Organisert kriminalitet: Statsadvokatene slår alarm

Rogaland Statsadvokatembeter er bekymret for de geografiske driftsenhetenes (GDE) kapasitet til å hamle opp med den organiserte kriminaliteten i Sør-Vest politidistrikt. Det kommer frem i en inspeksjonsrapport som ble publisert tidligere i år. Rapporten kommer i forbindelse med statsadvokatembetets årlige tilsyn med politidistriktet, som i år var viet til deres innsats mot organisert kriminalitet.

Det er Seksjon for organisert kriminalitet (org.krim), og politidistriktets fem GDE-er, som bekjemper kriminalitetsformen.

– Overordnet er konklusjonen at det gjøres mye bra politiarbeid. Særlig ved seksjonen for org.krim, som fremstår som kompetent og dedikert innenfor sitt ansvarsområde. Men kapasitetsmessig er det store utfordringer her i Sør-Vest politidistrikt. Man rekker rett og slett ikke over, sier statsadvokat Oddbjørn Søreide ved Rogaland statsadvokatembeter.

Han er en av de tre statsadvokatene som har gjennomført inspeksjonen, som også viser at GDE-ene har en lang vei å gå.

– Situasjonen med GDE-ene er bekymringsfull. Her har man utfordringer både på kompetanse og kapasitet, og det gjelder både på etterforsknings- og etterretningsbiten, sier han.

For å kartlegge innsatsen har statsadvokatene gjennomgått 52 påtaleavgjorte og grove narkotikalovbrudd, registrert i perioden juni 2019 til juni 2020. Statsadvokatens fokus var særlig rettet mot politiets håndtering av de organiserte elementene i saken, sett opp mot bakmenn og mottakerledd.

I tillegg ble gjennomført en rekke intervjuer med etterforskere, etterforskingsledere, jurister, spanere og ledelse både ved Seksjon for org.krim og GDE-ene.

«Oppsummert vil statsadvokaten […] konkludere med det er grunn til bekymring for GDE-enes håndtering av narkotikasakene og manglende fokus på organisert kriminalitet. Det skyldes systemiske svakheter som ikke kan endres over natten. Nøkkelord her er ressursbruk, prioritering, kompetanse og rekruttering. En vellykket straffesaksbehandling er avhengig av god etterforsking, som igjen avhenger av kompetansen, kvaliteten og kapasiteten til den enkelte etterforskingsavdeling», er konklusjonen i rapporten.

Det understrekes samtidig at organisert kriminalitet er et av de prioriterte saksfeltene fra riksadvokaten, og at det derfor er særlig viktig at innsatsen til politidistriktet har høy kvalitet og blir gitt den nødvendige prioriteten.

Ressursene vris bort

Det som skiller organisert kriminalitet fra annen kriminalitet, er at disse sakene typisk er politiinitierte. Det innebærer at det er politiet selv som iverksetter etterforskingen av sakene, som ofte avdekkes gjennom omfattende og grundige undersøkelser og etterretningsvirksomhet. For politiet er det viktig å innrette sin aktivitet mot miljøene som utgjør den største trusselen mot samfunnsstrukturene.

Et dypdykk i inspeksjonsrapporten viser derimot at pilen peker nedover for antallet narkotikasaker i Sør-Vest politidistrikt. Særlig gjelder det saker med «betydelig mengde».

Selv om årsaken til nedgangen er sammensatte, avvises det i rapporten at det skyldes mindre narkotika i samfunnet. Det trekkes fram at noe av forklaringen kan ligge i hvordan narkotikaomsetningen foregår i dag, sammenliknet med for bare noen år siden. Det gjør det vanskeligere å oppdage den straffbare virksomheten.

En annen mulig forklaring er omorganiseringen av politidistriktet, hvor de lokale narkotikamiljøene som bedrev oppsøkende virksomhet er lagt ned.

Statsadvokatenes hovedinntrykk er at GDE-ene i all hovedsak har blitt en reaktiv etterforskingsseksjon i narkotikasakene.

