Ny stortingsmelding foreslår langtidsplan som inkluderer politiet

– Dette kommer til å treffe hver og en av oss, både på jobben og i det private livet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) da han innledet om totalberedskapsmeldingen fredag.

– Så dette handler om hvilken holdning vi felles klarer å utvikle for å ha beredskap og være årvåkne. Men uten å gå over streken til å bli panikkslagne eller mistenke folk på urimelig grunnlag, sa han.

Tiden etter den kalde krigen har vært preget av en dyp fred – men det innebærer at man kan gå inn i en søvngjengeraktig tilstand, fremholdt Støre. 

Der kan vi ikke lenger være, fastslo han.

– Vi må alle gjøre mer. Vi trenger et taktskifte, sa Støre før justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) la fram planen på en pressekonferanse fredag.

– Historisk viktig

Meldingen følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger.

– Dette er en historisk viktig dag, der vi oppdaterer og bringer Norges beredskap et viktig skritt framover, sa Støre.

Han håper Stortinget kan samle seg om enighet om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.

– Vi landet på en enstemmighet i Stortinget om hvordan vi skal planlegge Forsvaret vårt de neste tolv årene. Det er i europeisk og alliert sammenheng unikt, poengterte statsministeren.

Justis- og beredskapsminister Mehl varslet et altomfattende arbeid for å «skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet». 

Verstefallsscenarioet er krig, understreket statsråden og statsministeren.

– For å håndtere kriser må vi samarbeide, og vi må finne sammen. I denne meldingen legger vi fram konkrete planer for hvordan vi skal få til det. Selv om vi selvfølgelig aldri vil kunne vite sikkert hva som vil treffe oss i framtida, sa Mehl.

Hundre tiltak

Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er framleggelsen av en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet.

Arbeidet med langtidsplanen skal starte i 2025, og planen «skal legge til rette for mer langsiktig og helhetlig styring, prioritering, planlegging og utvikling av sentrale beredskapsressurser på sivil side».

«Formålet med langtidsplanen skal være å forsterke den sivile beredskapen, sikre kontinuitet, samordning og langsiktig tenkning», står det i meldingen.

For politiets del, understrekes det i meldingen at flerårige planer «vil behandle utviklingsbehov og ambisjoner knyttet til politiets evner og kapasiteter».

«Det må i denne sammenheng også ses hen til kriminalitetsutviklingen. Planene må også legge til rette for at etatene får handlingsrom til å utvikle evner og kapasiteter innenfor prioriterte områder, og i tråd med et ambisjonsnivå som er politisk forankret», skrives det.

Flere i Sivilforsvaret

Øvrige tiltak er blant annet disse:

• Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser.
• Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000 over åtte år.
• Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
• Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner kroner igjennom en opptrappingsplan over åtte år. Det kommer i tillegg til 6 millioner kroner i årets budsjett.

Arbeidsplikt under krig

Regjeringen ønsker også å lovfeste en hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig. Videre foreslås det:

• Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for tre måneder innen 2029.
• Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser.
• Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
• I samarbeid med Forsvaret styrke kontrollen på havet og i maritim sektor.