Politidirektør Benedicte Bjørnland mener det er gode læringspunkter for politiet i rapporten fra DFØ om gjennomføringen av nærpolitireformen. Hun sier også at hun kjenner seg igjen i funnene u rapporten.

DFØS RAPPORT OM NÆRPOLITIREFORMEN:

Bjørnland om rapport: - Forstår at kommunene ønsker mer tilstedeværende politi

- Grunnen til at vi ikke makter å prioritere både alvorlig kriminalitet og lokal tilstedeværelse, er blant annet at kriminalitet som seksuallovbrudd mot barn, vold i nære relasjoner, og organisert kriminalitet er svært ressurskrevende , sier politidirektøren.

Publisert Sist oppdatert

Forrige uke kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), tidligere Difi, med sin årlige statusrapport om gjennomføringen av Nærpolitireformen. Dette er den syvende og siste rapporten, og er en vurdering av resultater og effekter.

DFØs sluttrapport pekte på at politireformen har gitt flere positive effekter - men også på mål som ikke er oppnådd.

Nærpolitireformen har gitt styrket kvalitet, bedre lokal samhandling og likere tjenester, men detaljstyring og ressursmangel preger fortsatt politiet, skriver DFØ.

Men i rapporten står det også at kommunene ønsker mer fysisk tilstedeværelse av politi, og at det er viktigere for dem med fysisk tilstedeværelse enn flere tjenestesteder.

Politidirektør Benedicte Bjørnland sier hun kjenner seg igjen i funnene i rapporten.

- Det er en gjenkjennelig rapport. Det er gode læringspunkter der for oss. Jeg registrerer at det har skjedd mye som har vært ønsket, og som har vært hensikten med politireformen, men alt har ikke blitt slik man har lovet. Det har særlig vært knyttet til lovnaden om «nærpoliti». Kommunene melder om ønsker om mer politi, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: DFØ om nærpolitireformen: - Det har ikke vært ressurser til alt

Politikontakt

Politidirektøren legger videre til at hun oppfatter at politikontakt-ordningen har blitt bra, og at rapporten viser at den i det store og hele fungerer etter intensjonen, og at den er anbefalt å styrke videre.

Men hun er tydelig på at hun forstår at kommunene ønsker mer fysisk tilstedeværelse av politi.

- Jeg skjønner at de sier det. Jeg regner med at vi får et oppdrag i tildelingsbrevet om at det skal åpnes flere tjenestesteder, og det tildelingsbrevet skal vi svare opp på. Dette er ønsket politikk fra regjeringen, sier Bjørnland.

Hun synes også det er bra at kommunene ønsker å se mer til politiet.

- Den bakenforliggende drivende faktoren for at vi ikke makter å prioritere både alvorlig kriminalitet og lokal tilstedeværelse, er blant annet at alvorlig kriminalitet – slik som seksuallovbrudd mot barn, vold – og mishandling i nære relasjoner, samt organisert kriminalitet er svært ressurskrevende mannskapsmessig, og fordrer samling av fagmiljøer. Det er et sprik i forventninger til både lokal tilstedeværelse, og å håndtere stadig mer ressurskrevende kriminalitet. Vår oppgave blir å finne en god balanse i det, sier hun.

I rapporten står det at «Særlig mindre kommuner og kommuner som har lang avstand til sentrale funksjoner, opplever at tilstedeværelsen ikke er blitt bedre slik de ble «lovet» og hadde forventninger om før gjennomføringen av reformen. Kommunene er opptatt av at politiet kommer også på hendelser som de opplever som alvorlige, men som ikke er alvorlige nok til å omfattes av responstidskravene. Inntrykket er at kommunene og politiet vurderer hva som er alvorlig hendelser litt ulikt. Samtidig er det en økende erkjennelse i politiet at hvordan hendelser oppfattes må hensyntas for ikke å svekke innbyggernes tillit til politiet.»

- Publikum i store byer, som kanskje har et helt annet kriminalitetsbilde, er vant til at politiet kommer på de alvorlige hendelsene, og at dette prioriteres. I et lite samfunn er de kanskje forskånet for disse store hendelsene, men de ønsker at politiet kommer med en gang hvis en bil er stjålet eller det er tyveri fra en butikk. Det forstår jeg. Det er ikke alltid vi klarer å innfri på det, men vi har politikontakten som server kommunen. Da er det viktig å forklare hvorfor man ikke greide å sende en patrulje på et mindre alvorlig forhold, og kanskje kommer i etterkant, sier Bjørnland.

LES OGSÅ: Det er forskjell på respons og responstid

- Politisk valgt ord

Hun mener også at ordet «nærpolitireform» ikke beskriver reformen på riktig måte.

- Det er et politisk valgt ord. Jeg har alltid tenkt at det er en profesjonaliseringsreform, om hvordan vi møter fremtidens kriminalitet mer likt og med mer profesjonalitet, sier politidirektøren.

Rapporten fra DFØ viser også at beredskapen er betydelig styrket, men at det er vanskelig å sette av nok ressurser til forebygging.

- Kan det føre til at politiet må inn med mer «brannslokking», når det blir vanskeligere å bruke ressurser til forebygging?

- Dersom man ser etterretning som en del av forebygging, så er i hvert fall etterretningsarbeidet styrket. Men særlig i Oslo gir politiet uttrykk for at de ønsker å være mer ute i ungdomsmiljøene, både i «fredstid» og når det har vært utfordringer og hendelser i miljøet. Dette er egentlig et evigvarende tilstedeværende arbeid. Det høres veldig riktig ut at de prioriterer dette. Men det er antakelig også riktig slik det er beskrevet i rapporten at det kan ha vært gjort mindre forebyggende arbeid i enkelte politidistrikter sammenliknet med tiden før politireformen. Det er ønskelig at vi prioriterer forebygging som arbeidsmetodikk, dette handler ikke kun om folk, men også om metode, sier hun.

Hun legger til at politikerne har gitt signaler om at de offentlige budsjettene kommer til å se annerledes ut framover, og at politiet kommer til å stå i noen prioriteringsutfordringer også i fremtiden.

- Da må vi sette opp prioriteringer utfra hvilke styringssignaler vi får, og prioritere det viktigste. Det sier seg selv at hvis noe prioriteres opp – for eksempel beredskap, så vil noe måtte prioriteres ned. Alt kan ikke prioriteres, sier Bjørnland.

- Gode og profesjonelle

DFØ konkluderer også med at politireformen nå må få tid til å virke, og heller åpne for justeringer og kontinuerlig forbedring, fremfor at politiet skal pålegges noen nye reformer. Dette er Bjørnland veldig enig i.

- Politidistriktene er gode og profesjonelle, og de smarte løsningene sitter de ofte på selv. Kraften til å finne de gode løsningene og drive dem gjennom ligger ute i politidistriktene, og til dels i særorgan. Jeg ønsker at vi i POD har ansvaret for målbilder og veikart, og ikke må for langt «ned i grøten». Jeg håper at man ser verdien av kontinuerlig forbedring, og ikke legger opp til de store reformene som tar veldig lang tid, og hvor «verden kan ha gått fra deg» når du er ferdig med «den store reformen». Derfor er jeg en stor tilhenger av smidig og kontinuerlig forbedringsarbeid, sier hun.

LES OGSÅ: Flere unge fyllekjørere tas av politiet

Powered by Labrador CMS