«Sakene starter normalt ved at det tilfeldig eller basert på kildeopplysninger foretas et beslag av narkotika med tilhørende pågripelse av personen som kan knyttes til stoffet. Etterforskingen som foretas har fokus på å knytte vedkommende person til beslaget. Det etterforskes i liten grad proaktivt opp mot bakmenn eller mottakere av stoffet, med enkelte unntak som synes å følge av dedikerte etterforskere med interesse for saksfeltet», avdekkes det i rapporten.

Det hele illustreres med et eksempel fra et beslag av cirka 300 gram amfetamin, i en postforsendelse fra utlandet til en navngitt person i distriktet. Selv om vedkommende ble avhørt som mistenkt, ble ingen tvangsmidler benyttet, og saken ble senere henlagt etter bevisets stilling.

«Årsakene til dette synes primært å knytte seg til manglende kapasitet og kompetanse. Seksjonene har et stort sakspress og andre prioriterte hastesaker krever mye ressurser», skriver statsadvokaten videre.

Narkotikasakene må rett og slett vike for andre prioriterte sakstyper. Det pekes særlig på det politiske fokuset på sedelighetssaker og seksuelle overgrep mot barn, som har vridd ressursene bort fra sakene som gjelder organisert kriminalitet.

«Det ble under intervjuene formidlet et inntrykk av at beslag av narkotika, som tidligere ble møtt med annerkjennelse og begeistring i organisasjonen, nå ble sett på som et problem og en belastning, som måtte håndteres innenfor stramme rammer», skriver statsadvokatene videre.

LES OGSÅ: Skjult metodebruk må i noen sammenhenger kunne trumfe det optimale personvern

Unge uten erfaring

GDE-ene lider også under manglende etterforskings- og fagmiljø, mens mantraet om «mer politi i gatene» går på bekostning av politiets etterforskingskraft. I inspeksjonsrapporten vises det til at mange av etterforskerne og påtalejuristene er unge, med lite erfaring og uten spesialkompetanse.

Det meldes i tillegg om høy utskiftning av medarbeidere, både jurister og etterforskere.

«Etterforskere søker seg til ordenseksjonen, og ressurspersoner rekrutteres inn til de funksjonelle enhetene. Det gir følgelig lite kontinuitet og gjør det vanskelig å bygge sterke fagmiljøer», avdekker inspeksjonen videre.

Den betydelige og uheldig høye turnoveren av medarbeidere «gir stadig nye og uerfarne etterforskere og tilsvarende gjelder for påtale».

Når utskiftingen av medarbeidere er så høy, blir det også vanskelig å sikre og utvikle den nødvendige kompetansen, samtidig som det naturlig nok tar tid og ressurser å bygge ferdigheter fra grunnivå.

«Etterforskere vet rett og slett ikke hvordan sakene skal håndteres, og uerfaren påtaleansvarlig forsterker usikkerheten», kommer det frem i rapporten.

Dette, i kombinasjon med en svært stor arbeidsbelastning, gjør arbeidsmiljøet krevende, mens kompetanseutviklingen lider under dette. Det vises også til at det ikke rent sjeldent skjer at en uerfaren etterforsker blitt sittende alene med oppfølgingen av vanskelige saker, noe som igjen har vært negativt for kvaliteten på arbeidet og demotiverende for miljøet. Ikke overraskende peker statsadvokatene på at mulighetene for kompetanseutvikling for ansatte på GDE ikke er gode nok.

Den unisone tilbakemeldingen intervjuobjektene ga statsadvokatene viser også at det er betydelige utfordringer med å sikre, bevare og utvikle den nødvendige kompetansen.

«Kompetanseutfordringene er gjennomgripende i karakter, og omfatter grunnleggende etterforsking og bevissikring generelt, så vel som etterforsking opp mot organisert kriminalitet spesielt, herunder også metode. Internasjonal etterforsking og komplisert digital etterforsking krever betydelig kompetansestøtte utenom enhet. Det svikter på et grunnleggende ferdighetsnivå», mener statsadvokatene.

