Minimumsbemanning er den nye normalen i Nordland

Nordland politidistrikt: Hver mandag morgen, klokken 08.00 presis, møter visepolitimester, leder for stab for virksomhetsstyring og HR/HMS-leder hverandre, i et av politiets lokaler i Gidsken Jakobsens vei. 

Adressen huser politiledelsen i Nordland politidistrikt, og ligger i distriktets hovedsete, Bodø. Distriktet omfatter 41 kommuner med nær 250.000 innbyggere, og er dermed det største i Nord-Norge.

Men de møtes hverken for å drikke kaffe sammen, sladre om helgens begivenheter, eller for å snakke om hvordan mannskapene har hatt det på jobb i det siste. Trioen, som så passende har fått kallenavnet «behovsvurderingsgruppa», har fått et spesielt oppdrag av politimester Heidi Kløkstad. 

De skal vurdere hvilke stillinger distriktet kan klare seg uten, hvilke de kan holde vakante og hvilke som har livets rett. Disse behovsvurderingene tar utgangspunkt i en fastlagt mal, der status for stillingen, behovet for stillingen og risikoen ved å ikke tilsette, beskrives. Det er driftsenhetslederne, eller sagt på fagspråket nivå 2-lederne, som spiller inn disse vurderingene til gruppa.

Politimester Heidi Kløkstad legger ikke skjul på at situasjonen er tøff.

– Dette er et tiltak for å få bedre økonomisk kontroll, og på denne måten sikre vi at vi kun beholder de helt nødvendige stillingene i distriktet, sier hun.

Mandagsmøtene har de holdt siden våren 2023, og mandag 13. mai i år, da Politiforum har tatt turen, er intet unntak. Også denne dagen svinges sparekniven. Både stillingen som dyrepoliti og stillingen som miljøkoordinator ligger på bordet og vurderes å bli tatt ned.

– Vi er i en prosess med nedbemanning av 24 stillinger i politidistriktet. Samtidig holder vi til enhver tid minst like mange stillinger vakante. I realiteten har vi et nedtrekk på rundt 50 stillinger. Vi jobber beinhardt med bemanning hele tiden. Det kjennes og det smerter, sier hun.

Per april viste de økonomiske prognosene at distriktet vil gå med 15 millioner kroner i minus i år. Blir dette resultatet, frykter Kløkstad at stillingene som holdes vakante må bort permanent.

Merkbart færre

At de bare blir færre på jobb har innsatsleder Kristian Vikran Karlsen på Bodø politistasjon fått merke på kroppen.

– Fra nyttår i fjor og frem til nå, har vi bare blitt færre og færre folk på jobb. Vi er skjært ned til beinet og går på minimumsbemanning konstant, sier han.

Også tidligere har det vært krevende perioder på politistasjonen, med få politifolk, men utfordringen nå er at situasjonen drar  ut i tid. Dermed får de ikke hentet seg inn igjen.

– Vi begynner å merke slitasje, og det er nå tre stykker som har sluttet hos oss. De har gitt signaler om at de ikke orket dette her mer. To av dem har søkt seg helt ut av politiet. Hvis vi blir stående i denne situasjonen veldig mye lengre, er det uheldig. Når vi er så få som nå, får vi heller ikke gjort den polititjenesten som vi ønsker å levere, sier Vikran Karlsen.

Innsatslederen forteller at Bodø-politiet heller ikke lenger er dimensjonert for flere større hendelser samtidig. Det skjer til tross for at tettstedet er det største i hele Nord-Norge.

– Det er hverdagen vi må håndtere og det er så vidt vi klarer å håndtere den godt nok. Det går til syvende og sist ut over publikum og det er dem vi er her for, sier han.

Presset på patruljene har ikke blitt noe mindre etter at fotballaget Bodø/Glimt begynte å gjøre det bra i Europa. Med suksessen har risikosupportere begynt å komme til byen. Det innebærer at politiet må stille med høy bemanning under kampene, som typisk finner sted i helgene.

– Vi har hatt en del fotballkamper som har dratt mye ressurser. Her begynner folk å få en slags metningsgrad, fordi det da ryker enda en fridag, forteller innsatslederen. 

