måtte være separert i et år før jeg fikk søke om å skilles. Hele veien har min eksmann fått muligheten til å klage og gjort seg utilgjengelig for offentlige myndigheter.
Hvorfor har han mulighet til å klage på en separasjon/skilsmisse når ekteskap er frivillig i Norge?
Jeg mener at det burde finnes et hurtigspor for skilsmisse i saker hvor en av partene blir utsatt for vold.
Jeg følte nesten at Statsforvalteren oppfordret meg til gå tilbake til min eksmann, og det kan ikke være intensjonen med ekteskapsloven.
Kvinnens eksmann er helt uenig i hennes fremstilling og han erkjenner ikke straffeskyld, opplyser hans forsvarer.
Les også intervjuet med kvinnen her.