Det vises til at kompetanse til å foreta telefontapping eller sikring, gjennomgang og analyse av databeslag, som er vanlig i denne type saker, i stor grad er personavhengig. Den grunnleggende forståelsen av hva som er rettsrelevante fakta i den aktuelle sakstypen skal også være fraværende. I sum bidrar den manglende kunnskapen og ferdighetene til dårlig ressursutnyttelse.

«Selv om det er knyttet etterretningsressurser til hvert GDE, kan ikke disse dekke opp kompetansegapet. Det pekes også på at det ikke er noen som har det faglige ansvaret for saker med potensielt organisert tilsnitt i GDE-ene», heter det videre.

LES OGSÅ: Odd Reidar Humlegård: - Lokal tilstedeværelse er ikke nok når mye av kriminaliteten kommer fra et annet kontinent

Infoen strupes

Noe som har forsterket kompetanseutfordringene på GDE-ene, er at de lokale kompetansemiljøene som jobbet opp mot organisert kriminalitet, forsvant. Etter politireformen ble nemlig de lokale nark-uro- og vinningsavsnittene i politidistriktet lagt ned, og tilsvarende miljøer har ikke reetablert seg.

Et annet bekymringsfullt trekk som kommer i kjølvannet av at de lokale kompetansemiljøene er borte, er at informasjonsstrømmen i narkotikasakene har minsket etter omorganiseringen.

«Det er vist til at innhentingsfasen ble svekket etter at de lokale nark-uro seksjonene ble lagt ned, og at politipatruljene i større grad er bundet opp til beredskap. Videre er det opplyst at spanerne i større grad er styrt etter bestillinger, og informasjonsbehandlingen krever mer dokumentasjon, som binder opp tid til kontorarbeid. Sistnevnte gjelder også for de lokale etterretningskontaktene som kun jobber med strategisk etterretning», skriver statsadvokatene videre.

Den høye turnoveren av etterforskere i distriktene gjør ikke saken noe bedre, og medfører at evnen til gjenkjenning og forståelse for hva man ser svekkes. Konsekvensen, pekes det på i rapporten, er mindre oppsøkende virksomhet i miljøene, som igjen medfører mindre flyt av informasjon og et svekket etterretningsbilde.

I disse tider blir narkotika også distribuert gjennom digitale plattformer, lukkede og krypterte apper og sosiale medier.

«Politiet har ikke tilstrekkelig tilstedeværelse på digitale plattformer, og etterforskingen av saker som inneholder slike elementer er tilsvarende krevende. Videre er det meldt om at systemet for å tappe telefoner/foreta utlistinger oppleves som tungvint og tidkrevende. Det er mangel på både kompetanse og utstyr til å utføre denne type operasjoner», heter det i rapporten.

LES OGSÅ: Ny rapport: Politifolk vegrer seg for å ransake

Må styrke ledelsen

Det er med bekymring at statsadvokaten konstaterer at politiet mottar mindre in- formasjon om kriminelle miljøer enn tidligere.

«Informasjonstapet svekker utvilsomt politiets evne til å utvikle Org.krim sakene videre til bakmenn og mottakere, noe som er helt avgjørende ved denne type «offerløs» kriminalitet», heter det videre i rapporten.

Men det er ikke det eneste statsadvokaten er bekymret for. For selv om statsadvokaten har forståelse for at dette er krevende etterforsking, trekkes det frem at GDE-ene også har en plikt til å prioritere innenfor de rammene som foreligger.

«Når det avdekkes at det i det alt vesentlige ikke foretas slik etterforsking, må en kunne stille spørsmål om ledelsen har foretatt de riktige vurderingene av ressurssituasjonen, og de muligheter og begrensninger som foreligger. En kan vanskelig se at ressurssituasjonen er så anstrengt at alle saker ikke kan etterforskes med et større fokus på de organiserte og profesjonelle sidene av sakene», trekkes det videre frem.

Avslutningsvis oppfordrer statsadvokatene politidistriktet til å styrke den generelle kompetansen og ikke minst innen etterforskingsledelse på GDE-ene.

