Slik skal Oslo-politiet bygge tillit med minoritetsungdom

I et treningsbygg like i nærheten av Stovner politistasjon, fyller operative politifolk opp benkeradene foran et lerret med teksten «Kommunikasjon og konflikthåndtering i et mangfoldig Oslo». De er med på et nytt treningsopplegg i Oslo, som alle operative mannskaper i hovedstaden etter hvert skal gjennom.

Målet er å lære seg å kommunisere bedre med ungdom, å håndtere konflikter med ungdom på en god måte, og øke ferdighetene på kommunikasjon og relasjonsbygging.

– Politimesteren har vedtatt at dette er noe alle operative mannskaper i Oslo skal gjennom, på bakgrunn av at det har vært noen uheldige episoder i Oslo, og i enhet Øst spesielt. I fjor sommer var det for eksempel mye bilbranner, steinkasting mot politiet, steinkasting mot brannvesenet, og mot vektere. Det var noen hendelser med flere aggressive og sinte ungdommer. Og mange ungdommer følte nok at politiet mistenkeliggjorde dem, og følte seg urettferdig behandlet, sier Masood, politioverbetjent og fagspesialist ved enhet Øst.

Masood har sammen med politioverbetjent Urfan og Gunnar Lien Holsten, politioverbetjent ved HR fagutvikling i Oslo politidistrikt, laget treningsopplegget, som er lagt opp som en egen fagdag, for å kunne kommunisere bedre med ungdom og andre. 

LES OGSÅ: De beskytter seg bak politi-fiendtlighet

Begrunne og forklare

Så hva kan politiet gjøre for å oppnå tillit og skape gode relasjoner med ungdommen?

– Vi kan begrunne og forklare ungdom hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det. Og hvis ting blir vanskelig, forklare dem hvorfor ting ble som de ble. Selv om situasjonen blir ubehagelig må vi stå i det, og ha en utholdenhet i det, sier Masood.

– Vi må gjøre det over tid, og alle må dra i samme retning. For det skal ikke være forskjell for ungdommene hvis de møter en patrulje på lørdag, og en annen på søndag. Det skal være likt. Derfor har vi denne fagdagen, sier han.

– Hva er den største utfordringen?

– En ting er de som virkelig begår kriminalitet, og så har du alle de andre, kall dem vanlige. Det er viktig å skille de to, og ha en balansegang på når vi skal sanksjonere og når vi skal bygge tillit. For hvis ungdommen tøyer strikken veldig langt, og vi ikke sanksjonerer, da blir ting vanskelig, sier Masood.

Han legger til at det hele tiden er avveininger om hva som er riktig å gjøre i en gitt situasjon.

– Skal man for eksempel gå inn med en sivil bil, og ha uniformerte biler like i nærheten, eller skal man gå massivt inn med mye uniformert politi? Da vinner man på kort sikt, men spørsmålet er om man vinner på lang sikt. Vi gjør hele tiden disse vurderingene, og må ta hensyn til hver enkelt situasjon og informasjonen vi har, sier han. 

LES OGSÅ: Benedicte Bjørnland om Bogerud-saken: - Vi må ikke tape gata

Bygge tillit

Masood legger til at det er viktig å sanksjonere når man må, men rett etterpå er han i gang med å bygge tillit igjen. Det samme forteller politioverbetjent Urfan.

– Når du begynner å ransake blir det ofte helt stille, og du skjønner at du tråkker på noen tær og at vedkommende sikkert vil begynne å hate deg. Men underveis i denne situasjonen er det en del ting du kan gjøre, som gjør at du får en god relasjon til dem etter hvert, sier han.

– Hvis vi for eksempel stopper dem i biler, og de blir tatt med inn for blodprøve, kan vi si at «jeg kan vente på at noen kan komme og flytte bilen din, så slipper du å betale penger for tauing til Viking eller Falck. Jeg kan gi deg ti minutter, kan ikke du ringe noen?». Det er slike ting man kan gjøre underveis. Det handler om å være medmenneskelig, men man må samtidig være veldig klar på hva som er lov, og ikke lov. Vi skal ikke være kompiser når vi sanksjoner, fortsetter Urfan.

«Han er allright»

Han tror også at det henger sammen med å oppfattes rettferdig og forutsigbar. Når folk vet hva som skjer eller vil skje, kan det føre til at de roer seg litt ned, mener Urfan.

Selv har han jobbet mye opp mot ungdom, blant annet på Bjørnholt videregående skole på Oslo øst, som i 2017 innførte adgangskontroll av både elever og lærere etter en rekke problematiske episoder.

