Nye tall fra politiet: Kraftig økning i ungdomskriminaliteten

– Det er en eksplosiv vekst i vold, ran og våpenbruk. Dette har skjedd på regjeringens vakt, og det er deres ansvar, sier justispolitisk talsperson Peter Frølich i Høyre til NTB.

Høyre har fått innsyn i de nasjonal kriminalitetstallene til Politidirektoratet for 2024 og sett spesielt på de yngste gruppene lovbrytere.

Mens det var en nedgang i ungdomskriminalitet fra 2023 til 2024 på 4,2 prosent, var det i femårsperioden fra 2019 til 2024 en økning i omfanget på 18,7 prosent.

– Alle vet at forebyggende arbeid er det smarteste politiet kan gjøre. Men noen kriminelle lar seg ikke stoppe før man setter hardt mot hardt. De som gjør byene utrygge, må rett og slett bort fra gaten, sier Frølich.

Dette er tallene

* Kriminaliteten begått av dem mellom 10 og 14 har økt med 44,3 prosent siden 2019.

* Blant ungdom mellom 15 og 17 var økningen 9,5 prosent i samme periode.

* Mye av nedgangen fra 2023 til 2024 skyldes en reduksjon i mindre tyveri.

* Ran har økt med over 50 prosent fra 2023 til 2024. 896 ran begått av unge i fjor.

* Siden 2019 har omfanget av ungdomsran økt med 77,8 prosent.

Frølich mener utviklingen delvis har sammenheng med at regjeringen har prioritert «enorme summer til å gjenåpne lensmannskontor i områder uten kriminalitet». 

Han viser også til politiets egne bemanningstall som viser en nedgang på 309 politifolk i distriktene siden regjeringens tiltredelse i oktober 2021 til utgangen av 2024.

– Vi må ta tak

Justis og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til VG at hun gleder seg over at ungdomskriminaliteten totalt sett har gått ned.

– Samtidig som vi må ta tak for å unngå at økningen i ran og grove ran fortsetter. De senere årene har vi sett en bekymringsfull utvikling der en liten gruppe barn begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, sier hun i en skriftlig uttalelse avisen.

Aas-Hansen viser blant annet til at de har økt politibudsjettet med 10 prosent fra i fjor. Og at de i år har satt av 405 millioner kroner til forebygging, inkludert 100 millioner til beredskapsteam og andre skoletiltak i kommunene.

– Politimesterne kjenner distriktene sine best, og er de som gjør de konkrete prioriteringene for sitt distrikt, sier hun.

Følbare konsekvenser

– Vi trenger raske og følbare konsekvenser for unge som bryter loven. Dette kan oppnås gjennom hurtigdomstoler. For de verste gjengangskriminelle må vi ha egne institusjoner med låste dører, slik at samfunnet kan beskyttes, sier Frølich.

Tidligere har Høyre hentet ut tall som viser en kraftig økning i unge, kriminelle gjengangere:

* Fire eller flere lovbrudd: 43 prosent økning fra 2021 til 2024, fra 724 til 1035

* Ti eller flere lovbrudd: 80 prosent økning fra 2021 til 2024, fra 128 til 230

– Høyre støtter også visitasjonssoner i byene, en-til-en-fotfølging av unge i risikosonen og et såkalt «lillebrorprogram» for å redde søsken av gjengmedlemmer. Mye av dette er vedtatt, og haster å få på plass, sier Frølich.