Nektes erstatning etter skade i arbeidstiden

- Jeg synes det er vanskelig å svelge at vi som blir skadet i arbeidstjeneste, på en øvelse som vi ikke har mulighet til å velge bort, ikke skal ha rett til yrkesskadeerstatning, sier politioverbetjent Bjørn Rist. 

I 2016 fikk han en nakkeskade da han var markør under trening i arrestasjonsteknikk. I februar behandlet Trygderetten saken. Det endte med at Rist ikke fikk medhold, og dermed ikke fikk yrkesskadeerstatning. 

Det samme opplevde Håvard Faller, som i dag er pensjonert politioverbetjent. Han fikk en skulderskade da han var markør under trening, også i arrestasjonsteknikk. Også han fikk avslag i Trygderetten, og fikk ikke yrkesskadeerstatning. 

- Problemet er at loven stiller krav om at det må ha skjedd noe uventet, for at man skal få yrkesskaderstatning, sier advokat Svein Sjøgren, ved advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Han representerer Rist og Faller på oppdrag for Politiets Fellesforbund (PF). 

- Trygderetten ser ut til å mene at det er svært lite som er uventet i en situasjon hvor man nærmest trener på å sloss. Og den risikoen mener de at den ansatte skal bære selv, sier han. 

Gikk i bakken

Bjørn Rist hadde vært markør under øvelser mange ganger tidligere, da han stod klar på matta under øvelsen 25. mai 2016. De skulle trene på frigjøring fra halsgrep. Instruktøren skulle vise hvordan øvelsen skulle utføres, ved å først utføre den på Bjørn Rist. 

- Jeg trodde han skulle gjøre øvelsen i rolig tempo, forsiktig. Det gjorde han ikke. Han brukte full kraft. Det var jeg ikke klar for, så jeg gikk i bakken med et smell, sier Bjørn Rist, som jobber som praksisansvarlig for politistudenter i Nordland politidistrikt. 

De ulike instruktørene Rist hadde jobbet med tidligere hadde alltid startet med å vise øvelsen på ham i «sakte film». Derfor spente han ikke musklene, og gjorde seg ikke klar. Men denne gangen var det en ny instruktør. 

Med stor kraft ga han Rist et kraftig skyv i haken, som skjøv holdet hans raskt bakover. Rist kjente smerten med en gang. 

- Jeg kjente at det var akkurat som at jeg fikk strømninger gjennom hele venstre arm, og det gjorde ufattelig vondt, sier Rist. 

Som en følge av skaden under øvelsen, fikk Rist prolaps to steder i nakken. Etter hvert ble han nødt til å operere for å unngå at det skulle bli værre. I dag har han fortsatt smerter og stivhet i nakken. I tillegg har han konstant prikking og nummenhet i hånda, og finmotorikken er dårlig. 

LES OGSÅ: Siv og Veronica skadet seg på jobb. Men de nektes erstatning

Får ikke erstatning

Men Trygderetten godkjente ikke skaden som yrkesskade. Grunnen er at loven stiller et krav om at skaden da må være «plutselig og uventet», for å få yrkesskadeerstatning. Trygderetten mener at Rist måtte ha vært klar over at det ville være krefter i spill, og at det derfor ikke var uventet at han kunne få en skade av denne øvelsen.

I kjennelsen står det: «Etter rettens vurdering kan ikke hendelsen anses som en uforutsett og uventet skadehendelse, og retten finner heller ikke at Rist ble utsatt for en usedvanlig påkjenning som politibetjent». 

- Svaret fra Trygderetten er ikke rimelig, sier Rists advokat Svein Sjøgren. 

- Ansatte i politiet har ikke noe reelt valg. De må delta på øvelser for å opprettholde godkjenningen sin til å utføre jobben sin. Et annet poeng i dette er at det er flest markører som blir skadet. Det er de som stiller kroppen sin nærmest til rådighet for arbeidsgiver, for at kolleger skal bli best mulig politi, og for at samfunnet skal være best mulig, sier Sjøgren. 

I tillegg til sakene om politioverbetjentene Bjørn Rist og Håvard Faller, skal også flere andre saker om yrkesskadeerstatning opp i retten i år, forteller Sjøgren. 

Alle handler om politifolk som ble skadet under trening. 

- Helt feil

Advokat Sjøgren mener Trygderetten sier at politifolk selv må regne med at de kan bli skadet på trening, og at de derfor må bære risikoen selv. 

- Det blir helt feil, for de som er markører har ikke kontroll over risikoen. Det er kollegene som øver på dem, og de er helt avhengige av at kollegene gjennomfører øvelsen på en måte som ikke medfører skade. Det er vanskelig, og det er jo derfor man må øve, sier Sjøgren. 

Måten arbeidsulykker defineres på i loven, hvor hendelsen må være uventet, er et problem, mener han. 

- Men vel så viktig er det at Trygderetten tolker begrepet så snevert at det kun er helt ekstraordinære hendelser som kommer inn under yrkesskadedekningen. Jeg mener at Trygderetten her ignorerer føringer fra Høyesterett, sier Sjøgren. 

Fikk skulderskade

Pensjonert politioverbetjent Håvard Faller fikk sin skade da han var markør under øvelse i arrestasjonsteknikk. Han forteller at da han lå på magen med hendene bendt bak ryggen, var det en av dem som «pågrep» ham som satte seg med kneet mot armene og korsryggen hans, og presset ekstra hardt ned. 

