Politiet ble styrket med nær 1,9 milliarder kroner over revidert nasjonalbudsjett.

Nå er det klart hvordan pengene skal fordeles i politiet. Aller mest, det vil si 470 millioner kroner, går til å dekke de økte pensjonskostnadene i etaten. 

Videre er det bevilget 300 millioner kroner til styrket innsats mot kriminelle nettverk. 

− Politiet skal gjøre alt vi kan for å hindre at kriminelle aktører får et sterkere fotfeste og at Norge blir attraktivt for internasjonale kriminelle nettverk, uttaler politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding, som kom fra Politidirektoratet (POD) i går.

Målrettet innsats

POD trekker frem at politiet og påtalemyndigheten siden 2019 har hatt en nasjonal operasjon rettet mot kriminelle nettverk. Derfor har også politiet god kjennskap til de kriminelle nettverkene og aktørene som inngår i disse nettverkene. 

 − Politiets innsats vil rettes mot konkrete nettverk og kriminelle aktører som utgjør en alvorlig samfunnstrussel. Vi har opparbeidet en god oversikt over sentrale aktører i disse miljøene som gir oss presis beslutningsstøtte for å bruke ressursene vi får tildelt effektivt og treffsikkert, fortsetter politidirektøren.

Oppbemanner

Det kommer også frem i pressemeldingen at en vesentlig del av midlene fra revidert nasjonalbudsjett skal gå til å ansette flere politiutdannede som står uten jobb.

Det er godt nytt for politidistriktene, som bare har fått færre politifolk, og for alle de nyutdannede politifolkene som ikke har fått seg jobb i politiet.

 − Ved å ansette flere nyutdannede kan erfarne ansatte med relevant kompetanse som allerede er i jobb i etaten i større grad brukes i innsatsen mot kriminelle nettverk. Satsningen bidrar dermed både til en fokusert innsats mot organiserte kriminelle, samtidig som flere politiutdannede som står uten jobb i dag får jobbmulighet i politiet, fortsetter Bjørnland.

Styrkes innen kort tid

Politiet vil innen kort tid styrke fagmiljøene innen organisert kriminalitet i alle politidistriktene, som alle får midler til å styrke relevante fagmiljøer ut ifra lokale kompetansebehov. 

Mens fagmiljøene hos Kripos, Økokrim, og studietilbudet ved Politihøgskolen styrkes for økt kompetanseheving innen relevante fagområder. Se hvordan midlene fordeler seg helt nederst i saken.

 − Vi forbedrer den generelle kapasiteten i alle politidistrikt, samtidig vil områder hvor utfordringene er størst og innsatsen forventes å gi best effekt prioriteres i fordelingen. Dette gjelder i hovedsak det sentrale østlandsområdet og de største byene rundt om i landet, sier Bjørnland videre i pressemeldingen.

Landsdekkende utfordringer

Det er også forventet at politidistriktene bygger kompetanse og kapasitet som skal kunne bidra inn i etterforskinger på nasjonalt nivå. 

I pressemeldingen pekes det på at innsatsen innebærer en satsing på etterretning, etterforskning og inndragning av utbytte. Målet er en felles målrettet innsats mot prioriterte kriminelle aktører over hele landet.

− Kriminelle nettverk har knytninger utover det enkelte politidistrikt og ofte ut av landet. Dette er landsdekkende utfordringer hvor vi prioriterer en nasjonal innsats på tvers av flere politidistrikter for å kunne gå mer målrettet etter bakmenn og nøkkelpersoner i nettverkene, uttaler Bjørnland.

POD mener dette samlet sett vil gi økt oppdagelsesrisiko for alle som begår alvorlig kriminalitet, og bidra til å svekke de kriminelle nettverkenes evne og kapasitet til å rekruttere og begå kriminalitet i Norge.

Avansert teknologi

 Avslutningsvis pekes det på at politiet er avhengig av å holde følge med den teknologiske utviklingen for å sikre en effektiv innsats mot kriminelle nettverk. Og at kriminelle nettverk bruker stadig mer avansert teknologi for å begå og skjule kriminell virksomhet.

− Dette krever investeringer i ny teknologi og tekniske løsninger for å sikre at politiet har effektive virkemidler som kan understøtte innsatsen mot kriminelle nettverk. En felles pott øremerket til dette formålet sikrer at alle får tilgang til de samme verktøyene, noe som bidrar til å styrke innsatsen ute i politidistriktene, uttaler Bjørnland avslutningsvis i pressemeldingen.

– Bevilgningene gir flere ansatte

Som Politiforum tidligere har fortalt så er det en politisk forventning til at politidistriktene skal ansette flere, og ha like mange politiårsverk før sommeren i år, som de var per 31.12.2023. 

Politiets bemanningstall per mai viser imidlertid at distriktene er 188 politiårsverk unna å nå disse forventningene. Samtidig ligger lønnsutgifter per utførte års­verk i politietaten på rundt én million kroner.

Politiforum har derfor spurt Bjørnland om hun mener det nok med de 155 millioner kronene som er satt av til denne oppbemanningen.

– Politiet har fått 155 millioner til å opprettholde antall politiårsverk per 31. desember 2023. Med over 18 000 ansatte er det naturlig at bemanningsnivået varierer gjennom året, men prognosene fra politidistriktene viser at dette målet vil innfris fra sommeren og ut året, sier hun til Politiforum.

Bjørnland legger til:

– I tillegg er det bevilget 300 millioner til styrket innsats mot kriminelle nettverk. Dette øker behovet for politiutdannede i etaten, og vil bidra til at flere som står uten jobb i dag får muligheter til å søke på nye stillinger fremover. Samlet sett er jeg trygg på bevilgningene som er gitt vil føre til flere ansettelser i tråd med målene som er satt.