Dette politi-apparatet skal avsløre førere i narkotikarus
- Dette vil bidra til å redde liv, sier Roar Skjelbred Larsen, assisterende UP-sjef.
- Det er helt åpenbart at dette vil bidra til å redde liv i trafikken. Jo flere rusede førere politiet kan avdekke, jo flere liv kan vi redde på veiene, sier Roar Skjelbred Larsen, assisterende UP-sjef.
Innen utgangen av året, skal et nytt screeningutstyr bli tilgjengelig for alle enheter i politiet. Det nye screeningutstyret avdekker indikasjon på annen ruspåvirkning enn alkohol, gjennom spyttprøver. Utstyret skal brukes i trafikksammenheng.
Skjelbred Larsen forteller at Utrykningspolitiet har testet ut utstyret i fire år, og hatt gode resultater med det. Deretter gjorde de en anbefaling om at dette burde gå ut i politidistriktene også.
- Tidligere er det bare vi i UP som har brukt dette, og ikke resten av politiet. Nå skal dette kunne brukes av alle, sier han.
Politiets Fellestjenester har derfor hatt en ny runde med en anskaffelsesprosess, og det nye screeningverktøyet er også av et annet merke enn det UP så langt har brukt.
- Vegkantundersøkelser viser at det daglig i Norge er over 100 000 kjøreturer hvor fører er ruspåvirket. De forskjellige stoffene har forskjellig farepotensiale, og det er det også tatt hensyn til når det gjelder de forskjellige straffutmålingsgrensene. De politiet anmelder har i gjennomsnitt en promille på 1,5, sier Larsen.
Han legger til at mange av dem som pågripes er gjengangere.
- Særlig gjelder det de som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Om lag halvparten blir arrestert på nytt en eller flere ganger i løpet av de påfølgende tre årene. Den største gruppen er i alderen 20-35 år og har i gjennomsnitt rundt tre ulike rusgivende stoffer i blodet samtidig, sier Larsen.
Avklarer behov for blodprøve
Siden utstyret viser indikasjon på annen ruspåvirkning enn alkohol, vil screeningutstyret i hovedsak fungere til å avklare behovet for blodprøve og nærmere analyse av ruspåvirkning.
Ifølge politiet er ruspåvirkning blant bilførere en av enkeltfaktorene som øker risikoen for trafikkulykker mest. Blant bilførerne som omkom i trafikkulykker i perioden 2001-2010 hadde 40% alkohol, narkotika eller trafikkfarlige legemidler i konsentrasjoner høyere enn straffbarhetsgrensene.
- Det er med dette screeningutstyret som med andre metoder. Det skal brukes med klokt hode, sier Skjelbred Larsen.
- Norsk politi har opplæring i metoden «tegn og symptomer», og er gode på å avdekke annen rus enn alkohol, legger han til.
Resultat fra blodprøver og utåndingsprøver, tatt i forbindelse med ruskjøring, viser en økende andel annen rus enn alkohol, ifølge Utrykningspolitiet. I 57 prosent av alle sakene i 2018 var det utslag av andre rusmidler enn alkohol.
LES OGSÅ: Antall trafikkdrepte har gått betydelig ned - Nå har Kjellbjørn fått pris for arbeidet
- Avdekker flere stoffer
Det nye screeningutstyret er et komplett analysesystem som består av èn leser og et testsett.
Den nye mobile scanneren har høy følsomhet for de mest brukte ulovlige narkotiske stoffene, som cannabis og kokain, og de mest misbrukte og trafikkfarlige legemidlene i Norge.
I forbindelse med anskaffelse av utstyret har PFT hatt et tett samarbeid med Oslo Universitetssykehus (OUS) for å sette riktige krav i forkant av anskaffelsen, og laboratorietesting av produktet.
- Det er krevende å være i forkant av rusbruken. Det kommer stadig nye stoffer, forteller Arild Syversen-Nordberg, fagansvarlig for kriminalteknisk ved Politiets Fellestjenester.
- Nå får politiet et nytt screeningsutstyr som avdekker flere nye stoffer, sier han.
Ruspåvirkning medvirket til hele 34 dødsulykker i 2018 (34 prosent). Det er høyeste registrerte andel siden dybdeanalyser av dødsulykker startet opp i 2005, ifølge Utrykningspolitiet.
I disse 34 ulykkene omkom 40 personer. Kategorien der rus hos den utløsende trafikantgruppen var medvirkende faktor er fordelt slik: 25 personbilførere, fem mc-førere, to syklister og to fotgjengere. Av de 34 dødsulykkene med rus har 15 vært med alkohol, syv med blandingsrus og 12 dødsulykker med annen type rus.
Resultatet må ses i lys av at 2018 var året med det laveste antall dødsulykker i moderne tid.
Flest på nattestid i helgene
Syversen-Nordberg forklarer at når utstyret blir tilgjengelig for bruk i alle politidistrikt vil flere tjenestepersoner kunne benytte det i sin tjeneste.
- Det ligger dermed til rette for å gjøre slike kontroller oftere. Når utstyret er mer tilgjengelig i politipatruljene vil det også skje en naturlig bevisstgjøring blant brukerne. Siden instrumentet er basert på spyttprøver vil de raskere kunne få en indikasjon på eventuell ruspåvirkning, før videre blodprøvetaking, sier han.
- Screeningverktøyet vil først og fremst avdekke eventuell kjøring i rus og luke ut de påvirkede sjåførene fra trafikken. Når det blir kjent at norsk politi nå tar det i bruk i felt, kan det i seg selv ha en preventiv effekt og dermed bidra til å forbygge ulykker og redde liv i trafikken, legger Syversen-Nordberg til.
Ifølge Utrykningspolitiet viser politiets anmeldelsesdata at politiet anmelder nesten fire ganger så mange personer for kjøring i ruspåvirket tilstand i timene fra midnatt til kl. 04 natt til lørdag og natt til søndag, som gjennomsnittlig øvrige tider i uken på døgnet.
Politiets Fellestjenester mener derfor at det er avgjørende at det nye utstyret er tilgjengelig for hele politiet, for polititjeneste i vegtrafikksammenheng, tillegg til utrykningspolitiet.
En vegkantundersøkelse gjennomført i 2016 og 2017 viste at 0,2 prosent av førerne hadde alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille. Andelen som testet positivt på trafikkfarlige legemidler var 3,0 prosent og på narkotika 1,7 prosent. Stoffene som hyppigst ble funnet i spyttprøvene var THC (1,3 prosent), sovemiddelet zopiklon (1,4 prosent), benzodiazepiner (0,5 prosent), amfetamin (0,2 prosent).
LES OGSÅ: Flere narkotikasaker: – Forebygging er nedprioritert og beslag blir gjort tilfeldig
