Vurderer sammenslåing av PHS og KRUS: - Vi er bekymret

Justisdepartementet har bedt Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet om å utrede en sammenslåing av Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS). 

Men en sammenslåing kan gi grunn til bekymring, mener Ola Halvar Larsen, lokallagsleder for PF ved Politihøgskolen. 

Han peker på at antallet studenter på Politihøgskolen er blitt redusert, og er redd en sammenslåing kan føre til at man tar inn enda færre studenter i framtiden. 

- Vi er bekymret

- Jeg er redd for at en sammenslåing vil føre til at noen av de ansatte mister jobben, på grunn av at man mener de har lik kompetanse som ansatte ved KRUS. Jeg er også bekymret for at det kan være vanskelig for høyskolen å vokse seg stor igjen, så vi igjen kan øke antallet studenter, sier Larsen. 

Han frykter også at PHS og KRUS vil bli regnet som én enhet dersom de slår seg sammen, og at de derfor faller innunder samme post på statsbudsjettet. 

- Vi er veldig bekymret for eventuelle nedbemanninger, og at det til syvende og sist rammer våre organiserte, sier han. 

Svekket utdanning

I tillegg er han redd for at det polisiære innholdet i utdannelsen vil kunne svekkes i en sammenslåing. 

- I en sammenslåing tenker jeg at vi vil prøve å trekke kunnskap av hverandre. Da er jeg redd for at vi skal ta inn elementer fra KRUS i et utdanningsløp som allerede er spisset inn mot politigeneralister. Vi er allerede i dag midt oppe i en endring av rammeplanen, og i disse dager drøfter fagansatte endringer i bacheloren, sier han. 

Han legger til at de allerede har en kamp om læreplanen, siden fem studiepoeng må tas fra de polisiære fagene som etterforskning, orden og forebygging, for å få plass til en økt bacheloroppgave. 

- Samtidig må vi også erkjenne at vi i norsk sammenheng er en liten høgskole, og en styrking av høgskolen vil være kjærkomment på mange områder, sier Larsen. 

- Ikke en problemstilling

Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen, forstår ikke Larsens bekymring. 

- Det er måltall for hvor mange politifolk man vil ha per innbygger i Norge, så jeg deler ikke denne bekymringen om antallet politistudenter. Det vil være regjeringen som fatter det vedtaket om studieplasser, sier hun. 

Hun tror heller ikke det vil være fare for en nedbemanning av ansatte. 

- Jeg kan ikke se at det er en problemstilling, for det er ikke sånn at kriminalomsorgen eller vi på Politihøgskolen har overtallighet nå. Og vi utdanner jo i forskjellige sektorer. Hvis det blir en sammenslåing, tror jeg det blir et mer robust fagmiljø, sier Skarpenes. 

- Men det skal jo først utredes om det skal bli en sammenslåing, så utfordringer vil komme fram der. Så jeg tenker at han bekymrer seg litt tidlig, sier hun. 

- Riktig vei

- Hva tenker du om bekymringen om at det polisiære i utdannelsen vil kunne svekkes i en sammenslåing?

- På andre høgskoler som tilbyr flere profesjonsutdanninger, er det jo ikke slik at det profesjonsspesifikke innholdet blir svekket fordi det drives sosionomutdanning og sykepleierutdanning på samme sted. Snarere tvert i mot. Det som er felles kan forsterkes, og det kan frigjøre tid til å videreutvikle det profesjonsspesifikke, sier hun. 

Skarpenes legger til at både Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter er små høgskoler, og hun mener en sammenslåing er riktig vei å gå. 

- Jeg tenker det er riktig å få en høgskole for justissektoren som ivaretar hele straffesakskjeden. Så har vi noen områder vi er veldig like på, og noen vi er ulike på, som vi også må ta hensyn til, sier hun. 

Andreas Bjørklund, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet, sier at det ikke er så mye de kan si om denne saken foreløpig, annet enn at de har bedt om en utredning av en sammenslåing, og at dette arbeidet er i oppstartsfasen.