Hylles for å stå frem

I begynnelsen av februar vant politiførstebetjent Marius Ulekleiv i Øst politidistrikt, Politiforums Ærespris 2022 for sin åpenhet om psykisk helse.

Gjennom artikkelen «Store gutter gråter ikke» fortalte han i fjor om sin kamp mot angst, depresjon og utbrenthet.

– Jeg føler at historien min har blitt tatt imot med vidåpne armer, takknemlighet og omsorg. Det gjør meg så glad og trygg på det jeg har alltid har visst, nemlig at politiet tar virkelig godt vare på hverandre og at det er plass til hele mennesket, sier Ulekleiv.

Selv om han hadde tenkt nøye gjennom å gå ut offentlig på forhånd, så ante han ikke at tilbakemeldingene ville bli så fine og sterke.

– Det fineste med det her er å se at det betyr så mye for så mange og at det hjelper mange andre. Det er helt fantastisk, fortsetter han.

I juryens begrunnelse for å gi Æresprisen til politiførstebetjenten heter det: «I en etat som fortsatt er preget av tradisjonelle, maskuline verdier, har det enorm betydning når en av de aller tøffeste politimennene lar maska falle og viser fram en sårbarhet som alle kan kjenne seg igjen i. Fortsatt er det dessverre slik at mange i etaten, kanskje spesielt menn, stenger psykiske problemer og vonde følelser inne. Denne innestengtheten kan ta liv. I dette perspektivet har Ulekleivs åpenhet i ytterste konsekvens bidratt til å redde liv».

Men det er ikke bare juryen som hyller Ulekleivs åpenhet. Det gjør også fagmiljøet, som mener han bidrar til å normalisere det å slite psykisk.

Særlig som mann, i politiet.

– Det har stor verdi at Ulekleiv åpenhjertig forteller om sine opplevelser med angst og depresjon. Vi ser at psykisk helse fortsatt er noe som er vanskelig å være åpen om, særlig for menn, sier president Håkon Kongsrud Skard i Psykologforeningen.

Han trekker frem at selv om menn er overrepresentert både når det kommer til selvmord og rusproblemer, er det fortsatt langt flere kvinner som søker psykisk helsehjelp.

– Ulekleiv er med på å normalisere psykiske vansker for alle som jobber innen politiyrket, ved å gi et ansikt til psykiske utfordringer.

Han viser at man både kan være sterk og sårbar på samme tid.

– Det er ekstra viktig i et yrke som politi. Mange mennesker møter på psykisk uhelse i løpet av livet sitt, og mer åpenhet er positivt, sier han.

Bygger ned stigma

Lars Lien, leder for Norsk psykiatrisk forening, peker på at historien til Ulekleiv er med på å bygge ned stigma knyttet til det å ha problemer.

– Vi ser at det har blitt veldig populært blant jenter, særlig influensere, å stå frem med psykiske problemer, men det er ikke så vanlig at menn i hans alder og posisjon gjør det. Det er ikke så ofte vi ser, sier han.

Lien trekker paralleller til da daværende statsminister Kjell-Magne Bondevik sto frem og fortalte om sine psykiske plager.

– Det hadde betydning i Norge, men særlig internasjonalt. Ingen statsministere, spesielt i østlige eller afrikanske land, turte stå frem med sine psykiske plager. Det hadde Bondevik en stor innvirkning på. Bondeviks rådgivere mente han burde si at han hadde influensa. Det er en sterk historie, som sier mye om stigmaet rundt menn og psykisk helse, fortsetter han.

Lien mener vi må se til evolusjonen for å finne svar på hvorfor det er så vanskelig for menn å snakke om problemer.

– Menns oppgave har tradisjonelt vært å sørge for mat på bordet og beskyttelse til familien. Mens kvinner har hatt et større omsorgsgen, rent biologisk. Jeg tror også det i utgangspunktet har vært lite åpenhet blant menn, samtidig som menn ikke har så mange ord på følelser som det kvinner har. Menn har ofte mer somatiske plager, fordi det er enklere å kunne si det, enn å si at det er angst eller depresjon. Mange menn bruker rusmidler for å døyve det hele og slippe å snakke om problemene sine, sier han.