«Det bør tilstrebes å gi etterforskere gode utviklingsmuligheter, som sammen med andre tiltak søker å bevare kompetanse gjennom å sikre kontinuitet og stabilitet. Dette vil være utfordrende. I hvert fall bør det tilstrebes å etablere en stabil kjerne av medarbeidere og et fagmiljø. Det er et funn ved inspeksjonen at flere saker ikke etterforskes opp mot sitt potensiale grunnet manglende kompetanse».

– Flinke etterforskere

Politiforum har forelagt en rekke spørsmål til Sør-Vest politidistrikt. I en samlet e-post svarer både politimester Hans Vik, leder for felles enhet for etterretning og etterforskning, Thor Magne Løge, og leder for felles enhet for påtale, Kristin Nord-Varhaug.

Politimesteren skriver at han forstår statsadvokatenes bekymring, og at de må se nærmere på hva de «systemiske svakhetene» går ut på.

– Vi har flinke etterforskere på GDE-ene, men de har mange oppgaver. Det viktigste er at vi klarer å prioritere klokt slik at ikke «alt» prioriteres. Det er ikke enkelt, men vi prøver så godt vi kan, skriver han i e-posten.

Løge viser til at politiet prioriterer og disponerer tilgjengelige ressurser ut fra det totale behovet.

– Selv om antall narkotikasaker har gått ned siden 2016 kan distriktet vise til gode resultater med dagens ressurser i flere organiserte kriminelle miljøer. Herunder i nært samarbeid med flere lands politimyndigheter, Kripos og andre politidistrikter. Arbeidet mot organisert kriminalitet er ikke bare arbeid med narkotikasaker, men også mange saker som gjelder menneskehandel, organisert økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Distriktet har høy kompetanse på skjult etterforskning og åpen etterforskning, skriver Løge.

Videre heter det at de ønsker å arbeide forebyggende opp mot all type kriminalitet, og at de har dedikerte politikontakter ute i alle kommunene, samt forebyggende funksjoner som arbeider oppsøkende i ulike miljøer.

– Alle GDE-ene har egne KUBA-prosjekter (kunnskapsbasert politiarbeid, journ. anm.) som gir mulighet til å sette fokus på de mest prioriterte områdene ved de ulike stedene, fortsetter han.

Løge kommenterer GDE-enes manglende etterforskings- og fagmiljø, høy utskifting av medarbeidere og lav kompetanse, på følgende måte:

– Rekruttering til etterforskningsfaget har over tid vært utfordrende. Vi er derfor svært glade for etterforskningsløftet hvor POD i høst omfordelte 83 millioner til styrking av etterforskningsfeltet, med hovedmål om å styrke og beholde viktig kompetanse i kritiske funksjoner. Vi ser også på hvordan vi rekrutterer personell til distriktet ved ledighet, og jobber aktivt for å identifisere og ansette personell som ønsker seg til etterforskning, fortsetter Løge.

Han sier at GDE-ene har stått i en utfordrende ressurssituasjon over tid, men at de nå skal være tilført flere ressurser – noe som redusere sårbarheten knyttet til kompetanse blant annet i forbindelse med digitalt politiarbeid og økonomisk inndragning.

Nord-Varhaug kommenterer at beslag av narkotika nå blir sett på som et problem slik:

– Det oppleves at det er samfunnsmessige endringer som også treffer dette området. Sentrale føringer fra riksadvokaten er tydelig i en retning av at fokus på brukersaker ikke er ønskelig, og ikke innenfor de prioriterte områdene hvor politiet skal ha fokus, skriver hun.

Avslutningsvis skriver politimester Vik at han ikke kan gi detaljert informasjon om kapasiteter, eller omfanget av bruk av særskilte metoder, men presiserer at politidistriktet er langt unna utradering av dette fagmiljøet.

Redusert kapasitet

Det er imidlerti ikke bare i Sør-Vest politidistrikt at innsatsen mot organisert kriminalitet kritiseres. I Vest politidistrikt har Hordaland og Sogn og Fjordane statsadvokatembeter funnet forhold å rette pekefingeren mot.

I tilsynsrapporten fra statsadvokaten fra oktober i fjor heter det at «det er meget bekymringsfullt at bemanning på etterforskning […] org.krim beskrives som utilstrekkelig til å etablere og forfølge straffesaker politidistriktet har etterretningsgrunnlag eller annen informasjon som tilsier at det er behov for å etablere».

