Unge bruker nettet for å planlegge vold

Politihøgskoleelev Anne Katrin Storsveen brukte sin hospiteringsperiode til å snakke med 700 elever ved Elverum ungdomsskole. Hun laget et foredrag om farer og muligheter ved internettbruk som elevene og lærerne ikke hadde hørt før. Og det skulle vise seg, som heller ikke foreldrene hadde hørt før. Om et område hvor ungdommene brukte mye tid, og hvor de hadde mye av sin sosiale omgang med venner. Et område fritt for voksenkontakt og oppmerksomhet. Et av stedene var www.nettby.no.

- Digitale møtesteder har fått en sentral betydning for ungdommenes kontakt med andre. Det er på nettet ungdom etablerer vennskap, knytter kontakter avtaler møter og blir sett. På mange måter er alt dette nyttig. Men fallgruvene er mange og alvorlige hvis ikke ungdommene er klar over farene, advarer Storsveen.

Grov vold og trusler

Ute på nettsamfunnene er det forhold som burde ha interesse for politiet. Det er åpenlyse trusler og sjikane, og Storsveen observerte at det gjøres avtaler for å banke opp andre ungdommer. Og hun gjenkjente navn som finnes i politiets registre over kriminelle

- Chattingen foregår helt åpent for alle. Jeg mener foreldre og andre som jobber med unge bør følge med. Rett og slett for å bry seg, og for å forstå den digitale omgangsformen, sier Storsveen.

Hun anbefaler foreldre å registrere seg der som brukere, og samtidig la ungdommene få vite at de følger med.

Mange av episodene Storsveen opplevde besto av mobbrelatert kommunikasjon, det var trusler og sjikane av enkelte ungdommer. Og noen ganger eskalerte truslene til rene voldshandlinger. Jentene på ungdomsskolene sto ikke tilbake i forhold til guttene.

- Ei jente i Elverum ble slått så hardt i hodet med et vedtre slik at det endte med hjernerystelse og sykehusinnleggelse. Legen mente at hun hadde blitt slått i hjel hvis slaget hadde truffet 5 cm til siden, forteller Storsveen.

Seksuelle overgrep

Etter hvert fikk Storsveen innsikt i hva som foregikk på nettet. Det var frykt, og det gikk mange rykter. Blant annet om seksuelle overgrep som var begått. Jeg vet at ungdomsskolejenter har kledd av seg foran webkamera og hatt direktesending fra jenterommet. I sin naivitet har de trodd at de har kledd av seg kun for den de har chattet med. De har ikke forstått at alt er tilgjengelig for hvem som helst. Og at avkledningen kan leve på Internett til evig tid utenfor kontroll av noen. Da jeg i foredraget viste et opptak av ei jente som kledde av seg, begynte flere av jentene å gråte. Jeg tror det var for at de kjente seg igjen i situasjonen, sier Storsveen.

Hun forteller at brukerne oppfordres til å legge ut masse informasjon om seg selv. Det kan være adresse, skole, navn, fødselsdata, telefonnummer og familie. Mange legger i tillegg ut hva de gjør i helgene, hvem de har hatt sex med, hvem de omgås, om de er hjemme alene i helgene.

Flere ganger har Storsveen blitt kontaktet av ungdom som fortalte om episoder. En hadde fått drapstrusler, andre blitt mobbet. Ei jente opplevde å få trusler om at noen skulle ta henne etter skoletid. Det endte med skoleskulk i frykt for å bli banket opp.

Mange mot én

Ungdommene kan være venner på fredag og blodige uvenner på mandag. Og det blir fort mange mot en. Chattenettverket går nesten døgnet rundt, SMS-ene går varme.

- De tør ikke møte ansikt til ansikt når det er en konflikt. I stedet mobiliserer de flere slik at de kan være en liten gjeng for å «ta» den som har havnet i miskreditt. Og de mobiliserer raskt. Jeg har fått rapport om at eldre ungdommer har yngre som «torpedoer» og har full styring av de. For å bli akseptert, må de slå, eller utøve annen type vold mot navngitte på skolen. Andre opptakskrav har vært at jentene må stjele kostbar sminke i butikkene, sier Storsveen.

- Det hjelper bare i begrenset grad å lage sperrer på nettet hjemme. Tilgang til Internett vil de likevel skaffe seg. I dag ligger ungdommene et hav foran foreldrene i Cyberspace. De har sitt eget chattespråk som foreldrene ikke skjønner noe av. Jenter på 12-13 år tror de chatter med jevngamle gutter. Problemet som de ikke skjønner er at en internettidentitet ikke gir noe troverdig bilde av hvem de har kontakt med. De vet aldri hvem de egentlig har kontakt med. Men det blir for lettvint å be ungdommene la være å bruke PC-en for å unngå trøbbel, sier Storsveen.

Hun mener løsninger ligger i å jobbe med holdninger. Foreldre og lærere må på banen. Og ikke minst politiet bør på banen for å forebygge og for å drive med aktiv patruljering i Cyberspace fordi at en del av handlingene som foregår der er straffbare, sier Storsveen.

Lånte bort pc - fikk identitet opprettet i sitt navn

Det tar kun få minutter å opprette en ny identitet i et nettsamfunn. Jenta som lånte bort sin PC opplevde at den som lånte PC-en opprettet en identitet med hennes navn. Fra denne identiteten logget de seg på nettstedet med brukernavn og passord under jentas navn, og skrev senere inn mobbrelaterte ting og bevisst usanne opplysninger i venninnens navn. - Hun som hadde lånt bort PC-en fikk jo feilaktig hele klassen imot seg uten å i det hele tatt skjønne hvorfor, sier Storsveen.