De får også bistand fra andre driftsenheter når det står på som verst, men det er ikke bare å låne en patrulje fra en annen politistasjon heller. Vikran Karlsen peker på de store avstandene. For avstanden fra nord til sør i det langstrakte politidistriktet, med sin spredte og kystnære bosetning, er 80 mil. Eller Oslo-Trondheim og halvveis tilbake igjen.

Dersom Bodø politistasjon skal få bistand fra for eksempel politistasjonen i Brønnøysund, er de ansatte borte fra sine ordinære arbeidsoppgaver i tre dager.

– De reiser dagen før, så må de jobbe her, og kjører tilbake til Brønnøysund dagen etter. Det er tungvint å samarbeide i et distrikt som er så geografisk vanskelig som vårt. Det er i tillegg dyrt med overnatting på hotell, og det tærer på de andre driftsenhetenes ressurser også, som ikke har så mange å ta av heller, fortsetter han.

At de er så få har også blitt en snakkis blant kollegaene på jobb. 

– De er frustrerte, og man merker at folk er litt ekstra lei. Det er noen som mener det er nok overtid nå, og som gjerne vil ha fri, sier han.

Enn så lenge har han ikke fått noen klager fra publikum – men han merker at de har mindre tid til å være synlig og jobbe proaktivt.

Opptil 20 stillinger

Robin Johnsen, sjefen til Karlsen og lederen for geografisk driftsenhet Salten, forteller at det har vært et tøft halvannet år. Han har ansvaret for polititjenestene i tolv kommuner, fire vaktområder og i utgangspunktet 130 ansatte. Bare i hans GDE holder de til enhver tid 10-20 stillinger ledig.

– Den største tjenesten vi leverer til publikum er vakt- og patruljetjeneste. Her skal vi ha beredskap 24/7 med minst to politifolk på jobb. I Bodø er det noe mer. Denne beredskapen kan vi ikke ta vekk, for det må til enhver tid være noen som kan respondere på publikums behov. Men vi snakker minimumsbemanning hele veien, sier han.

GDE-lederen trekker frem at de i utgangspunktet også skal levere på forebygging, etterforskning, etterretning, og politikontaktordninger, men at det er et bredt sett av oppgaver som rammes når de holder så mange stillinger vakante.

– Vi har ikke hatt nok folk i halvannet år. Det er krevende. Når det brenner og risikoen og tomrommene blir for store, så nødansetter vi med korte vikariater og midlertidige ansette, for å få minimumsbemanningen på plass. Det går også tidvis utover beredskapen, selv om det ikke skal gjøre det, sier han.

Karlsen sier de nå bruker uforholdsmessig mye tid på å vurdere hvilke stillinger som kan holdes ledig og hvilke oppgaver de kan få gjort med de få ressursene de har.

– Det er jo smertefullt at vi ikke får gjort disse oppgavene. Jeg tror alle mine ansatte og meg selv inkludert, har lyst til å levere noe bedre til publikum enn det vi får til i dag med disse minimumsløsningene, fortsetter han.

– Hvordan er det å sitte med ansvaret for dette?

– Jeg skjønner ansvaret og at vi må styre etter økonomi. Jeg aksepterer det, men det overstyrer mye annet. I stedet for å snakke om kvalitet, være i forkant, og hva vi kan gjøre for å påvirke kriminalitetsbildet, hjelpe befolkningen, etterforske og alle oppgavene vi har, bruker vi mye tid på å snakke om å kutte kostnader, sier han.

Karlsen legger til at dette fokuset blir slitsomt over tid.

– Det går på bekostning av alt vi egentlig skal holde på med. Jeg synes også at vi behandler ansatte dårlig når vi gir dem korte vikariater. Det skaper veldig stor uforutsigbarhet. Denne jojo-bemanningen og «holde stillinger ledig»-politikken, setter oss i dårlig stand til å gjøre det som forventes av oss. Vi får heller ikke bygget opp fagmiljøer og kompetanse over tid, sier han.

Jobber reaktivt

Etterretningstrusselen fra Russland har aldri vært større, sa politimester Kløkstad i et intervju med High North News i september i fjor. Hun trakk da særlig frem Andøya, hvor distriktet hadde registrert økt etterretningsvirksomhet fra fremmede stater. 

Andøya huser blant annet Norges eneste romhavn på fastlandet. Videre trakk hun frem at russerne neppe har kapasitet til å føre to kriger samtidig, og at russerne derfor heller går etter sivilsamfunnet for å påvirke og destabilisere.

