Politiets nye bilavtale: Slik ble bilene testet

Politiets Fellestjenester (PFT) gikk ut 9. januar med at Volvo V90CC og Mercedes-Benz Vito skal bli politiets patruljebiler de neste syv årene. Volvoen skal brukes som liten patruljebil og hundebil, og Mercedes-Benz Vito som stor patruljebil.

Politiet har dermed tildelt Volvo og Bertel O. Steen kontrakt på patruljebiler for 2020 til 2027. Nå letter PFT på sløret om hvordan de testet bilene som var med i konkurransen.

– Vi har hatt fokus på politihverdagen og bruken av en patruljebil. Vi har sagt til tilbyderne at slik er brukernes behov, og basert på det må dere tilby oss kjøretøy som matcher den beskrivelsen, sier Tor Arne Ballo, prosjektleder for kjøretøyanskaffelsen i politiet. 

LES OGSÅ: Dette blir politiets nye biler

Testet av politifolk

Ti leverandører fra hele Europa meldte sin interesse om å levere biler til politiet. Fem av disse ble kvalifisert for å delta i konkurransen.

Bilene fra de fem leverandørene som ble valgt ut, har blitt testet både på HMS, ergonomi, komfort og sikkerhet, i tillegg til tekniske tester. Ergonomitestingen ble gjennomført av en rekke politiansatte som til daglig har bilen som sin arbeidsplass.

Blant dem som testet bilene var politioverbetjent Morten Østraat.

– Vi som har vært med på ergonomitestingen er både menn og damer, fra 1,60 til over to meter høye, og fra 50 kilo til over 120 kilo. Det er venstreskyttere og høyreskyttere, og alle disse tingene som påvirker den ergonomiske tilpasningen i bilen, slik at man skal finne en bil som passer for de aller fl este, sier han.

– Man må fi nne den gylne middelvei. Det kan godt hende man må fi nne en bil som ikke er best bare for meg, eller dårligst for meg, men man må se snittet, sier Østraat.

Han legger til at han merker klare for skjeller mellom bilene de har testet.

– I utgangspunktet er alle biler allright for folk som har vanlige klær på seg. Men i vårt yrke, med den utrustningen vi har på oss, med verneutstyr og skuddsikker vest, blir vi jo mye større enn man vanligvis er, sier han.

Med utstyrsbelte anslår Østraat at han i hvert fall er 10 centimeter bredere over hoftene enn han er ellers.

Kontoret ute i gata

Den første delen av testen ble gjennomført med tung vernevest, som brukes på skarpt oppdrag.

– Det var nærmest for å sjekke at vi kom raskt inn og ut av bilen. Etterpå har vi testet med det utstyret vi bruker i den daglige patruljetjenesten. Vi har også lagt vekt på å sitte i bilen over tid med dette utstyret. Vi har kjørt langt, mange mil i mange timer, og byttet plass i bilen så vi kjenner om komforten er i orden. Så har vi vurdert om vi kjenner belastninger, og om det er vondt å sitte der over tid, sier Østraat.

Han legger til at Norge er et langstrakt land, og at en del oppgaver i politiet kan medføre at du må sitte på plassen din i åtte timer i strekk. Derfor var det viktig å vurdere hvordan det føles. At det har vært et tydelig HMS-fokus i testingen, synes han er bra.

– For dette er kontoret vårt ute i gata, og det gjøres mye mer ute i bil i dag, enn tidligere, sier Østraat.

– Har dere testet utrykningskjøring med disse bilene også?

– Vi har kjørt i ulike hastigheter. For oss som har drevet med ergonomi har vi i hovedsak testet hvor høyt støynivå det er. Hvor mye bråker bilen, og hvordan er det å være inne i bilen når man kjører i 70 kilometer i timen eller 140 kilometer i timen. Mye av det andre som har med hastighet å gjøre er gjort i den tekniske delen av testingen, sier Morten Østraat.

Prosjektleder Ballo legger til at de ikke har kjørt utrykning under testene.

– Bilene vi har testet har kjørt i lovlige hastigheter på veiene. Når vi er på lukkede områder er det noe annet, men i trafikken har det ikke vært kjørt utrykning, sier Ballo.

