Slo sammen lensmannskontor - gevinsten inndratt

1. juni i år ble lensmannskontorene i Ringebu og Fron slått sammen. De to lensmannskontorene ble til Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor. Sammenslåingen kom som følge av initiativ og argumentasjon fra både lensmenn og deres ansatte. Alle så fordelene.

Større politimiljø

De ville få færre stillinger til administrasjon, lavere husleie med kun ett bygg og et større faglig politimiljø. I tillegg så de at de kunne få en patrulje på hjul, om ikke hele døgnet, så deler av alle ukedager i de tre berørte kommunene Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron. I tillegg lovet de ordførerne at de kunne øke satsingen på forebyggende. Ordførerne i de tre berørte kommuner mente dette var fornuftig - og samtykket til sammenslåing.

Telefonen kimer og det banker på døra. Lensmann Jan Erik Rundsveen er rask til beins mellom henvendelsene. Det har vært mye arbeid å slå sammen to kontorer i tillegg til alle de andre oppgavene han har. Nå er han oppskjørtet.

- Vi var lovet å få det vi sparte av mannskapsressurser til å bemanne en patrulje.

Men lensmannsstillingen vi sparte, fikk vi ikke erstattet. I tillegg har det sluttet folk som gjorde at vi kunne ha ansatt to nye. Men alle de frigjorte lønnsmidlene er inndratt, sier Rundsveen oppgitt.

Tre færre

Han forklarer at det sammenslåtte lensmannskontoret har lønnsmidler til tre færre stillinger i år enn i fjor. Hele politidistriktet må være med på å betale for et kostbart overvåkingsanlegg på glattcellene ved Lillehammer politistasjon. Et pålegg som kommer fra sentralt hold, men som på ingen måte er bygd inn i rammebudsjettet.

- For et så lite politidistrikt som Gudbrandsdal gir såpass små utgifter stor innvirkning på økonomien, sier Rundsveen.

Fremdeles opererer det sammenslåtte lensmannskontoret med to bygg.

- Det er på grensen til det usmakelige når jeg må presse huseier til å leie ut større areal nesten uten å betale for utvidelsen, når vi nå skal ha alle under ett tak. Vi bruker politiets posisjon som markedsmakt for å presse utleier. Jeg sitter med en dårlig smak i munnen, og jeg mener dette er i strid med de æresbegrep fra gammelt av i politiet. Vi fisker til daglig etter "goodwill" når vi skal oppklare saker, samtidig som vi presser samarbeidspartnere hardt økonomisk, sier Rundsveen.

Han har heller ingen god samvittighet overfor ordførerne og befolkningen etter å ha lovet bedre polititjeneste. I en alder av 55 år har han selv satt seg på tjenestelista for å få bemannet utetjenesten.

- Jeg synes selv det er moro å gjøre operativt arbeid, og får mye positivt ut av det. Men samtidig blir det mer krevende å finne tid til å lede, sier lensmannen. Han berømmer sine ansatte som med stor entusiasme har gjennomført sammenslåingen.

- Men når vi nå opplever at hele gevinsten blir borte, sliter dette veldig på motivasjonen, sier Rundsveen. Han frykter et resignert politikorps når de ser at alt initiativ kveles av svak økonomi.

- Vi har ledige stillinger, men får ikke lov til å lyse de ut, påpeker Rundsveen. Han reagerer på at justisministeren i fjor lovet 460 sivile stillinger. Dette bryter med tidligere rammebudsjettering hvor det har vært slutt på å fordele stillinger, men i stedet gi et rammebudsjett. Justisministeren fordelte sivile stillinger, mens vi holdt betjentstillinger ledige. Dette kaller jeg medie­triksing og symbolpolitikk, sier Rundsveen. Han forteller at han ikke hadde søkt lensmannsstillingen hvis han hadde kjent til konsekvensene av å ta lederstillingen.

- Jeg er bekymret for arbeidsmiljøet for mine ansatte. De får mer vaktbelastning i en alder hvor mange andre begynner å trekke seg fra krevende operativ tjeneste. Samtidig er vi i ferd med å få et redusert polititilbud til befolkningen. Da mener jeg at har jeg en plikt til å si i fra om årsaken til at vi ikke kan gjøre som lovet. Dette må jeg gjøre av min lojalitet til innbyggerne. Ansvaret for dette plasserer jeg hos justisminister og Regjering som underbudsjetterer politidriften, sier Rundsveen.