- Jeg fikk umiddelbart smerter, men regnet med at det skulle gå over. Det er jo vanlig å være litt støl etter slik trening, forteller Faller. 

Men smertene varte lenge, og til slutt gikk han til legen, som sendte ham til MR-undersøkelse. 

- Røntgen/MR påviste at det var en skade som høyst sannsynlig var påført ved presset mot armene og ryggen under trening i pågripelse. I dag har jeg ingen smerte, men jeg håpet å få registrert skaden i tilfelle det skulle oppstå senkomplikasjoner med skaden, sier Faller. 

- Jeg mener at politifolk umiddelbart bør slutte å være markører under slik trening, om det ikke blir godkjent yrkesskade hvis man får varig skade under pålagt trening. Mange eksempler viser at dette er et gjentagende problem, legger han til. 

- Trene mer passivt 

Audun Buseth, hovedverneombud for politi og lensmannsetaten, mener situasjonene til Rist og Faller understreker at regelverket ikke er tilpasset politiets hverdag. 

- Vi utøver i ytterste konsekvens makt på vegne av samfunnet, og må trene og være skikket til å utøve makten på forsvarlig måte. Men nå skyves risikoen for denne treningen over på den ansatte, sier Buseth, til Politiforum. 

Han legger til at man først og fremst skal unngå slike skader, og at arbeidsgiver skal legge til rette for at det er et trygt arbeidsmiljø. 

- Disse to sakene understreker behovet for en lovendring, sier han. 

Han mener at man må ta ytterligere forholdsregler når dagens regelverk er som det er. 

- Konsekvensen blir at vi må trene på en mer passiv og defensiv måte, slik at vi unngår skader som dette. Men det vil gjøre treningen mindre realistisk, og sannsynligvis blir det dårligere trening. Er vi dårligere trent er vi også dårligere til å utøve samfunnsoppdraget, sier Buseth. 

Han oppfordrer alle arbeidstakere til å være oppmerksomme på det han mener er en svakhet i regelverket, og fokusere på å trene slik at skader ikke oppstår. 

- Denne treningen gjør vi jo fordi det er vår oppgave å beskytte befolkningen. Da er det helt urimelig at den enkelte ansatte må bære risikoen for en skade, legger han til. 

Ønsker lovendring

Gry Berger, jurist i Politiets Fellesforbund, mener det er på tide med en lovendring. 

- Vi har et lovverk som er helt uegnet for denne yrkesgruppen. Du gjør en jobb for staten, og du må trene på den jobben, men så vil ikke staten betale for det, hvis det går galt, sier Berger. 

Politiets Fellesforbund mener derfor at man må endre loven, slik at det innføres et objektivt ansvar for politifolk som er i tjeneste, eller trener. 

- Hvis det blir innført et objektivt ansvar vil staten ha et ansvar uansett. Da vil man ikke trenge å vurdere om skaden er uventet eller ikke, for når man trener på en jobb, så er man på jobb, og da har arbeidsgiver ansvaret for at det ikke skal skje skader. Hvis vi får en lovendring, som sier at arbeidsgiver har et objektivt ansvar vil det løse problemet, sier Berger. 

Hun legger til at Forsvaret, brannmenn og fiskere allerede er beskyttet av at arbeidsgiver har et objektivt ansvar. Hun mener politiet bør ha de samme rettighetene. 

- Dette skulle det vært ryddet opp i for lenge siden, sier Gry Berger. 

Bedt departementet vurdere endringer

Seksjonssjef Carsten Busch i Politidirektoratet skriver i en e-post til Politiforum at POD er innforstått med at medarbeidere i enkeltsaker har fått uventet avslag på sin søknad om yrkesskade. 

- Problemstillingen ble behandlet i Hovedarbeidsmiljøutvalgets møte i mars i fjor.  På grunnlag av denne behandlingen rettet POD en henvendelse til Justisdepartementet for å vurdere muligheten for endringer i regelverket.  POD har informert politidistrikt og særorgan om kriteriene som må være oppfylt for å få skaden godkjent, og betydningen av detaljerte beskrivelser av hendelsesforløpet i den meldingen som sendes til NAV for godkjenning, skriver Busch.   

Politiforum har også stilt disse spørsmålene til POD:  

• Vil dere endre måten politiet trener på? 
• Hovedverneombud Buseth mener dette betyr at politiet må trene på en mer passiv og defensiv måte, for å minske faren for skader. Bør treningen gjøres på en mer defensiv måte? 
• Dersom politiet skal trene på en mer passiv og defensiv måte, vil treningen bli dårligere, ifølge Buseth. Hva tenker dere om dette?

På dette svarer seksjonssjef Elisabeth Rise i Politidirektoratet, slik i en e-post: 

- Norsk politi skal forebygge og bekjempe alle former for kriminalitet. Dette må gjenspeiles i måten politiet trener på. Derfor må politiet trene på realistiske scenarioer for å være forberedt på reelle hendelser. Det er PHS som utarbeider trenings- og opplæringsprogram for innsatspersonell og dette godkjennes av Politidirektoratet, skriver hun. 

- Vi har forøvrig planlagt å gi PHS i oppdrag å se på vedlikeholdsprogrammet for all trening for innsatspersonell. Det har som mål å gi et mer helhetlig treningsgrunnlag for de ulike funksjonene som innsatspersonellet har. Dette betyr ikke at treningen blir mer passiv, defensiv eller dårligere. Snarere tvert i mot, skriver Rise.