Tidligere i år slo også Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) fast at Russland utgjør den største etterretningstrusselen i Norge i år.

«Russisk etterretningsvirksomhet vil være rettet mot mål i hele Norge. Nordområdene står likevel i en særstilling hva gjelder oppmerksomhet fra russisk etterretning, og har gjort det over tid. Det er viktig for Russland å opprettholde sin situasjonsforståelse i hele regionen», advarte PST i sin trusselvurdering. 

Som om dette ikke var nok, har regjeringen i forbindelse med nyheten om politiutdanning i Alta, sagt at den er opptatt av å styrke politiberedskapen i nord. Satsingen på politiberedskap har imidlertid ikke Tor Håvard Bentzen, GDE-leder for Lofoten og Vesterålen – med Andøya i spissen – sett så mye til. Snarere tvert imot.

– Vi jobber veldig reaktivt, som innebærer at vi stort sett ligger i etterkant av kriminaliteten. Selv om vi har et godt etterretningsbilde, har vi ikke folk til å følge det opp på bakken. Vi mangler kapasitet til å operasjonalisere informasjon til proaktivt arbeid på bakken. I dag kjører patruljene fra oppdrag til oppdrag. Samtidig har vi redusert kapasitet på etterforskning. Når patruljen ikke har oppdrag og egentlig skal jobbe proaktivt, må de sitte inne og drive med etterforskning i stedet, sier han.

Også i Bentzens GDE går det i minimumsbemanning.

– I Lofoten er det normalt en patrulje på jobb etter klokken 15.00, og to i helgene. Mens i Vesterålen er det én patrulje på dagtid og to-tre i helgene. Men store geografiske avstander skaper kjøretid fra det ene område til det andre, ofte opp mot to timer. Hvis det skjer flere hendelser samtidig, sier det seg selv at vi ikke kan være to steder på samme tid. Denne situasjonen skaper dårlig politidekning utenfor sentrale deler av GDE-en, sier han.

Bare i Vesterålen dekker driftsenheten seks kommuner.

– De geografiske avstandene gjør at vi ikke er til stede som vi ønsker i ytre kommuner. Det å ivareta beredskapen medfører at operasjonssentralen ofte kan ha høy terskel for å sende patruljer til ytterkommuene når hendelsene skjer. Bakgrunnen er at man må beholde dem sentralt, så de kan rykke ut dersom det skjer en alvorlig hendelse, fortsetter han.

Påvirker etterforskning

Når Bentzen og hans GDE får nye funksjoner som innføres fra sentralt hold, eller det kommer nye retningslinjer og prosedyrer, følger det som regel ikke med flere ressurser.

– Det tar vi fra etterforskning. Det fører til at patruljen på nytt blir sittende inne ekstra mye. Dette, sammen med økning i kriminalitet, gir lenger saksbehandlingstid på etterforskning, som igjen går utover rettsikkerheten og rask straffesaksbehandling. Ofte får vi kritikk når saken kommer sent i retten, sier han.

Bentzen holder til enhver tid tre til fem stillinger ledig.

– Vi har innsparingstiltak som er helt nødvendige og som gjør at vi holder stillinger ledige i minst tre måneder når folk slutter eller går over til andre stillinger.  Sammenlignet med i fjor har vi en økning på over 57 prosent på straffesaker. Kriminaliteten øker, og det gjør også ungdomskriminaliteten. Når den stiger, har det ofte sammenheng med lite synlig politi og manglende forebyggende arbeid fra politiet. Men oppdragshyppigheten er større enn det vi klarer å ta unna, sier han.

Og legger til:

– Når vi samtidig som beredskapsorganisasjon skal ivareta den sikkerhetspolitiske situasjonen, blir det ekstra krevende. Dette er noe vi må ha ekstra fokus på fremover, særlig i vårt GDE som omfatter Andøya. 

Bentzen beskriver hverdagen som knalltøff, samtidig som han roser de ansatte i alle ledd for å være løsningsorienterte og levere på samfunnsoppdraget.