Topper statistikken

Generalsekretær Linda Berg-Heggelund i Mental Helse, sier de er glad for alle historier som bidrar til økt forståelse for psykisk helse.

Et av medlemsorganisasjonens mål er nettopp at psykisk helse skal være like lett å prate om som fysisk helse.

– Vi ser særlig i mannsdominerte yrker, hvor man forventer en røffhet og tøffhet, at åpenhet er mye vanskeligere enn i andre yrker. Men vi vet også at det er like stor grad av psykisk uhelse i disse yrkene, som i de andre, sier hun.

Også Berg-Heggelund tror Ulekleivs historie får ringvirkninger i politiet.

– Det at man står frem og sier at man har hatt perioder eller tidvis sliter, bidrar til at andre som sitter inne med lignende «hemmeligheter» tør være mer åpne om at livet ikke alltid er like enkelt å håndtere, og at det både er opp- og nedturer, fortsetter hun.

Nettopp fordi det å være åpen kan være så vanskelig, gir Mental Helse ut Åpenhetsprisen hvert år, i sammenheng med verdensdagen for psykisk helse.

– Vi er opptatt å trekke frem de som tør å være åpne og som er gode forbilder. Rett og slett for å minimalisere stigmaet og tabuene rundt denne tematikken. Hvis du tar skrittet videre, så står menn for den største delen av selvmordsstatistikken. Vi vet i tillegg at flesteparten av dem ikke har vært i kontakt med hjelpeapparatet, fortsetter hun.

Dette sier noe om det stigmaet som kanskje særlig menn opplever å være i, mener Berg-Heggelund.

– Og som gjør at de ikke åpner seg før ting blir så mørkt at de ikke orker å leve lenger. Så det er kjempeviktig at Ulekleiv står frem med sin historie. Det er også kjempeviktig at politiet har en som ønsker å stå frem og fortelle sin historie om alt fra depresjon til utbrenthet. For det er jo noe som kan skje i alle samfunnslag. Jeg regner med at det sitter mange innad i politiet, som har de samme utfordringene, fortsetter hun.

Generalsekretæren tror bakgrunnen for at det er enklere å snakke om idrettsskader enn at hodet er fullt, stammer fra hvordan man ser på det å mestre livet.

– Er du med i fotballkamp og får en kneskade så er det noe som ligger utenfor deg som menneske. Det er fortsatt en del personer som tror psykiske helseutfordringer handler om at man ikke er robust nok, eller at man ikke klarer å håndtere livets opp- og nedturer. Det er dessuten dessverre mange som får høre at det bare er å ta seg sammen, men det er akkurat dét det ikke er. Det paradoksale er at hoveddelen av oss, en eller annen gang i løpet av livet, skal oppleve en psykisk helseutfordring, som angst, utbrenthet, depresjoner, eller andre former, fortsetter hun.

Berg-Heggelund legger til at psykiske helseutfordringer også er usynlige, og vanskelig å oppdage hvis ikke personen fremstår nedstemt eller sier noe om det selv.

– Er man bekymret for noen, er det veldig viktig å spørre hvordan den andre har det, og være tydelig på at man spør fordi man bryr seg. Det er jo ikke farlig å spørre om noen har det vanskelig. Det er jo omsorg. Alle kan være medmennesker, sier hun.

Invitert til Stortinget

Også på Stortinget har de fått med seg saken. Etter at det ble kjent at det var Ulekleiv som stakk av med Æresprisen, valgte Høyres justisfraksjon å sende ham en blomsterbukett med gratulasjoner.

– Prisen var veldig fortjent, og historien hans gjorde sterkt inntrykk og beveget oss. Det er et tema som er krevende å snakke om, og spesielt for politifolk som ofte fremstår som tøffe folk. Da koster det kanskje mye å gå ut med en sånn historie, sier Høyres justispolitiske talsperson, Sveinung Stensland.

De har også invitert Ulekleiv til Stortinget senere i år.

Stensland har i tidligere intervjuer snakket om at alle har en indre demon.

– Alle har sitt, og derfor er det godt å se at noen er åpne. Psykisk helse er personlig og krevende å snakke om. Da er det viktig at noen våger. Det er sånn vi som samfunn og politiet som arbeidsplass, kan utvikle seg i riktig retning, sier han.

