Istedenfor å følge regjeringens forslag om å la vektere overta politioppgaver, bør vi heller ansette flere arrestforvarere til å ta oppgavene, mener innleggsforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto som viser arrestforvarere under arbeid.

Nordmenns trygghet vil svekkes

I debatten om å spare politiets ressurser, fremstilles det som en god løsning å la vektere overta oppgaven med fangetransport. Men vi bør heller øke antallet arrestforvarere, som allerede løser disse og svært mange andre viktige politioppdrag.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med politimeldingen som er lagt frem, har en gammel debatt blusset opp igjen. Regjeringen, anført av Høyre, vil la private utføre politioppgaver som fremstillinger for arrest og fangetransporter. Rent prinsipielt er det viktig for et velfungerende demokrati at samfunnets bruk av maktmidler håndteres av det offentlige og er underlagt offentlige instrukser.

Arne Gustav Lien, fag- og opplæringsansvarlig, arrest og fremstillingsseksjonen i Vest politidistrikt.

Maktutøvelse skal være gjenstand for offentlig kontroll, og man skal vite hvem som skal være adressat for kritikk når det skjer feil.

Fakta

  • Arrestforvarere er ansatt i Politi- og lensmannsetaten med begrenset politimyndighet, og har gjennomgått utdanning ved Politihøgskolen.
  • Ansvaret omfatter blant annet ivaretakelse av innsatte i arrest, uttransporteringer, transport av varetektsfanger, fingeravtrykk og DNA og ro og orden i tinghusene.

I debatten om å spare politiets ressurser, fremstilles det som en god løsning å la vektere overta oppgaven med fangetransport, men med det utelates arrestforvarerne som i dag løser disse og svært mange andre viktige politioppdrag.

Arrestforvarerne driver ikke kun fremstilling av førstegangsfengslinger og ved hovedforhandlinger.

De leder sikkerheten rundt framstillingene og har utviklet et godt samarbeid med domstolenes sikkerhetsansvarlige. I tillegg har de utviklet et bredt samarbeid med samarbeidende etater om etablering av ulike typer vakthold og transporter. I Vest politidistrikt driver de også sikkerhetsopplæring av sivilt ansatte, i tillegg til å registrere og sikre foto/fingeravtrykk/personbeskrivelser, DNA, forkynnelser, stevninger, inntransport og fremstilling av pågrepne personer.

Frigjør operativt politi

Arrestforvarere frigjør operativt politi og samtidig sikrer at samfunnets bruk av maktmidler er underlagt offentlige instrukser. I dag skjer det altfor ofte at politipatruljer og etterforskere blir bundet opp i oppgaver som med fordel kunne vært løst av arrestforvarere.

I første halvår av 2020 er cirka 20 prosent av fremstillinger av arresterte utført av operativt politi, resten er utført av Arrest- og fremstillingsseksjonen. Ved å øke antall arrestforvare kunne operativt politi vært spart for disse oppgavene.

Jeg tviler ikke på at private aktører evner å løse tildelte oppdrag, men dette vil kunne bidra til å svekke folks trygghet og forvissning om at samfunnets bruk av maktmidler håndteres av det offentlige og er underlagt offentlige instrukser.

Ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig

Det har tidligere vært foreslått å overføre oppgaver fra arrestforvarere til ansatte i Kriminalomsorgen. Men evaluering av pilotprosjektet (Vistarapport 2016-29) viser at denne ordningen ikke er samfunnsøkonomisk bærekraftig, og at tjenesten er såpass smal at det blir mye uutnyttet restkapasitet.

Jeg vil minne om at ordet rettsstat består av to ledd; «rett» og «stat». Ansvaret for rettsstaten kan ikke privatiseres.

Det ble derfor anbefalt å ikke videreføre prosjektet. Likevel er målet om å frigjøre politiansatte en uttalt målsetting, både i Justisdepartement og Politidirektoratet.

Etter min oppfatning vil det være svært god samfunnsøkonomi å ansette flere arrestforvarere i politietaten. Det bidrar til målet om å frigjøre operativt politi, og samtidig sikre at samfunnets bruk av maktmidler håndteres av det offentlige og er underlagt offentlige instrukser.

Jeg vil minne om at ordet rettsstat består av to ledd; «rett» og «stat». Ansvaret for rettsstaten kan ikke privatiseres.

Dette leserinnlegget ble først publisert i Bergens Tidende.

Powered by Labrador CMS