Toppledere i ny rapport: - Politiet har blitt betydelig sentralisert

«De senere årene har det skjedd en betydelig sentralisering av politiet, en økt hierarkisering og en økt formalisering». Det sier en rekke politiledere høyt oppe i politiet i Norge, i en ny forskningsrapport, skrevet av Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Politihøgskolen. 

I rapporten har han intervjuet 16 politiledere, som alle viser til en økt sentralisering, og en økt byråkratisering i politiet og påtalemyndigheten. 

- De mener også at styringen av politiet har blitt sterkere. Og det har blitt større avstander internt i politiorganisasjonen. Avstanden mellom politimester og førstelinjen er økt. Det samme er avstanden mellom politimester og politiets eksterne samarbeidspartnere, sier Glomseth. 

- Bekymrer dette deg? 

- Ja, jeg synes det er bekymringsfullt. Jeg blir ikke overrasket over at det skjer, for distriktene har blitt større geografisk og det har blitt mange flere ansatte, og ganske mange lag med ledere. Jeg tror det er en naturlig konsekvens av den nye strukturen, men jeg stiller spørsmål om det er heldig at toppledelsen blir såpass fjern. Det er både gode og dårlige sider ved det, sier Glomseth. 

Han legger til at mange av politiets øverste ledere ikke er så direkte involvert i det politifaglige arbeidet, og dermed blir fjern for mange av sine medarbeidere. 

- Politimestre er personer med lang erfaring. Det er mennesker som kjenner politiorganisasjonen. Men systemet og settingen har blitt sånn at de er blitt fjernere fra menneskene og den daglige driften. Vi er kanskje kommet til et punkt hvor topplederne i politiet er blitt for fjernet fra der hvor hovedaktiviteten til politiet skjer. Jeg stiller også spørsmål om de selv ønsker det sånn, og om de selv hadde ønsket å være nærmere praksis, sier Glomseth. 

- Rollen som embetsmann er tonet ned, mens rollen som konsernsjef er mer tydelig. Handlingsrommet for topplederne oppleves, og er trolig, trangere enn før, sier han. 

- Overraskende at så mange sa det samme

Han mener dette er endringer som har kommet som konsekvens av nærpolitireformen, men at det ikke var noen intensjon at reformen skulle ha disse konsekvensene. Større avstander internt i politiorganisasjonen, og økt avstand mellom politiet og omgivelsene, bryter med deler av nærpolitireformens mål. 

Glomseth er overrasket over at så mange av de 16 topplederne som er intervjuet i rapporten, sa det samme. 

- Det var overraskende at hoveddelen av de intervjuede topplederne påpekte den betydelige sentraliseringen som har skjedd i politiet, som en følge av politireformen, både når det gjelder organisasjonen som helhet og også internt i det enkelte politidistrikt. Nemlig at sentralisering var et så tydelig og entydig funn, sier han. 

- Jeg har selv i ulike sammenhenger og ganske umiddelbart etter at reformen ble innført, påpekt at den ville medføre sentralisering langs flere akser. Det som var litt overraskende var at topplederne betonte dette så tydelig. Det har nemlig fra flere hold blitt hevdet at Politireformen ikke var en sentraliseringsreform, fortsetter han. 

- Kvaliteten har økt markant

I rapporten forteller politilederne likevel også om gode endringer i politiet de senere årene. 

Topplederne sier det har skjedd en profesjonalisering av ledelse og ledelsesprosesser, og at kravene til ledere har økt. 

De pekte også på videreutvikling og innføring av nye arbeidsmetoder, nytt og bedre utstyr og innføring og bruk av teknologi i politiet. De slo fast at kvaliteten på vesentlige sider av politiets arbeid har økt markant. 

- Jeg ser det som et resultat av en naturlig utvikling i politiet som skjer hele tiden, men også et resultat av politireformen. Reformen er et ekstra springbrett til den gode utviklingen på flere områder. Mange av tiltakene gjennom kvalitetsdelen av politireformen er et slikt springbrett. For eksempel etterforskningsløftet, politiarbeid på stedet og sertifiseringene som har kommet, som bidrar til at kompetanse holdes ved like over tid, sier Glomseth. 

- Jeg tror også at nasjonal ledergruppe, som er en konsekvens av nærpolitireformen, er en styrke, sier han. 

Topplederne som er intervjuet mener også at det har skjedd en markant styrking av etatens kompetanse. De mener politiet har blitt betydelig profesjonalisert, og pekte særlig på bachelorutdanningen og videreutdannelser ved Politihøgskolen som en grunn for dette. 

Konsekvensene av reformen

I rapporten peker de 16 topplederne også på at det er barrierer for videre utvikling og læring. De nevner manglende planer, manglende organisering, systematikk og oppfølging. Noen mener også lederne har svak kompetanse på denne delen av lederrollen. 

Glomseth stiller spørsmål om man ruster politilederne godt nok for å håndtere alle de utfordringene som ligger i politirollen. 

- Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål om vi ruster våre politiledere tilstrekkelig for oppgavene. 13. november i fjor sa Benedicte Bjørnland at ledelse er en viktig del av reformen og at hun fortsatt vil prioritere det. Ja, det er gjort en del, men er det nok? Kanskje kan vi lære noe av hvordan andre land utvikler politiledere, og hvordan de gjør det i andre deler av offentlig sektor. Min anbefaling er at Politihøgskolen og ledelsesutdanningen må styrkes, sier Glomseth, som også selv har jobbet med ledelsesutdanning ved Politihøgskolen. 

-  Et økende antall politiledere tar utdanning ved andre utdanningsinstitusjoner. Det er et tegn på at ledelse oppfattes å være viktig, og at etaten ikke har kapasitet til å gi det som etterspørres i tilstrekkelig grad, sier han. 

I rapporten anbefaler han også at det bør gjennomføres et forskningsprosjekt, som gjør en grundig analyse av konsekvensene av politireformen. Her bør man se på om det er konsekvenser man ikke ønsket, hvilke dette i så fall er, og hvilke korrigerende tiltak som eventuelt kan settes inn. 

- Det er viktig å ta en fot i bakken, og se på hva som fungerer bra, hva som fungerer mindre bra, og hva vi kan gjøre for å endre på det. Vi trenger rett og slett et sterkere kunnskapsgrunnlag for å gjøre mer av det som er bra med reformen, og tone ned det som ikke er intendert, sier Glomseth. 

- Viktig

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson i Senterpartiet, synes rapporten viser til svært interessante funn. 

- Senterpartiet har sagt dette fra starten. Det ble sagt at det å ha færre ledere skulle føre til bedre ledelse. Det trodde vi ikke det ville gjøre. Vi er opptatt av stedlig ledelse. At hvert sted skal ha en leder, sier Klinge. 

Hun legger til at hun setter pris på at rapporten også viser til at reformen har ført til gode resultater, som profesjonalisering av ledelse og at topplederne mener kvaliteten på politiets arbeid har økt. 

- Jeg setter pris på alle gode resultater politiet forteller om, men det ville også vært mulig med kvalitetsforbedring i politiet uten å rasere lensmannsetaten, ved å legge ned så mange lensmannskontor, sier hun. 

Hun mener Glomseths forslag om å sette i gang et forskningsprosjekt som skal se på uønskede konsekvenser av politireformen, er godt. 

- Det synes jeg er ganske viktig. Jeg kommer til å sende et spørsmål til justisministeren hvor jeg spør om antall politipatruljer som er ute i Norge i dag, sammenlignet med før politireformen. Hver gang jeg har spurt justisministre fra Frp om dette, har de sagt at det har de ikke tall på. Jeg synes det er kritikkverdig at regjeringen ikke har kunnet svare på om det har blitt flere politipatruljer, etter at dette ble brukt som en hovedbegrunnelse for å gjennomføre politireformen, sier hun. 

Klinge tror også det er et problem i store deler av politiet at ansatte i ulike roller vegrer seg for å snakke åpent om politireformen. 

- Heldigvis fins det gode unntak. Jeg selv har hatt stor nytte av innspill fra lensmenn og politifolk som har snakket rett fra levra. Men jeg tror politireformen kunne blitt annerledes dersom enda flere gjorde dette, og særlig offentlig, sier hun. 

I strid med forliket

Lene Vågslid (Ap), leder av justiskomiteen på Stortinget, har lenge vært kritisk til gjennomføringen av politireformen. I fjor trakk Arbeiderpartiet støtten til reformen, som partiet avtalte med Solberg-regjeringen i 2015, fordi de mener resultatet ikke er slik de ble enige med regjeringen om. 

Hun er ikke overrasket over funnene i rapporten. 

- Det har skjedd to former for sentralisering. En tilsiktet og en utilsiktet. Den som alle var for innebar færre politidistrikter, mens den utilsiktede vises klart i det som kommer fram i rapporten, sier Vågslid. 

Hun mener denne utilsiktede sentraliseringen, og det hun omtaler som en svekkelse av det lokale politiet, er i strid med forliket som lå til grunn for reformen og Stortingets vedtak. 

- Det er også bekreftet i flere andre rapporter. Det er mer bruk av det vi kaller New public management, og det er en bekymring vi har hatt lenge. Den politiledelsen vi vil ha, er ikke den vi har fått. Dette er et politisk ansvar, som Frp aldri tok, men som jeg håper Høyre etter hvert tar på alvor når de kommer med en stortingsmelding om politiet etter hvert, sier Vågslid. 

- I rapporten pekes det også på gode resultater av reformen? 

- Det er gode sider med reformen. Profesjonalisering og forbedring av arbeidsmetoder er veldig bra. Det har vi ivret for. Paradokset er at det hjelper ikke om politiet blir gode på politiarbeid på stedet, hvis det ikke er politi på stedet. Du må ha nok folk, sier hun. 

Også hun mener det er viktig med et forskningsprosjekt som ser på konsekvensene av reformen. 

- Arbeiderpartiet forsøkte i forhandlingene om politireformen, å få til klarere krav til underveis-evaluering og forskning. Nå har det blitt gjort evalueringer underveis, og resultatene er ikke gode. Om det blir fulgt opp videre slik Glomseth foreslår er det veldig bra. Når stortingsmeldingen kommer bør den også svare på utfordringene det blir pekt på i rapporten, sier Vågslid.