Her skal fremtidens politi utdannes

Da regjeringen la frem forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai, slapp de samtidig en nyhet mange har ventet på: Politihøgskolen (PHS) får 100 nye studieplasser i år. De nye studieplassene skal fordeles med 80 plasser i Oslo, og de resterende 20 går til Stavern og Bodø.

Det de ikke snakket like høyt om er at planene om ny politihøgskole samtidig foreslås lagt på is - igjen. Det var Avisa Oslo som omtalte snuoperasjonen først.

Det skjer selv om PHS i over 15 år har ønsket seg nye og moderne lokaler. Bygningsmassen i Slemdalsveien på Majorstua i Oslo er gammel og slitt, og er lite hensiktsmessig for den undervisningsvirksomheten som høgskolen driver med.

Bygningsmassen leies av Statsbygg, er på nær 20.000 kvadratmeter og består av fire bygg.

Det eldste, den grønne «gardekasernen», selve hovedhuset, er fra 1907 og inneholder kontorer, undervisningsfasiliteter og treningsrom. I 1979 sto utvidelsen på plass. Et tilbygg med undervisnings- og spesialrom, satt opp i mur og betong mellom Chateu Neuf og hovedhuset fra 1907.

«Nybygget» fra 1979 er fredet, og den eldste bygningen er vernet. Senere ble det også presset inn nok et bygg i 1996, før behovet for ytterligere plass ble løst med en midlertidig brakkerigg i skolens bakgård i 2010.

– Det er ikke all verden med plass her på kontoret, sier politioverbetjent og faglærer Rune Christian Johnsen ved PHS.

Han begynte som politifaglærer i 2012 og har hatt fast kontorplass i brakkebygget siden da.

– Vi har et kontorbygg som har vært midlertidig i over ti år, og denne brakka er vel egentlig satt opp for å rives. Brakka huser fagavdelingen på bachelor og har kontorer i tre etasjer, fortsetter Johnsen, som også er lokallagsleder for Politiets Fellesforbund (PF) PHS.

Brakkebygget han sitter i, sto imidlertid ikke der da han ble uteksaminert fra PHS i 1991.

– Deler av bygningsmassen er nå fredet, så det er begrenset hva vi kan gjøre med den og bruke det til. Men for all del, det har fungert i mange år og jeg tror studentene får det de skal ha av utdanning. Men det hadde vært ønskelig med lokaler som var tilpasset fremtidens behov, sier han.

Utearealene på 329 kvadratmeter er beskrevet som «svært små og lite egnet for øvingsaktiviteter i tilknytning til utdanningen i Oslo» i en tidligere rapport fra Statsbygg.

På`an igjen

Allerede i 2007 ble det pekt på kapasitetsmangel på PHS i Oslo, og samtidig ble skolen utfordret på om kapasitetsutvidelse skulle skje gjennom ombygging på Majorstua, ny politihøgskole i Oslo eller ny avdeling et annet sted i landet. Det endte med at Kongsvinger (2009) og Stavern (2010) ble åpnet som midlertidige tiltak for å håndtere den økte studentmassen.

Situasjonen på PHS ble viet plass i statsbudsjettet for 2012. Utvidelsen av studentopptaket til 720 studenter årlig, hadde likevel også gitt stor plassmangel i Oslo. Siden da har diskusjonen om en ny politihøgskole blitt løftet frem flere ganger, men planene er lagt på is av flere regjeringer.

I 2018 besluttet daværende Solberg-regjering å legge planene om ny politihøgskole i skuffen. Det fikk opposisjonen til å reagere, og regjeringen måtte tåle kritikk fra komitemedlemmer fra Ap, Sp og SV for å ikke komme i gang med planene for en ny politihøgskole.

Opposisjonspolitikerne viste til at regjeringen sa at de «av hensyn til mer prekære bygge- og investeringsprosjekter» ikke ville sette i gang utredning av investeringer i nye lokaler for PHS, og pekte på at Justis- og beredskapsdepartementets politiske ledelse hadde uttalt til media at «det kommer ikke til å bli tatt en beslutning på lang tid ennå».

De samme politikerne mener videre at «det er kritikkverdig at regjeringen etter at det i årevis har vært slått fast at Politihøgskolen har stort behov for nye lokaler – og at regjeringspartiene også understreket dette i innstillingen om budsjettet for 2019 – likevel legger prosjektet på is på ubestemt tid».