Akselrasjonstest

I de tekniske testene har de blant annet sett på akselerasjon fra 0 til 100 km/t, og fra 70 til 140 km/t. Bremsene har vært testet med måling av bremsestrekningene på en rett strekning, og med unnamanøver med bremsing.

Kjøretøyene ble i tillegg testet i en «slalåmbane» med kjegler, for å sjekke om de under- eller overstyrer, og om stabiliseringssystemene hjelper bilen gjennom oppgavene.

– Måten de tekniske testene er gjennomført på er tilnærmet lik for hele Norden, så dette er en metode vi er blitt enige om, sier Tor Arne Ballo.

Sikkerhetsveggen (gitteret) mellom bagasje- eller varerom og kupéen skal også tåle 10 ganger vekten av det som plasseres i bagasje- eller varerommet, siden dette kan treffe sikkerhetsveggen i en kollisjon. Sikkerhetsveggen skal også tåle minimum 300 kilo statisk belastning. Kjøretøyene skal også leveres med rød og hvit belysning av oppbevaringsløsninger, for å ikke ødelegge nattesynet.

– For oss er det særlig to ting som har vært veldig viktig, og det er at vi har en transparent prosess, og at vi har brukernes behov i fokus, sier Ballo.

Da Politiforum i mars 2019 laget en oversikt over de mest vanlige bilene i politiet, var det registrert 15 eksemplarer av Volvo V90 CC i politiet. Mercedes-Benz Vito har vært brukt i politiet i mange år, og per 15. mars var det registrert 393 eksemplarer av den.

Geir Roger Flatøy, kjøretøyansvarlig i Nordland politidistrikt, er godt fornøyd med bilvalget PFT har landet på.

– Valget er supert. Volvo er en veldig bra bil, sikker og solid, og Mercedes har vi også gode erfaringer med, sier han.

Flatøy legger til at Nordland politidistrikt har to eksemplarer av Volvo V90CC.

– Men prisen spiller jo inn og er avgjørende for hvor mange biler vi kan kjøpe. Det er dyrt for en polititjenestebil i dag, vi snakker rundt 1,7 millioner for en maje. Når bilbudsjettene er relativt stramme sier det seg selv at det er få biler man får kjøpt. Dette sier jeg ikke for å sutre, det er bare fakta. Innkjøp for Nordland PD sin del er basert på prioriteringer og budsjett. Vi forholder oss til rammeavtalen, og vi kommer til å kjøpe biler når vi har råd til det, sier han.

Ifølge en oversikt Politiforum utarbeidet i fjor, har Nordland politidistrikt den eldste bilparken i politi-Norge.

– Men det er viktig å påpeke at vi har kjøpt en del biler i Nordland politidistrikt. Stort sett alle som jobber i politiet ønsker selvsagt nye biler til bruk i tjeneste. Nordland har en del eldre biler men målet er å komme opp på et akseptabelt nivå med tanke på alder og kilometerstand på bilene som benyttes i tjeneste. Det er viktig for meg å forsøke å tildele alle enheter en ny bil og på denne måten opprettholde motivasjon og arbeidsglede ved alle enheter, sier Flatøy.

I tjeneste i 2021

Tor Einar Thorstensen, kjøretøyansvarlig i Sør-Øst, mener også at Volvo V90CC og Mercedes-Benz Vito er gode valg.

– Mercedesen kjenner vi til, og det er veldig bra at vi fortsetter med den. Den er vi fornøyd med. Volvo V90-en har vi ikke brukt så lenge, så det gjenstår å se hvordan den oppfører seg i lengden, med den bruken vi har. Vi har en slik bil som hundebil, men den har ikke kjørt mer enn 20.000 kilometer. Når den har kjørt 150-160.000 kilometer vil vi kunne se bedre hvordan bilen passer til den bruken vi har, sier Thorstensen.

PFT vil signere kontraktene med leverandørene etter at den lovbestemte karensperioden er gått ut. Da Politiforum gikk i trykken var avtalen ikke undertegnet. Når denne er signert starter prosessen med å rigge Volvo V90CC og Mercedes-Benz Vito om til politibiler.

– Vi forventer at de første bilene er i operativ tjeneste i løpet av våren neste år, sier Ballo.