– Etter alle hendelsene på Bjørnholt sanksjonerte vi. Vi tok disse guttene, anmeldte dem og tok ting i beslag. Men likevel, måten vi gjorde det på, gjør at ungdommen likevel tenker at «han er allright», sier Urfan.

Han legger til at de er tydelige overfor ungdommen, om at hvis de gjør kriminelle ting, blir de tatt.

– Jeg sier ofte til disse gutta, når vi tar dem, at «i dag er det min dag. Jeg har blitt lurt mange ganger, det veit du. Men i dag tok vi deg på fersk gjerning, så i dag er det min dag. Kompisen din løp fra meg, og jeg klarte ikke å ta ham igjen, da var det hans dag». Sånn er spillereglene på gata, og de fleste skjønner det.Ofte fører det til at de tilstår også, for de vet at det blir for dumt å nekte når vi har tatt dem på det. Hvordan man oppfører seg mot folk gjør mye med den andre parten også, sier han.

Urfan legger til at det også er viktig å ikke la seg provosere.

– Uansett hvordan de oppfører seg, kan vi ikke oppføre oss på samme måte. Vi som politi er den profesjonelle part. Hvis en ungdom eller en person bruker masse skjellsord, og jeg gjør det samme, hva er forskjellen på meg og ham? spør han, men legger til:

– Av og til må man være knallhard, for noen av disse gutta er beinharde. Da må du være tydelig, og trygg på det du gjør. 

LES OGSÅ: Debatt om ungdomskriminalitet: - Med verstingene må man på et tidspunkt si stopp og bruke mer tvang

Forskning på minoritetsungdom

I treningsopplegget under fagdagen bruker Masood, Urfan og Lien Holsten forskning fra Politihøgskolen (PHS), om minoritetsungdom i nordiske land.

PHS-forsker Randi Solhjell, har sammen med forskere fra universiteter i Aarhus i Danmark, Lund i Sverige og Turku i Finland, sett nærmere på minoritetsungdom og deres opplevelse av politiet i Norden.

121 ungdommer fra de fire nordiske landene ble intervjuet, de fleste gutter. Av disse var 85 født og oppvokst i Norden, mens resten hadde kommet til Norden da de var små. 111 av dem hadde bakgrunn fra Afrika og Asia. De rundt 30 norske minoritetsungdommene som ble intervjuet var fra Oslo sentrum, sør eller øst.

– Nesten alle minoritetsguttene i studien fortalte at de hadde blitt stoppet av politiet, og at de ikke opplevde å få en god forklaring på hvorfor, sier Solhjell til Politiforum.

Ifølge forskerne opplevde minoritetsgutter oftere politiets «stopp og sjekk»-metode, enn majoritetsbefolkningen.

– Dette er umulig å bevise sikkert, siden vi ikke har statistiske tall på dette i Norge. Men man vet fra internasjonal forskning at minoriteter blir stoppet oftere. Og minoritetsungdom i Norge forteller også om dette, selv om de ikke kjenner hverandre og bor i forskjellige bydeler, sier hun.

Kan ødelegge inntrykket

«Stopp og sjekk» vil si politiets mulighet til å stoppe personer og gjennomføre en sjekk, for eksempel ID-sjekk av personen.

– Denne forskningen viste at når de ble sjekket så mye, førte det til at de tenkte at «det må jo være noe med oss». Det handler også om å føle seg mistrodd, sier politioverbetjent Lien Holsten.

– Hvis du sjekker dine egne barn hele tiden, hvis de vet at du er inne på dataen deres og telefonen deres, og hvis du er lommene deres hele tiden og stiller dem kontrollspørsmål, da mister du tilliten deres. Og så begynner de selv å tenke at de blir sjekket fordi de er noen sleipinger, selv om de egentlig er lovlydige og ikke representerer en reell risiko, fortsetter han, og legger til at treningsopplegget er et tverrfaglig utviklingsarbeid.

Forskningsprosjektet viste også at jobben politifolk gjør når de jobber forebyggende, fort kan bli ødelagt når en patrulje kommer inn. I politistopp-møtene snakket ungdommen om at de ikke fikk en forklaring, eller at politiet ikke kom med beklagelser hvis de hadde begått en feil.

– De som jobbet med forebygging hadde veldig god kontakt med de forskjellige ungdomsmiljøene, og ungdommen følte de hadde god dialog med dem. Men de vet ikke forskjellen på forebyggende og patrulje, så når patruljen kjapt tar et oppdrag og stikker igjen, kan det gode inntrykket bli ødelagt. For å unngå negative opplevelser vil vi anbefale at ordenspatruljene også, så langt det lar seg gjøre, tar seg tid til å forklare hvorfor de har stoppet og sjekket noen, og beklager hvis det er feil person, sier Solhjell.