Da politikerne voterte over Politimeldingen i Stortinget i 2021, ba Stortinget også regjeringen om å sette i gang planleggingen av ny politihøgskole. Forslaget ble i utgangspunktet fremmet av Per Willy Amundsen fra Frp, som hadde lagt inn føringer for at den nye skolen «skal lokaliseres innenfor dagpendleravstand til Oslo, og oppføres som et konkurransebygg».

Lene Vågslid, daværende leder av justiskomiteen og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, fremmet deretter et nytt forslag, som ble vedtatt av Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen igangsette planleggingen av ny politihøgskole og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Da opposisjonspartiene Ap og Sp, med støttepartiet SV, kom i regjerning, hadde vinden imidlertid tilsynelatende snudd.

«Politihøgskolen (PHS) har i dag bacheloravdeling i Bodø, Stavern og Oslo, og utdanningssenter i Kongsvinger. PHS er en viktig lokal institusjon flere av disse stedene, og dagens desentraliserte struktur bidrar til et positivt mangfold i politiutdanningen. I 2017 gjennomførte Dovre Group en foranalyse av eiendomsbehov for justissektoren i Osloområdet. For PHS ble tilstanden vurdert som akseptabel for alle kriteriene. Tilstanden på bygget tilsier at ny politihøgskole ikke bør prioriteres, gitt at handlingsrommet i budsjettene i årene fremover forventes vesentlig redusert sammenlignet med hva vi har blitt vant til. Regjeringen foreslår derfor at anmodningsvedtak[et] oppheves», heter det i revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Etterlyser avklaring

Solberg-regjeringen begynte i 2018 å redusere studentopptaket til PHS. Først ble studiestedet i Kongsvinger lagt ned, men da den andre kuttrunden kom i 2020, var det PHS i Oslo som i all hovedsak ble rammet.

– Det har vært en krevende tid etter at man gjorde det og det har vært utfordringer knyttet til nedbemanningen. Mitt inntrykk er at mange ansatte mener at det beste hadde vært om vi samlokaliserte flere av studiestedene, som Oslo og Stavern. Rett og slett for å få samlet kreftene og få bedre kvalitet i utdanningen, sier lokallagsleder Johnsen i PF PHS.

Han mener avdelingen i Bodø bør bestå.

– Men det holder med en avdeling i sør. Det viktigste er ikke hvor den ligger, men at det er sted som er egnet, og som sikrer og har fokus på kvaliteten i utdanningen og setter læringsarbeid i fokus, sier han.

Johnsen forteller at da studentmassen var på sitt høyeste, ga det store kapasitetsutfordringer i Oslo. Nå er situasjonen en helt annen.

– Her på PHS Oslo har det blitt overkapasitet på undervisningslokaler etter at vi begynte å ta inn færre studenter. Det er merkbart at det er færre. Det er nesten rart å gå rundt i gangene og korridorene og se hvor mye ledig rom det er. Det er også et argument for å få samlet og utnyttet kapasiteten bedre, sier Johnsen.

Nedtrekket av studenter har også fått konsekvenser for de ansatte. For avdelingen i Oslo skjedde det da de mistet 150 studenter fra 2019 til 2020.

– Dette førte til en nedbemanning hvor 13 ansatte ble innplassert i «annen organisatorisk enhet enn den opprinnelige». Fem ansatte takket ja til «avbøtende tiltak», altså ny stilling utenfor PHS, og tre ansatte takket ja til sluttvederlag. Stillingsstopp og naturlig avgang gjorde at det ikke ble nødvendig med oppsigelser. Totalt ble bacheloravdelingen redusert med 26 stillinger. Dette har fått betydning for fagmiljøet og ført til en rekke andre utfordringer. For eksempel har mange kjent på usikkerheten rundt sin egen arbeidssituasjon i forbindelse med at ytterligere drøyt 20 stillinger skulle reduseres i nedbemanningens fase to i 2022, fortsetter han.

Lokallagslederen legger til at de ikke ønsker å nedbemanne og vil beholde både ansatte og fagmiljøer.

– Det er slitsomt for de ansatte, og det blir en belastning å aldri vite. Dette skaper usikkerhet. Alt er litt i det blå, selv om ny politihøgskole har vært på den politiske dagsorden lenge. Det hadde vært greit med en avklaring, avslutter han.

