Nye retningslinjer for samarbeid om psykisk syke vedtatt
Denne uken ble et oppdatert rundskriv som avklarer ansvaret mellom helse og politi i møte med psykisk syke vedtatt. Oslo politidistrikt advarer om at retningslinjene gjør at politiet må bryte loven.
Publisert
Sist oppdatert
I tre år har Politidirektoratet og Helsedirektoratet jobbet med å avklare hva slags ansvar de to etatene har i møte med psykisk syke pasienter.
Det kan være personer som ikke vil åpne døra for helsepersonell, som slår seg vrange og ikke vil ta medisinene sine, eller pasienter som må kjøres til institusjoner og utagerer.
Slike oppdrag har økt de siste årene, og selv om politiet ikke har eksakt statistikk, da oppdrag merket med «psykiatri» kan være dobbeltregistrert, peker tallene oppover.
De nye retningslinjene skal avklare hvem som har hjemmel i lov til å gjøre hva, og hvem som skal få bestemme hva som skal regnes som nødvendig bistand av politiet.
Enighet om rundskriv
I en pressemelding på Helsedirektoratets hjemmesider bekrefter assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og assisterende politidirektør Håkon Skulstad at de to etatene nå er enige:
Det har tidvis oppstått uenighet og usikkerhet knyttet til helsepersonell og politiets adgang til å utøve fysisk makt utenfor institusjoner. Rammene for dette fremgår nå klart av rundskrivet, med praktiske eksempler på ansvarsfordeling i oppgaveløsningen, står det.
– Det er de færreste som mottar psykisk helsehjelp, hvor politiet må bistå med innleggelsen. Når politiet bes om bistand må det alltid begrunnes godt. Det er likevel viktig å understreke at det er svært få personer med psykiske lidelser som utgjør en risiko for andre, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad og assisterende politidirektør Håkon Skulstad.
Oslo politidistrikt advarte sterkt mot retningslinjene
Politidistriktene har gjennom høringssvar gitt tilbakemelding på både et tidligere utkast og det reviderte utkastet av retningslinjene.
Oslo politidistrikt (OPD) skilte seg ut, og ropte varsko om de nye retningslinjene skulle bli vedtatt.
Den praksisen rundskrivet legger opp til vil etter OPDs syn i mange tilfeller ikke være lovlig, kan man lese i høringssvaret, underskrevet av tidligere visepolitimester Brita Cecilie Lilaas-Skari.
Lilaas-Skari er nå politimester i Øst politidistrikt.
OPD opplever at arbeidsfordelingen som beskrives i utkastet til rundskriv vil tvinge politiet til å anvende makt mot en sårbar pasientgruppe på et sviktende rettslig grunnlag.
Derfor har politidistriktet lagt saken fram for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) for veiledning.
OPD skrev også at hvis politiet skal etterleve rundskrivet på en forsvarlig måte, vil det kreve en omlegging av patruljetjenesten, noe som må vedtas politisk.
I tillegg mener de at rundskrivet bygger på en usikker og omtvistet forståelse av de rettslige rammene for håndtering av psykisk syke personer.
Uenige om lovtolkningen
Oslo politidistrikt mener prosessen som har vart i flere år, og nå har ført fram til utkastet, fremstår som noe forvirrende.
De føler deres innspill i forrige høringsrunde ikke er lyttet til, og mener en rettslig avklaring fra Justis- og beredskapsdepartementet i fjor høst er «rettslig tvilsom» og bryter med hvordan politiet bistår andre offentlige etater:
«Dette er, som vist senere, ikke rettslig holdbart og setter politiet i en meget vanskelig situasjon.»
Videre beskylder politidistriktet helsevesenet til å ha en manglende vilje til å drøfte rettslige problemstillinger som blant annet Oslo politidistrikt har tatt opp i en årrekke:
«Den ansvars- og oppgavefordelingen som rundskrivet legger opp til medfører i realiteten at politiet får en betydelig del av primæransvaret for psykisk syke pasienter. Etter OPDs syn er det ikke (lenger) naturlig å snakke om bistand til helsevesenet, men at bestemte oppgaver rettet mot denne pasientgruppen (kun) kan og skal utføres av politiet. Det foreligger ingen overordnet beslutning om at det er formålstjenlig (og lovlig) å legge disse oppgavene til politiet, og det foreligger ingen vurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for politiets øvrige oppgaver – eller hvilke tiltak som vil være nødvendig for at politiet skal kunne utføre denne oppgaven på en forsvarlig måte. Tvert imot er denne oppgaven i strid med sentrale føringer for hvilke oppgaver politiet skal utføre.»
Fem tusen psykiatrioppdrag i 2022
Erfaringene fra OPD er at bistandsoppdrag og andre helserelaterte oppdrag generelt binder opp så store ressurser at det går ut over politiets grunnberedskap, og i perioder går direkte ut over evnen til å løse andre politioppdrag.
Høringssvar fra Oslo politidistrikt
Politidistriktet mener de oppgavene og det ansvaret som rundskrivet legger opp til at politiet skal ha med hensyn til pasienthåndtering, ligger utenfor den bistandsplikten politiet var forutsatt å ha etter politiloven.
Videre trekkes det frem at oppgavene med å bistå helsevesenet er så ressurskrevende at det i betydelig grad går ut over andre politioppgaver:
«Erfaringene fra OPD er at bistandsoppdrag og andre helserelaterte oppdrag generelt binder opp så store ressurser at det går ut over politiets grunnberedskap, og i perioder går direkte ut over evnen til å løse andre politioppdrag.»
«I Oslo politidistrikt var det i 2022 registrert over fem tusen såkalte "psykiatrioppdrag". Vi har ikke sikre tall for hele landet, men i perioden 2016 til 2019 økte antall "helserelaterte" politioppdrag fra i underkant av 33 tusen til i overkant av 44 tusen per år», skriver politidistriktet.
Dessuten vil retningslinjene gå ut over pasientene, da politiet verken har utstyr eller god nok utdanning til å ta seg av psykisk syke pasienter, mener OPD.
OPD ønsker ikke kommentere saken.