– Det er knalltøft å prioritere bort hva vi skal gjøre og ikke, og samtidig tenkte på helheten og ivareta samfunnsoppdrag vårt. Vi løser oppdragene så godt vi kan med de ressursene vi har, selv om fleksibiliteten og kapasiteten skulle vært bedre. I dette må vi ta med oss at norsk politi har vært gjennom en stor reform, som har styrket oss svært mye. Effekten av reformen tar tid, så vi må fortsatt ha troen, selv om virkeligheten er som den er, sier han.

– Aldri igjen

Beslutningen om å ta ned 24 stillinger ble fattet av en bemanningsgruppe. En av dem som satt i den, er lokallagsleder Marina Sørgård i Politiets Fellesforbund (PF) Nordland.

– Det har vært en tøff prosess. Jeg har vært med i mange arbeidsgrupper, men det var faktisk noe av det verste jeg har vært med på. Jeg har sagt det ganske tydelig: jeg håper jeg slipper å delta i noe lignende igjen. Det å kartlegge «hvem man ikke har bruk for», det er ikke noe særlig. For vi har bruk for alle. Vi er i sluttfasen nå, og vi vet ikke om det blir verre, sier hun.

Sørgård sier det spares på alt. 

– Vi har generelt lite folk i et langstrakt  politidistrikt. Økonomisk er vi i krise. Det er stillinger som nå er tatt ned som vi overhodet ikke ønsker å ta ned. Så skjært inn til beina er vi, fortsetter Sørgård. 

Nedbemanningen har skapt sterke reaksjoner blant de ansatte.

– Særlig fra de som blir berørt. Det er mange følelser når du får høre at stillingen din skal bort. Vi er bare mennesker vi også. Da lurer de på om det skyldtes at de har gjort en dårlig jobb, eller at det ikke er et behov for dem. Nå har heldigvis politimesteren sagt at ingen skal miste jobben eller måtte flytte på seg, så man tar ned stillinger og finner noe annet til den som blir berørt og holder man vakanser ellers. Som fagforeningsleder så er ikke dette en ønsket situasjon, sier hun.

Også arbeidsmiljøet har blitt påvirket.

– Alle blir berørt. Det har vært sinne og folk forstår det ikke, man vil jo gjerne støtte de som blir berørt. Det er en ganske heftig opplevelse for alle sammen. Det gjør noe med miljøet og skaper usikkerhet. Folk lurer på om det er flere stillinger som skal bort og om det er deres stilling neste gang. Det er helt naturlig, fortsetter hun.

Sørgård forteller også at flere operative kvinner som blir gravide, som normalt skal ut av patruljetjeneste etter tolvte uke, opplever å bli satt i en skvis. Bakgrunnen er at arbeidsgiver da må ansatte en vikar i deres stilling, og det er det ikke penger til.

– Da har kanskje en del gravide opplevd at det beste er at de sykemelder seg, for at arbeidsgiver da kan ansette en vikar i deres stilling. Jeg tror ikke lederne ønsker å be folk om å sykemelde seg, det tviler jeg på at noen direkte har sagt til dem, men det oppleves nok at det er best at det blir sånn, sier hun.

Sørgård sier det er uheldig, for de har virkelig behov for dem.

– Vi har mer enn nok av oppgaver både innenfor operativ planlegging og etterforskning. Samtidig ser vi at det har gått veldig ned med antall kvinner i operativ tjeneste i politidistriktet, fortsetter hun.

Tøff fordeling

Sørgård har også stor forståelse for at det er vanskelig for ledelsen å planlegge all den tid innholdet i budsjettene blir kjent så sent.

– Vi drøftet budsjettet ferdig først i april/mai. Da har mye av året allerede gått. Så kommer det noen ekstra tildelinger i midten av året. Det er litt hopp og sprett, og å forholde seg til dette er ganske uforutsigbart, sier hun.

Sørgård legger til at ledelsen ikke kan planlegge langsiktig.

– De er prisgitt det de får hvert år i tildelinger, og budsjettene er for dårlige. Det er en veldig spesiell måte å drive på. Det vi ønsker oss mest, er en langtidsplan og langtidsbudsjett, da kunne man driftet på en god måte, fortsetter hun.

Lokallagslederen har særlig en ting i bakhodet. Distriktet sitter på mange gamle bygg, som, det er helt prekært å gjøre noe med. Derfor skal det bygges nybygg flere steder i distriktet, som i Bodø, samt oppgradere flere politistasjoner. Prislappen på dette vil ramme distriktet hardt. Estimatene viser en årlig økning i husleie på 70 millioner kroner, og ytterligere 70 millioner kroner i engangskostnader. Disse pengene har ikke distriktet – og dersom de ikke får tilført ekstra midler, går det utover bemanningen – igjen. 