Videre kommer det frem at restansesituasjonen på etterforskningssiden er lavere, dels fordi det startes opp færre egenproduserte saker og at org.krim nå kun trekker de mest alvorlige narkotika-sakene. Bakgrunnen er delvis strammere økonomiske rammer, som har gjort at antallet etterforskere ved blant annet seksjonene har fått redusert kapasitet. Dette for å «kunne opprettholde kapasiteten ved seksjon for etterforsking av drap, grov vold og grove seksuelle overgrep».

Visepolitimester Ane Kvaal i Vest politidistrikt kommenterer forholdene slik:

– Rapportene fra statsadvokaten peker på de samme utfordringene vi her i Vest politidistrikt har sett innen organisert kriminalitet, økonomi- og miljøfeltet. Dette er områder vi har et ønske om å prioritere høyere, men politidistriktet må prioritere og sette inn ressurser innenfor de rammene vi til enhver tid har, sier hun.

Kvaal legger til at det den siste tiden har vært klare føringer om å styrke de geografiske enhetene i politidistriktet.

– Fokuset på økt politibemanning gir oss også lite handlingsrom til å ansette sivile med annen relevant kompetanse innen fagfeltet, som revisorer, dataingeniører, med videre, fortsetter Kvaal.

Hun mener imidlertid at bildet må nyanseres, at kompetansen de har innenfor organisert kriminalitet er attraktiv, og at disse ressursene bidrar på fl ere andre prioriterte kriminalitetsområder.

Heller ikke i Øst politidistrikt går alt på skinner. I desember i fjor skrev Oslo statsadvokatembeter, etter sin inspeksjon av politidistriktet, at «kriminalitetsutviklingen er beskrevet slik at kriminelle miljøer og bakmenn kan etablere seg i distriktet uten å bli etterforsket av GDE (som har sitt fokus på kurerer og eventuelle følge- biler ved grensepasseringer) og først kan risikere politiets oppmerksomhet når det har blitt så «store» at de eventuelt kan bli etterforsket av FEE».

Det har ikke lykkes Politiforum å få kontakt med politimester Ida Melbo Øystese i Øst Politidistrikt.

Jakten på skygger

I oktober ga forfatter Malin Stensønes ut boka «Skyggjakt». Hun hadde da over en lengre periode fått være med på innsiden av politiets kamp mot organisert kriminalitet.

Under utarbeidelsen av boka, fikk Stensønes et unikt innsyn i politiets skjulte arbeidsmetoder og fulgte flere store operasjoner. Som Kripos-aksjonen Hubris, som ifølge forlaget resulterte i «norgeshistoriens største beslag av hasj, samt store mengder amfetamin, kokain, MDMA og opiater», og ledet til at rundt «femti personer pågripes i et trettitalls straffesaker».

– Politiet har veldig gode verktøy for å bekjempe organisert kriminalitet. Lovgivningen knyttet til for eksempel metodebruken i Norge gir mange muligheter. I tillegg har Norge en sterk posisjon i internasjonalt samarbeid, og de siste operasjonene knyttet til de krypterte plattformene viser at Norge er integrert i etterforskningene, sier hun.

Det hun likevel stiller spørsmål ved, er om kapasiteten til å bekjempe denne kriminaliteten er for liten. Også hun ser mot politireformen, hvor et viktig grep var å la andre kriminalitetsområder, som seksuallovbrudd mot barn, få prioritert foran den skjulte metodebruken.

– Det mener jeg er et veldig godt grep. Utfordringen er at den samlede kapasiteten ikke er økt. Det gjør at man i realiteten har redusert den tradisjonelle organiserte kriminalitetsbekjempelsen. Det er alvorlig, fordi organisert kriminalitet angriper kjernen i demokratiet vårt. Organiserte kriminelle nettverk går til angrep på det frie ord, på rettstaten og på politikerne våre, sier hun.

