Nå starter politiet utredningen av kroppskamera
– Hensikten med å starte en forprosjekt vil være å undersøke hvorvidt kroppskamera er et egnet verktøy for norsk politi, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i Politidirektoratet.
Publisert
I 2015 testet Oslo-politiet ut bruk av kroppskameraer i et lite og forholdsvis begrenset prosjekt. Siden skjedde det lite på området, før Kongsberg-saken bragte debatten på banen igjen i 2023.
Starter nest år
Litt forsinket - i januar 2025 - skal Politidirektoratet (POD) starte opp forprosjektet for bruk av kroppskamera.
– Politiet må settes i stand til å utnytte ny teknologi for å sikre bedre og mer effektiv oppdragsløsning. I denne sammenheng vil politiets mulighet til å frembringe eksakte beskrivelser av hendelser stå sentralt. Hensikten med å starte et forprosjekt vil derfor være å undersøke hvorvidt kroppskamera er et egnet verktøy for norsk politi, sier politiinspektør Cathrine Kveseth Sylju i POD til Politiforum.
Halvparten sa ja
Forprosjektet estimeres å vare i 12-16 måneder.
– Vi ønsker å identifisere hvilke behov verktøyet kan oppfylle og vurdere om det kan støtte politiet med å forebygge og bekjempe kriminalitet på en mer effektiv og tryggere måte, samt om kroppskamera kan bidra til økt sikkerhet for både politi og publikum, sier Sylju.
I Politiforums spørreundersøkelse blant 3000 medlemmer av Politiets Fellesforbund i 2023, svarte 50 prosent av respondentene «ja» på spørsmålet om operativt politi bør bære kroppskamera.
Diskusjon og debatt
– På hvilken måte er kroppskamera et gode for politiet?
– Dette er noe som forprosjektet og vil kunne svare bedre på. Mange av politiets oppdrag blir gjenstand for diskusjon og debatt. Politiet blir oftere filmet av innbyggere, og tjenestepersoner har uttrykt behov for å kunne belyse hendelsen fra sin side og ikke kun gjennom tilfeldige videoopptak, svarer Sylju.
Hun peker på at bruk av kroppskamera kan gi en objektiv dokumentasjon av hendelser og avklare hvilke forutsetninger som var til stede, samt beskytte politibetjenter mot urettferdige anklager.
– Det blir viktig å se på om kroppskamera vil øke sikkerheten for tjenestepersonene og rettssikkerheten til innbyggerne i ulike tjenesteoppdrag. Det vil derfor være viktig å undersøke om kroppskamera kan styrke både politiets arbeid og ha en tillitsskapende effekt i samfunnet.
Relevant forskning
En viktig del av prosjektet vil være å innhente relevant forskning på effekten av bruk av kroppskamera, og om det kan gi økt eller svekket tillit til politiet.
– Et kroppskamera ville kunne dokumentere hendelsen, men det er ikke sikkert at det ville gitt noe entydig svar. Kameraet vil kun gi et utsnitt av virkeligheten. Man vil ikke nødvendigvis se hvor politiblikket var rettet, og det er ikke sikkert man ville hørt alt som ble sagt, sa Joshua Phelps, forsker ved Politihøgskolen, til Politiforum i 2023.
Krever lovhjemmel
Blant utfordringene POD selv sier er viktig å se nøye på, er hensynet til personvern, informasjonssikkerhet og lovregulering.
Spørsmålet om lovregulering av kroppskamera har POD tatt opp med Justis- og beredskapsdepartementet.
POD anses det som nødvendig med en særskilt lovhjemmel for å sikre klare rammer og lovlig bruk av teknologien.
– Dette vil være avgjørende for at kroppskamera kan bli et praktisk og nyttig verktøy for politiet og dermed ha en innvirkning på omdømme og tillit, sier Sylju.
Kan bli testet i distrikter
Fordi implementering av kroppskamera vil kreve økte ressurser, ser POD også på muligheten for å knytte prosjektet til pågående arbeid med eksempelvis andre sensorer og håndtering av data fra droner.
Blant de tekniske utfordringene direktoratet ser for seg, er:
- Valg av riktig teknisk løsning og programvare
- Strategi for datalagring, inkludert vurdering av lokale kontra skybaserte løsninger
- Mulig integrasjon med nødnett-terminaler
- Bæringsstrategi for utstyret
POD sier at en begrenset utprøving i utvalgte politidistrikter også kan bli aktuelt for å samle erfaringer.