– Jeg kan bruke ganske sterke ord om hva jeg synes om det. Jeg tenker det er helt uforståelig at vi skal ta av driftsbudsjettet vårt til dette. Vi har ikke penger til dette og da blir det opp og ned med bemanningen igjen. Det å vri og vende på de kronen vi har, det å ikke utvikle seg, det bremser oss. Jeg tror ikke denne styringen hadde gått i det private næringslivet, fortsetter hun.

Sørgård synes det er litt vel heftig nå.

– Vi har en ledelse som prøver å drifte normalt og prøver å få til ting og være positive, men det merkes jo lengre inn til beina det skjæres. Når det tas ned stilling etter stilling, gjør det noe med motivasjon og arbeidsgleden på jobb, sier hun.

Sørgård trekker også frem at det tas ned på overtid og reisekostnader.

– Det blir mye Teams. Det å ikke treffes fysisk i politiyrket, det tror jeg over tid gjør noe med hvordan vi samhandler også. Litt spøkefullt sagt så har vi mange ganger lurt på når våpentrening kommer på Teams, fortsetter hun.

Bemanningens paradoks

På tampen av fjoråret fikk politidistriktene 614 millioner kroner for å dekke det uvanlige høye kostnadsnivået. Da det ble klart hvordan pengene skulle fordeles, viste det seg at det var distriktene med minus som fikk dekket sitt merforbruk.

Nordland fikk da «bare» åtte millioner kroner. Til sammenligning fikk distriktene med flere titalls millioner kroner i merforbruk dekket inn alt dette.

– Vi opplevde det som en straff. Ledelsen i Nordland kjører en ansvarlig behandling av budsjett og penger, så jeg må si vi ble kjempeskuffet da fordelingen ble kjent. Tallene våre er jo ikke reelle heller, sier hun. 

Sørgård trekker frem at distriktet hadde kjørt hardt på vakanser og igangsatt arbeid med nedbemanning, spart der de kunne og holdt stillinger vakante for å få det til å gå rundt.

– Vi kjørte jo på et minimum hele året. Jeg håper bare ikke andre rundt oss tror at vi klarer oss fint og ikke trenger mer penger. For det gjør vi, fortsetter hun.

Sørgård presiserer hun ikke vet om politidistriktene som hadde store minus, også kan ha tatt grep med både nedbemanning og innsparinger på andre områder uten å ha klart å gå i balanse.

– Jeg synes ikke det er bra at det blir kniving mellom distriktene. Da må noen fortelle politikerne at politiet er underbudsjettert totalt sett. Det tror jeg må komme bedre frem. Sånn om det er nå, at man blir småirriterte på hverandre, er helt unødvendig. Det er konsekvensen av den politiske styringen, sier hun.

Tilbake på kontoret til politimester Heidi Kløkstad spør Politiforum henne:

– Hvor lenge kan dere holde på sånn her? 

– Vi ønsker ikke å ta ned flere stillinger enn nødvendig, og vi prøver å løse det med disse kortsiktige tiltakene med å holde stillinger vakant for å skaffe oss rom og økonomi. Men i verste fall må vi kjøre en ny runde med nedbemanning, sier hun.

Kløkstad presiserer at det ikke er en ønsket situasjon.

– For hver stilling vi må holde ledig, er det arbeidsoppgaver som enten ikke blir utført eller som må overføres til andre som allerede har for mye å gjøre, sier hun.

Mens de har forsøkt å skjerme patruljetjenesten og etterforskningen i størst mulig grad, har det gått hardere utover stillinger innen etterretning, utlending, a-krim og koordinatorfunksjoner. Det er også tatt ned noen sivile stillinger. Aller verst har det gått utover det forebyggende arbeidet.

– Det er paradoksalt, fordi det skjer samtidig som at forebygging skal være politiets hovedstrategi. Men vi er allerede så marginalt bemannet i patruljetjenesten at vi ikke kan røre den. Det er minimumsbemanning overalt, også i Bodø som er den største patruljeseksjonen vi har. På flere steder har vi ikke rom for å ha døgnkontinuerlig tjeneste lenger. På disse stedene har vi delvis reservetjeneste, sier hun.

– Sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står og dine uttalelser til High North News, hvor godt rustet er Nordland politidistrikt til å møte etterretningstrusselen i nord?

– Det er ingen tvil om at trusselbildet i nord har forandret seg, og at Nordland er en viktig del av nordområdene. Nordland politidistrikt har som følge av dette både styrket etterretning i politiet og PST. Vi ser likevel at det også treffer patrulje og annen polititjeneste i større grad enn det har gjort tidligere, og det har betydning for kapasiteten til politidistriktet. Vi skulle selvfølgelig ønsket at vi har mer tilgjengelig politi til å følge opp dette, men gode  etterretningsprodukter bidrar også til å styre ressursene bedre og gjøre oss mer treffsikre.

Bremsene måtte på

Kløkstad legger til at en etterforsker i Nordland i realiteten bare bruker rundt halvparten av tiden sin på nettopp etterforskning. Resten av tiden må brukes til andre ting. Godt over 90 prosent av politifolkene i distriktet er enten i patrulje eller i såkalte kombistillinger der de går på støtteliste i patruljen.

– Innen etterforskning har vi store kapasitetsutfordringer, fordi de aller fleste går i kombitjeneste. Etterforskerne må også trå til i patruljen for å få det til å gå rundt. Da står du igjen med noen få fagområder som blir veldig hardt rammet når du først begynner å ta ned antall stillinger. Vi har ikke så mange stillinger å plukke av heller, sier hun.

Kløkstad tar oss med tilbake i tid til da nærpolitireformen ble innført. I årene 2016-2018 brukte de mye tid og ressurser på å slå sammen tre politidistrikter til ett.

– Fra 2018 til 2022 økte vi antall stillinger med 60. Dette gjorde at vi kunne bygge opp en del kapasitet, som vi ikke hadde hatt i noen av de gamle distriktene. Vi fikk bygd opp en etterretningstjeneste i Nordland, slik det var forventet i henhold til rammer og retningslinjer og de seks prioriterte funksjonene, sier hun.

Så kom 2023.

– Selv om Nordland politidistrikt har fått mer penger enn vi noen gang før har fått, oppleves budsjettet strammere enn det vi har hatt tidligere år. Vi ser at pengene ikke lenger strekker til. Til tross for at antall kroner er mer, har vi i realiteten mindre, fordi vi må dekke prisvekst, lønnsvekst og pensjon, fortsetter hun.

Det tok ikke lang tid ut i fjoråret før de skjønte at bremsene måtte på.

– Vi skjønte med en gang budsjettet kom at vi ikke kunne holde den samme farten som før eller levere på alt det vi ønsket. Vi hadde ikke råd til å opprettholde bemanningen, sier hun.

Frem til 2022 var det også et sterkt politisk fokus på at politiet skulle ha to politifolk per tusen innbyggere. 

– Vi bemannet opp i tråd med de politiske føringene som var gitt, for at Nordland skulle komme opp til to per tusen. Men når vi kom inn i 2023, var det ikke lenger mulig å holde dette nivået oppe. Da begynte vi tidlig på året å diskutere hvilke tiltak vi skulle iverksette for å få økonomien i balanse, fortsetter hun.

Rundt 80 prosent av distriktets budsjett går til bemanning, mens 12 prosent går til husleie og bygg. Den resterende potten på åtte prosent går til drift, kompetanse, materiell og utstyr. Dermed er det ikke mange andre plasser å hente penger på enn på bemanning.

– Vi skjønte fort at vi må redusere antall ansatte hvis vi skal klare å få økonomien i balanse. Det er jo et krav fra Justisdepartementet at vi skal ha en økonomi i balanse, og som vi plikter å følge lojalt, sier politimesteren. 

Husleie-utfordringene

At distriktet må bytte ut en rekke av politibyggene sine, er en annen hodepine for distriktet. Leder for stab for virksomhetsstyring, Anita Eriksen, sier peker spesielt på fem større prosjekter, deiblant nytt politihus i Bodø, som er satt i gang, men ikke sluttført.