Stensønes trekker frem Mocro-mafiaen i Nederland, som går for å være et av de mest brutale nettverkene i Europa. Lederen står tiltalt for drap på elleve personer. Grupperingen står trolig også bak drapet på nederlandske krimjournalisten Peter Rudolf de Vries, som skulle representere ett av hovedvitnene i en større straffesak mot nettverket. Fra før av var vitnets bror og advokat drept.

– Det er et eksempel som har vist med stor brutalitet hva som skjer hvis organiserte kriminelle grupper ikke stoppes tidlig. Vi har tilsvarende eksempler i Sverige. Dette er land som ligner på vårt. Det viser hvor alvorlig det er hvis ikke vi klarer å prioritere denne type kriminalitet før den vokser seg sterk, for den vokser hvis vi ikke gjør noe med det, advarer hun.

Stensønes sier det må en tydelig politisk snuoperasjon til.

– Alt i politiet er en ressurskamp, men det handler jo også om en forståelse av hva som kreves for å bekjempe denne type kriminalitet. Det handler om et kriminalpolitisk skifte og at den kriminalpolitiske forståelsen må være annerledes enn i dag, avslutter hun.

Hun synes det er et tankekors at mens Økokrim «bare» har i overkant av 170 medarbeidere, har DnB alene 500 ansatte som jobber med hvitvasking og terrorfinansiering.

Analyserer ved årets slutt

Seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet (POD), sier det ikke er naturlig å gå inn i tilbakemeldingene som enkelte politidistrikt har fått. Men han sier at POD tar funnene til seg, og har tett dialog med politidistriktene gjennom året om hvordan de skal ivareta sin totale portefølje best mulig. Han understreker at organisert kriminalitet dreier seg om mye mer enn bare narkotikasaker.

– Innsatsen mot organisert kriminalitet er ment å være kunnskapsbasert og basere seg på god etterretning. Det har vært store endringer i norsk politi i de senere årene, med etablering av like politidistrikter med etterretning som en av seks prioriterte funksjoner, og med en mer strukturert tilnærming til etterretningsproduksjon. Formålet er å kunne tilrettelegge for bedre innsats, sier han.

– Samtidig kan vi være tydelige på at vi ønsker økt fokus på proaktiv innsats mot organisert kriminalitet, fordi vi mener at det som andre prioriterte områder har en naturlig plass i det man kan kalle en sunn totalportefølje eller god total innsats i politi-Norge, fortsetter han.

Ifølge Kripos' narkotikastatistikk har det vært en nedgang i både foreleggsaker og alvorligere narkotikasaker. Det ble i første halvår 2021 registrert 9286 narkotikasaker, som sammenlignet med perioden 2017-2019 er en reduksjon på rundt 25 prosent.

– Vi registrerer at det er en nedgang i tallene over år, og vi ser også at det er en synkende tendens i 2021. Vi ser det som naturlig at vi ved årets slutt analyserer tallene nærmere for å finne ut mer om utviklingen, sier han.

Løkenflaen legger til at flere forhold kan ha påvirket tallene de siste årene, og det siste året spesielt, i tillegg til korona.

– Rapporter fra statsadvokaten peker på at riksadvokatens brev fra 9. april i år kan ha blitt oppfattet som en innskjerping av praksis. Vi er også kjent med at politidistrikter har tatt kontakt med riksadvokaten for å orientere om usikkerhet hos tjenestepersoner rundt praksis. I hvor stor grad dette kan ha påvirket tallene vet vi ikke, men det kan være rimelig å anta at dette også har hatt en innvirkning på tallene, fortsetter han.

Løkenflaen sier det foregår i dag et arbeid med å utarbeide opplæringsmateriale for å tydeliggjøre gjeldende praksis.

– Deler av dette er allerede delt med etaten. Forhåpentligvis vil dette bidra til å ta ned noe av usikkerheten som kan ha oppstått den siste tiden. Arbeidet utføres i regi av politimestrene i Innlandet, Oslo og Vest politidistrikt, på vegne av distrikter og relevante særorgan, avslutter han.

LES OGSÅ: Bekymret etter ransakings-føringer: - Sentrale bevis kan gå tapt