Riksadvokaten - forbryternes ombudsmann?

NRKs lokalsending for Rogaland den 18.02.2022 fortalte oss at anmeldelsene i 2021 hadde gått ned med 30 prosent. Politimester Vik fortalte at dette skyldtes, for det meste, nedgang i narkotikasaker på grunn av Riksadvokatens direktiv om å ikke etterforske bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Politimesteren fortalte at direktivet hadde resultert i at politiet hadde mistet en inngang for å oppklare større narkotikasaker.

Påtalemyndigheten advarer politiet mot å gripe inn ovenfor rusmisbrukere, og truer samtidig med straffeforfølgelse.

Polititjenestemenn sier at de er pålagt å legge til rette for at forbrytere får best mulig behandling, mens «tante Olga» som er frastjålet sølvtøyet sitt, knapt nok får besøk av politiet. Dette er selvsagt satt på spissen, men illustrerer hvordan politiet føler arbeidssituasjonen.

Riksadvokaten har formulert et påtaledirektiv som i stor grad kritiserer politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet. Han skriver om forholdsmessighet i adgangen til å ransake. Etter min oppfatning tillegger han politiet en umenneskelig kompetanse som signaliserer at «politiblikket», før ransaking, skal kunne bestemme om dette er en «brukersak» eller en omsetningssak. Dessverre inngår ikke slike synske vurderinger i Politihøgskolens pensum.

Brukerdoser

Nylig har Riksadvokaten kommet med et rundskriv som pålegger politi og påtalemyndighet å ikke straffe rusavhengige som har inntil 10-ti- gram heroin! Dette gir tydelig inntrykk av at embetet ikke har den ringeste anelse om hva 10 gram heroin er! Hvilken rusavhengig har midler til å skaffe en så stor mengde heroin? Rundskrivet sier heller ikke noe om hvor stor styrkegrad stoffet kan inneholde. Hvis styrkegraden er 10 -15 prosent, tilsvarer 10 gram ca. 40-50 brukerdoser. Er styrkegraden 30 prosent, tilsvarer 10 gram ca. 100 brukerdoser!

Riksadvokat Maurud hevder at politiet har foretatt ulovlige ransakinger i narkotikasaker i mange år. Maurud har vært statsadvokat siden 1995 og førstestatsadvokat siden 2010. Nåværende riksadvokat har altså i over 20 år vært statsadvokat og stilltiende akseptert en påstått ulovlig praksis! Det er med andre ord øverste leder for «påtalemakta» som i mange år har lagt føringer for påståtte ulovlige ransakinger!

Jeg kan ikke forstå at en embetsmann skal kunne overprøve Stortingets lovbestemmelser når det gjelder ransaking. Straffeprosessloven § 198 gir polititjenesteperson adgang til å ransake – uten beslutning fra påtalemyndighet «når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn seks måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles».

Riksadvokaten uttaler i sitt påtaledirektiv at det skal være forskjell på narkotikasaker og andre saker. Var det noen som nevnte likhet for loven? Stortinget har bestemt at besittelse og bruk av narkotika kan straffes med bøter og/eller fengsel i seks måneder.

Påtaledirektivet medfører at politiet blir nektet av påtalejurister å ransake for å finne bevis for forbrytelser. Påtalejurister – og Riksadvokaten - truer politifolk med straff dersom de utfører lovlige tjenestehandlinger som å forfølge en straffbar handling på friske spor og fersk gjerning.

Mindretallet i Stortinget

Når man i tillegg hører Riksadvokaten under høringen i Stortinget om rusreformen, blir jeg enda mer overrasket:

«Straffebestemmelsen i legemiddelloven, som Torgersen (ledere av rusreformutvalget. Min anm.) var inne på, den åpner i utgangspunktet for bruk av en rekke tvangsmidler, personransaking, husransaking, gjennomgang av mobiltelefon osv. Men det gjelder altså også i dag viktige begrensninger i adgangen til metodebruk utover at man krever et lovbrudd med tilstrekkelig høy strafferamme. For det første så gjelder et uttrykkelig forholdsmessiggrad. Tvangsmiddelet skal stå i forhold til det lovbruddet man søker å forfølge. For det andre så forutsetter tvangsmiddelbruker at man forfølger et etterforskingsmål som er relevant ut fra mistanken i saken. Så dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika, så vil det, også idag være ulovlig å gjennomgå mobiltelefonen for å kanskje finne bevis for narkotikasalg eller eventuelt andre tilfeldig mulig lovbrudd. En slik gjennomgang vil eventuelt måtte skje på tredjemannsransaking dersom det ellers er tilstrekkelig med holdepunkter for at man kan finne bevis for andre personers straffbare forhold på telefonen.»

Hvordan skal en polititjenesteperson avgjøre om det er snakk om «bare» bruk eller omsetning, uten å ha kunnet ransake person/bil/leilighet?

Alternativet er langvarig spaning, men det er det dessverre ikke ressurser til eller mulig å gjennomføre. Kanskje Stortinget derfor har gitt politiet den muligheten det er å skaffe bevis gjennom ransaking av for eksempel bil, bopel eller mobiltelefon?

Jeg synes Riksadvokaten fremstår som ombudsmann for kyniske omsettere av narkotika. Riksadvokaten gir i sine rundskriv/påtaledirektiv uttrykk for hva et mindretall av Stortinget mener. Skal Riksadvokaten gjennom sitt embete drive partipolitikk?

LES OGSÅ: Ransaking i narkotikasaker og en ekte rusreform