– Dette må det gjøres noe med. Det er ikke et alternativ for oss å ikke realisere ny bygningsmasse. Flere av byggene vi har i dag innfrir ikke kravene som stilles til politiet, hverken når det kommer til drift eller sikkerhet, sier hun.

Utfordringen er at politiet ikke har noen god finansieringsmodell for å håndtere dette. Det innebærer at kostnadene veltes over på politidistriktet.

– Noen av kontraktene er bortimot 40 år gamle og går ut snart, så vi er nødt til å gå inn i nye kontrakter. Det innebærer også at vi i dag sitter med leiepriser som er kjempelave i forhold til markedsleie. Det er en utfordring. Den har særlig rammet Nordland ettersom vi har så mange prosjekter som er så omfattende, fortsetter hun.

Estimater viser at distriktet vil få en årlig økning i husleie på minimum 70 millioner kroner, og ytterligere 70 millioner kroner i engangskostnader.

– Har dere råd til dette?

– Nei, vi har ikke det, men jeg ser heller ikke at vi har noen alternativer, sier politimesteren.

Eriksen skyter inn:

– Vi er ikke det eneste politidistriktet som har disse utfordringene, men vi er nok et av distriktene som har flest bygg som samtidigslår ut. Til å være et lite distrikt er det en stor EBA-portefølje som må fornyes. Derfor har vi også meldt det inn som en særskilt bekymring for oss. Det slår veldig hardt inn for oss som er et lite politidistrikt, samtidig er det viktig med fremdrift og at disse prosjektene ikke stopper opp, sier hun.

Dagen etter intervjuet, tirsdag 14. mai, ble revidert nasjonalbudsjett lagt frem. Da ble det kjent at politiet ville få 1,6 milliarder kroner til grunnfinansiering. Fra før av var det kjent at mye ville gå til pensjon, IT og gjengsatsing.

– Vi har tro på at vi får noe av pengene som kommer i revidert nasjonalbudsjett, og håper det blir så mye at vi kan ansette flere politifolk, men vi har liten tro på at disse pengene vil løse alle våre utfordringer. Når det gjelder EBA og nye politihus vil det være en større utfordring som trenger en helt annen tilnærming enn det som er tenkt løst gjennom revidert nasjonalbudsjett, sier Eriksen.

Tøffe prioriteringer

Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) i Justis og beredskapsdepartementet, skriver i en e-post til Politiforum at han vet at budsjettet har vært stramt ute i distriktene og at det har ført til tøffe prioriteringer. 

– Det ønsker regjeringen å gjøre noe med, og har derfor foreslått å styrke politiet med 1,6 milliarder i revidert nasjonalbudsjett. Det er én milliard mer enn de 635 millionene som tidligere ble varslet for blant annet å kunne opprettholde bemanningen. Dette gir politiet nødvendig forutsigbarhet til å iverksette tiltak og øke bemanningen, også i nord. Så er det til slutt opp til Politidirektoratet å fordele budsjettene, sier han i e-posten.

Videre peker Bolstad på at trusselbildet i Norge er komplekst og krevende.

– Derfor har regjeringen tatt viktige grep for å styrke nasjonal trygghet og kontroll. Her spiller politiet naturligvis en viktig rolle. Samtidig må vi i fellesskap gjøre mer for å øke tryggheten vår på tvers av samfunnet, og det går inn i det pågående arbeidet vårt med den kommende totalberedskapsmeldingen, skriver Bolstad.

Hallvard Holm Brenna, fungerende avdelingsdirektør i POD, sier at på generelt nivå, så er tildelingene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett gledelig nyheter for alle som jobber i politiet. 

– At bevilgningen som ble foreslått utenfor de ordinære budsjettprosessene var så betydelig, er en tydelig anerkjennelse av den utfordrende situasjonen ikke bare Nordland, men hele etaten står i, skriver han i en e-post.

Det er likevel for tidlig for POD å kommentere hva revidert nasjonalbudsjett gir til den enkelte enhet.

– Forslaget til det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB) må først behandles i Stortinget 21. juni, og deretter mottar vi tildelingsbrev fra departementet, før endelig fordeling blir klar. Trolig blir ikke dette klart før mot slutten av juni. En del av utfordringene det pekes på, bl.a. knyttet til EBA, vil også måtte løses i fremtidige budsjettprosesser. POD følger opp dette i de årlige budsjettprosessene, skriver han avslutningsvis.