Nettopp dette med å begrunne og forklare har Masood, Urfan og Lien Holsten også satt fokus på under fagdagen.

– Å begrunne og forklare er viktig. Men det vil også være alvorlige hendelser hvor det ikke er tid til det, for eksempel knivstikkinger eller skytehendelser. Hvis det samler seg mange folk på stedet, må man kanskje dominere litt for å få kontroll på situasjonen. Da kan vi begrunne og forklare etterpå, sier Masood.

– Av og til møter du personer som ikke aksepterer forklaringen din, men da har du i alle fall gitt en forklaring, legger han til.

– Jeg liker ikke politiet

En dagvakt i august er Politiforum med Masood og makkeren hans ut på patrulje på Stovner i Oslo. Det er få ungdommer ute på dagtid denne sommerdagen, men en gutt i 15–16-årsalderen med minoritetsbakgrunn kommer bort for å spørre hvorfor politiet har tatt el-sykkelen hans. Det mener han de ikke hadde noen grunn til å gjøre.

Etter en kort samtale kommer det fram at el-sykkelen var trikset med, slik at den i realiteten ble en elektrisk moped. Å gjøre dette er ulovlig.

Etter først å ha sagt ja til å snakke med Politiforum om hvordan han og vennene hans opplever politiet, går han fra stedet. En annen kamerat forlater plassen med en gang han ser de uniformerte politimennene nærme seg i bakgrunnen. Men den tredje kameraten blir stående.

– Jeg liker ikke politiet, sier han kontant.

Politiforum får vite navnet hans og at han er 16 år, men gutten vil være anonym.

– Har du snakket noe med politifolk?

– Jeg kjenner mange politimenn. Noen er hyggelige og noen er ikke hyggelige, skjønner du? Forrige gang, da de tok elsyklene våre, ble jeg sur. De tok el-syklene fra oss. For de sa at de var mistenkelige, sier gutten, og forklarer at han mener politiet ikke hadde noen grunn til å ta syklene.

– Stoler du på politiet generelt?

– Jeg stoler ikke på dem nå, ass. Fordi de har lurt oss allerede, med syklene, sier han, og hevder det ikke var trikset med dem.

– Du sa du kjenner noen politifolk. Hvordan er de du kjenner?

– De er veldig hyggelige, sier gutten, og forklarer at han har møtt dem når han har vært ute på Stovner.

Deretter forsvinner han for å ta igjen kameratene sine, og rekke en buss. Møtet med de tre kameratene er veldig beskrivende, ifølge Masood.

– Det at en kommer bort, snakker med deg og lytter, mens andre bare går. De vil ikke ha noe med deg å gjøre. Og så har du de som snakker, men som forklarer at de ikke liker politiet. Eller som sier at de to politifolkene han har hilst på er allright, men ikke de andre, forteller Masood.

Alle skal gjennom opplegget

Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt, forteller at målet er å skape en felles forståelse blant politifolk, om hvordan man best mulig tilnærmer seg ulike situasjoner og utfordringer.

– Hensikten er å trene, reflektere og innse viktigheten av kommunikasjon og relasjonsbygging med hele befolkningen, og med et særlig fokus på situasjoner der politiet møter minoritetsungdom, sier Vandvik.

Han presiserer at 97 prosent av all ungdom i Oslo er lovlydige, også i Oslo øst.

– Men med et lite antall ungdommer opplever vi en økende negativ holdning til autoriteter, der for eksempel kontroller lett kan utvikle seg til provokasjon, vold og trusler mot politiet, når vi er i kontakt med dem. Enkelte bærer kniv og liknende farlige våpen. Vi ser dessuten en liten men jevn økning i gjentatt kriminalitet, og har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen sammen med Oslo kommune, sier han, og legger til at unge personer som begår kriminalitet ofte har sammensatte og komplekse utfordringer, som politiet ikke kan løse alene.

En viktig del av treningsopplegget er diskusjon og refleksjon rundt oppdragsløsning og knyttet til den teoretiske delen. Det er også en case-basert del, der alle får øvd sammen i praksis.

Vandvik forteller at alle operative enheter i Oslo politidistrikt skal gjennom treningsopplegget etter tur, og innholdet tilpasses lokale utfordringer i deres hverdag. Instruktørene skal i hovedsak være ved eget tjenestested.

– Selv har jeg fulgt hele treningen og ble veldig styrket i vår oppfatning om at dette er viktig kompetanseheving, sier han. 

LES OGSÅ: Oslopolitiet med tøffere linje mot knivhendelser: - Det kunne ikke fortsette