LES OGSÅ: Bør opptakskravene til Politihøgskolen revurderes?

– Behov for nye lokaler

Studentrådsleder i Oslo, Janne Grønning, synes det er leit at planene om ny politihøgskole kan bli lagt på is.

– Vi har siden første klasse hørt mye snakk om at det planlegges for en ny og større politihøgskole som skulle være veldig bra for både lærere og elever. Det er trist at regjeringen foreslår å legge planene på is, når det i så mange år har vært bestemt at Politihøgskolen har et stort behov for nye lokaler, sier hun.

Grønning, som nå går i tredje klasse, forteller at det var trangt om plassen da hun gikk i første klasse. Da var studentopptaket var langt høyere enn i dag.

– Vi var mange flere på skolen da jeg gikk i første klasse, men nå er vi langt færre på grunn av kutt i studentopptaket. Det merkes veldig godt. Nå er det mulig å få seg et grupperom, alltid plass på treningsrommet, og på biblioteket. Det var det ikke før. Da måtte du for eksempel komme tidlig på morgenen for å få deg en sitteplass på biblioteket. Siden vi er så få som vi er i dag, er skolen veldig behagelig, fortsetter hun.

Grønning presiserer at hun aldri har sett på skolen som slitt, og at de tilbakemeldingene hun får fra andre studenter heller ikke går på misnøye med slitasje.

– Men vi har andre fasiliteter i Oslo enn i for eksempel Stavern og Kongsvinger. I Stavern har de større øvingsmuligheter, og på Kongsvinger har de egen skytebane. De har i tillegg mer plass, og disse tingene er med på å løfte politiutdanningen. Jeg har ikke besøkt PHS Bodø, så det kan jeg ikke si noe om, fortsetter Grønning.

Skytebanen i Oslo ligger derimot et godt stykke unna skolen.

– Hvis man skal på skytebane så bør man aller helst ha bil, og det er det få studenter som har. Det gjør at vi ikke reiser så mye til dit, fordi det er for tungvint å komme seg dit. Det er et dumt, med tanke på at vi ikke får trent så mye. Så hvis det er noe studentene i Oslo savner i dag, så er det bedre treningsfasiliteter og et øvingsbygg. Vi trives godt, men skal det komme flere studenter kan det bli noe trangt om plassen, avslutter hun.

Behov for oppgradering

Også PF Politistudentene reagerer på at planene om ny politihøgskole kan bli skrinlagt.

– Vi synes det er kjempedumt. Vi ser at det er behov for bedre fasiliteter i forbindelse med at ting begynner å bli gammelt og utdatert; alt fra dårlig ventilasjon i klasserom til utslitte treningsfasiliteter, sier Josefine Bjørshol Roksvaag, leder for PF Politistudentene.

Hun trekker frem at behovet for en oppgradering ikke bare gjelder for Oslo.

– Fasilitetene og bygningene i Oslo, Stavern og Bodø er ulike. Selv om man sier at det er én politihøgskole og én utdannelse, innebærer ulike fasiliteter at det også vil være ulike studiemuligheter, fortsetter hun.

Roksvaag trekker frem at studentene i Stavern er heldigere enn studentene ved de andre skolene, fordi de har bedre case- og øvingsfasiliteter.

– Det vi synes er utfordrende er at vi etterspør økt mengde av case og operativ trening, men så ligger kanskje ikke fasiliteter på alle skolene til rette for at det er mulig. Og så er det noe med det at når man skal forme fremtidens politi, bør man også ha fasiliteter deretter, fortsetter hun.

Studentlederen peker også på en annen utfordring.

– Det forandres hvert år hvor mange politistudenter skolen skal ha, så det er typisk at de bygger en skole ut fra utgangspunktet som er på et gitt tidspunkt, og når studenttallene har forandret seg så må de bygge enda en ny. Men vi synes det er kjempedumt at det blir nedprioritert for man har snakket om det i så mange år. Behovet er tydelig der, og det tror jeg både studenter og ansatte i stor grad er enige om, avslutter hun.

– Må prioritere

Allerede i 2018 tok rektor ved PHS Nina Skarpenes, til orde for at politistudentene «trenger en ny og moderne politihøyskole» i et debattinnlegg i Aftenposten. Innlegget var skrevet sammen med daværende politimester i Oslo politidistrikt, og tidligere PHS-rektor, Hans Sverre Sjøvold. I dag er tonen en annen.

