– Beklager, det ser ikke ut til at politidistriktene får det til

Hætta skrev sitt innlegg etter at justiskomiteen denne uka avga en innstilling til Stortinget, der flertallet sa at alle lensmannskontor skal ha stedlig lensmann. 

Nærpolitireformen har ført til nedleggelse av en lang rekke lensmannskontor, og en del av de gjenværende lensmannskontorene har fått fjernet oppgaver og ansatte. Mange frykter at nedbemanning og fjerning av oppgaver fra de gjenværende lensmannskontorene bare er første skritt på å ytterligere redusere antall lensmannskontor.

Dette har ført til et politisk engasjement etter innspill fra Senterpartiets Jenny Klinge i Justiskomiteen. 5. april skal Stortinget behandle Justiskomiteens forslag, slik Politiforum skrev om torsdag.

Etter at politimester Hætta i sitt innlegg ba Stortinget ha tro på politidistriktenes omorganisering, svarer nå ordfører i Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo fra Senterpartiet, følgende:

­− Beklager, det ser ikke ut til at politidistriktene får det til.

Fikk lensmannskontoret nedlag

Etter at det lokale lensmannskontoret ble lagt ned i fjor, skulle dette erstattes av en politikontakt.

– Vi ser at dette ikke på noen måte er i orden. Politimesteren i Troms har ikke tatt grep om politikontaktarbeidet, og ballen kastes nå over til kommunene, når politimesteren mener det er vi som må ta et initiativ til å beskrive hvordan vi vil ha det. Det er jo politiet som skal koordinere dette, sier Prestbakmo.

Hun forteller at to vaktområder i perioder nå betjenes av en vaktpatrulje, og at et av vaktområdene er på over 8500 kvadratkilometer. I tillegg kommer landets nest største øy Senja, samt resten av Lenvik kommune, Dyrøy og Sørreisa.

− Skjer det noe på yttersida av Senja så er politiet ikke tilgjengelig i Midt-Troms lensmannsdistrikt på veldig lang tid. Det er kritisk med tanke på beredskapssituasjonen, og det har vi også formidlet til politimesteren og i politirådet.

− Mener du politiberedskapen har blitt dårligere?

– Nei, selve beredskapen har blitt bedre enn da vår polititjeneste var underlagt Narvik. Nå sorterer vi under Troms. Men det vi ser nå, er at de som kjører patrulje har ansvar for et betydelig større areal, noe som gjør det svært sårbart. Som ordfører ser jeg økt press på våre brannmannskaper, de blir ansvarlige for å håndtere situasjoner de ikke er trent til, og heller ikke skal stå i. Det blir feil å pålegge brannmannskapene dette ansvaret, sier Prestbakmo.

Glad for engasjement fra politikerne

SP-ordføreren gleder seg på grunn av dette over stortingspolitikernes engasjement knyttet til politiets tilstedeværelse og ressurstilgang, og mener det er helt nødvendig med et vedtak fra politikerne.

– Politimesterne burde glede seg over folkelig engasjement, og engasjement både fra lokale og sentrale politikere i forhold til ressurssituasjonen. Men jeg ser at politidirektøren i stedet kan glede seg over svært lojale politisjefer, kommenterer Prestbakmo.

Før var det Stortinget som bestemte hvilke lokalsamfunn som skulle ha politiets tilstedeværelse, men med Nærpolitireformen er strukturen på lensmannskontorene delegert til Politidirektoratet.

− Var det uheldig at Stortinget overlot til politiet selv å bestemme hvor politiet skulle være lokalisert?

– Ja, nå ser det feil ut. Vi ser det ikke er samsvar med lokalsamfunnene sine behov på sikkerhet og beredskap, og det som vi kan forvente levert fra politiets side. Vi lever i ei tid der det er mange parallelle prosjekter som handler om sentralisering og færre kontor. Fra et distriktsperspektiv ser vi at det er mange ting man mister samtidig. Hvis man hadde beholdt politisk ansvar for dette, hadde Stortinget bedre kunnet ivaretatt et helhetlig ansvar.

Ordføreren er oppgitt over at politiet har flyttet ut av lokalene de hadde i Salangen, og leier nye midlertidige lokaler på Setermoen, som skal være hovedsetet i ny struktur. De har også en langvarig leiekontrakt i lokaler på Bardufoss.

– Ny struktur med hovedsete på Setermoen vil ikke være realisert på noen år ennå, og derfor har vi stilt spørsmål med denne prioriteringen. Vi vet jo at husleiekontrakten løper ennå i flere år, og markedsverdien antas å være i størrelsesorden 400.000 til 600.000 kroner i året. Samtidig som de har gått inn i nye leiekontrakter dit mannskapet er flyttet. Hvis politiet har for lite ressurser til drift, hvorfor slik hast med å flytte ut av lokaler man likevel må betale for, spør Prestbakmo.