Kontakt tok også politidirektør Benedicte Bjørnland etter å ha lest saken.

– Marius Ulekleivs historie gjorde sterkt inntrykk. Så sterkt at jeg tok kontakt da artikkelen sto på trykk og takket for at han åpnet opp om et følsomt tema og fortalte sin historie, sier hun.

Bjørnland tror at politiansatte i situasjoner hvor man opplever utfordringer med psykisk helse, kan kjenne seg ekstra utsatt for både ensomhet og nederlagsfølelse.

– Siden vi som bærer uniform er forventet å fremstå som sterke og usårlige. Men både store gutter og jenter gråter av og til. Og alle kan på et tidspunkt i livet bli nedbrutt og få behov for å søke hjelp. Jeg ønsker at det skal være en åpenhet i politiet om psykisk helse. Derfor er historien til Ulekleiv så viktig, sier Bjørnland.

Takkes for mot

Hovedverneombud i politietaten, Audun Buseth, takker Ulekleiv for hans mot og åpenhet om egne utfordringer.

– Det er en viktig påminnelse og normalisering av å ha personlige utfordringer. Jeg tror det er til stor hjelp for andre som har det vanskelig, og viser at politiet må fokusere på psykososialt arbeidsmiljø i etaten, sier han.

Buseth trekker frem at enkelt historier som denne viser at det er behov for det.

– Jeg er redd vi har store mørketall selv om psykososialt arbeidsmiljø er på dagsorden og en del av politiets systematiske HMS-arbeid. Politiets samfunnsoppdrag kan være krevende. I en travel hverdag med mye fokus på effektivitet og resultater kan handlingsrommet for å sikre god psykisk helse bli redusert. Kunnskap, oppmerksomhet og mulighet for tilrettelegging ved behov er viktige faktorer for å lykkes, fortsetter han.

Buseth har i mange sammenhenger savnet mer fokus på hvordan medarbeiderne har det på jobb.

– Organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet har stor betydning. Overordnet personalpolitikk for politiet må omfatte et livsfaseperspektiv og være et grunnlag for medmenneskelighet, støtte og hjelp til medarbeidere som trenger det i løpet av karrieren i politiet. Her er det mye ugjort. HMS og arbeidsmiljø blir dessverre satt under press når økonomi og effektivisering har høy prioritet. Jeg håper Ulekleivs historie og oppmerksomheten rundt den, kan bidra til det i tiden fremover, avslutter han.

Også avdelingsdirektør Britt Stine Strand i stab for HR/HMS i Øst, tror Ulekleivs historie kan bidra til større åpenhet i organisasjonen om psykiske utfordringer.

– Når vi ser på alle de situasjoner som våre medarbeidere opplever hver dag, enten det er som operativt politi eller etterforsker, som sivilt ansatt hos namsfogden eller innen de ulike forvaltningsoppgavene, er det forståelig at ulike hendelser og opplevelser kan oppleves som belastende. Derfor jobber Øst politidistrikt aktivt med forebygging både gjennom handlingsplaner, kollegastøtteordningen og bedriftshelsetjenesten. Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs og alle ønsker å gjøre en så god jobb som mulig, sier hun.

Strand forteller at det at Ulekleiv har stått frem med sine utfordringer har blitt veldig godt mottatt i politidistriktet.

– Ulekleiv er også invitert inn til ledermøtet i politimesterens ledergruppe for å dele sin personlige historie med politimesteren og politidistriktets øvrige ledelse. Vi ser at vi har mye å lære av Ulekleiv og hans erfaringer, sier hun.

Møtet Strand sikter til skal skje dagen etter at Politiforum snakker med Ulekleiv.

– Det er litt surrealistisk, men også ubeskrivelig fint alt som har skjedd i etterkant. Alt fra tilbakemeldingene jeg har fått til mottakelse av saken og temaet, til de ringvirkningene som jeg allerede nå merker, hører om og ser. Snøballen har bare så vidt begynt å rulle og jeg er helt overbevist om at det kommer til å skje mye fremover, som både vil forebygge og ivareta de som faller. Det er jeg helt overbevist om, avslutter han.