– Jeg har forståelse for at regjeringen må prioritere, og at det er andre bygg i justissektoren som haster mer, skriver Skarpenes i en e-post til Politiforum.

Hun trekker frem at det er varslet strammere økonomi i alle sektorer, også i universitets og høyskolesektoren.

– Dersom dette forslaget blir vedtatt, skal vi fortsette å utdanne dyktige politifolk i eksisterende bygg de kommende årene. Dersom det senere blir en ny runde på ny politihøgskole, er det viktig for oss at beslutninger tas basert på grundige analyser og vurderinger, fortsetter hun.

I Aftenposten-innlegget tok Skarpenes og Sjøvold til orde for at en ny politihøgskole bør bygges i Oslo. Det mener hun fortsatt.

– Det er viktig at Politihøgskolen bør ligge i Oslo, fordi vi risikerer å miste kritisk kompetanse dersom den flyttes. Høgskolens etter- og videreutdanning har base i Oslo og lener seg på de ekstra tilganger til fag og forskning som finnes både ved høgskolen, i Oslo politidistrikt og øvrige sentrale enheter i politiet. Politiforskerne våre er viktige spesialister og premissleverandører for politietaten, skriver hun videre.

Avslutningsvis trekker hun frem at PHS i flere år har arbeidet målrettet for å øke andelen studenter med innvandringsbakgrunn.

– Oslo har en stor innvandrerbefolkning, vel 25 prosent. Rekrutteringsteamet vårt jobber mot aktuelle søkergrupper og samarbeider blant annet med Oslo politidistrikt i dette arbeidet, avslutter hun.

– Langt mellom liv og lære

Per-Willy Amundsen, som nå er leder for Justiskomiteen på Stortinget, sier at regjeringspartiene bryter sine løfter og svikter politiet.

– At de nå skrinlegger planene om ny politiskole beviser at de ikke har noe troverdighet og at løftene de gir til velgerne er verdiløse. Behovet for en moderne og operativ politiskole er åpenbar. Fremskrittspartiet vil fortsette å legge press på regjeringen, og vi slipper ikke denne saken før vi får sikret politiet et forsvarlig, moderne og adekvat utdanningssted, skriver han i en e-post til Politiforum.

Høyres justispolitiske talsperson og andre nestleder i Justiskomiteen på Stortinget, Sveinung Stensland, er ikke overrasket.

– Dette demonstrerer til fulle hvor langt det er mellom liv og lære i Sp. Enten er de fryktelig glemske, eller så ignorerer med viten og vilje de gang på gang ting de har lovet. Hvis de arbeidet mer nøye med politikken, slapp de å møte seg selv i døren igjen og igjen. Her er det full revers nok en gang. Det er lett å være populist i opposisjon, men konsekvensen er at man i posisjon ender opp med å skuffe veldig mange mennesker, skriver han i en e-post til Politiforum.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra justisminister Emilie Enger Mehl.

I et skriftlig svar på et spørsmål fra Høyre-politiker Tage Pettersen på stortinget.no, peker statsråden på en foranalyse av eiendomsbehov for justissektoren i Oslo-området, gjennomført av Dovre Group i 2017.

«For PHS ble tilstanden vurdert som akseptabel for alle kriteriene, herunder tilstand, areal/plass, egnethet og sikkerhet. Det ble ikke identifisert et utløsende behov for ny PHS i Oslo. Samtidig er det nødvendig å prioritere igangsettelser av andre byggeprosjekter i justissektoren fremover foran ny politihøgskole, gitt et handlingsrom i budsjettene som forventes vesentlig redusert fremover sammenlignet med hva vi har blitt vant til», skriver Mehl, og fortsetter:

«Jeg mener derfor at det de nærmeste årene ikke bør prioriteres igangsetting av planlegging av ny politihøgskole. Dette er grunnlaget for at regjeringen […] foreslår å oppheve Stortingets anmodningsvedtak […] av 25. februar 2021, hvor Stortinget ba regjeringen igangsette planlegging av ny politihøgskole. Det utelukker samtidig ikke at videre lokalisering av Politihøgskolen kan vurderes igjen på sikt, men det er ikke aktuelt å starte dette arbeidet de nærmeste årene.»

LES OGSÅ: Se hvordan politistudentene har forandret seg