2. Gjennom den krypterte meldingstjenesten Signal.
Last ned appen og send en melding til en av Politiforums journalister. Telefonnumrene våre finner du under.
Alle tips blir behandlet konfidensielt.
Annonse
Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder
«Ferdig etterforskede» anmeldelser fra NAV, Tollvesenet og Skatteetaten henlegges, mens saksbehandlingstiden øker. Flere aktører roper nå varsko om politiets arbeid mot økonomisk kriminalitet.
I 2019 gjennomgikk Riksadvokaten anmeldelsene sendt fra Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim til de forskjellige politidistriktene. Riksadvokaten slår i inspeksjonsrapporten fast at enheten «oversender en lang rekke anmeldelser til politidistriktene», før han tar fram en advarende pekefinger:
Annonse
«Anmeldelsene er gjennomgående grundige og godt dokumenterte, men følges dessverre i for liten utstrekning opp med etterforsking i det aktuelle politidistriktet. Andelen henleggelser uten etterforsking er for høy, og det anvendes dessuten ofte uriktige henleggelsesgrunnlag. Når politidistriktene mottar slike gjennomarbeidede anmeldelser er det lite tilfredsstillende å registrere at de ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor og gis nødvendig prioritet.»
Den høye andelen henleggelser gjenspeiles i Politidirektoratets (POD) straffesakstall, hvor det fremgår at kun 7647 av 27.049 økonomisaker som ble anmeldt til politiet i 2019, ble oppklart. Oppklaringsprosenten blir da på 35 prosent, vesentlig lavere enn den generelle oppklaringsprosenten for 2019 på 50,9 prosent.
Samtidig lå saksbehandlingstiden for økonomisaker på 224 dager i 2019 - en økning på 31 dager sammenlignet med året før.
Dette til tross for at en større andel av økonomianmeldelsene politiet mottar kommer fra andre offentlige kontrolletater som Skatteetaten, NAV og Tolletaten. Når disse etatene leverer sine anmeldelser til politiet, er de ofte godt gjennomarbeidet av etatenes egne utredere og fagfolk. Mange av disse har etterforskningskompetanse, men felles for alle er at de har svært god innsikt i eget regelverk. De har god kompetanse for å vite når det er en kvalifisert mistanke om lovbrudd.
Kun 7647 av 27.049 økonomisaker som ble anmeldt til politiet i 2019 ble oppklart.
Slik får dermed politiet ofte anmeldelsene nærmest ferdig etterforsket, med lite gjenværende arbeid fra politiets side før det kan tas ut en påtalemessig avgjørelse.
Likevel henlegger politiet nær 50 prosent av anmeldelsene fra enkelte kontrolletater. Hvordan har det blitt slik?
Et varsko om situasjonen kom i 2017. I en Norsk Offentlig Utredning (NOU) med tittelen «En påtalemyndighet for fremtiden», står det skrevet følgende:
«Det synes som om den alvorlige og mer organiserte skatte- og avgiftskriminaliteten i liten grad blir straffeforfulgt, ved at man ikke i tilstrekkelig grad etterforsker de ressurskrevende og komplekse sakene. Henleggelsestallene er for høye. På lengre sikt er dette en trussel mot skattesystemets legitimitet. Når kontrollmyndighetene identifiserer og utreder saker som politiet henlegger på grunn av manglende etterforskningskapasitet, fungerer systemet i seg selv negativt i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.»
I NOU-en gikk det blant annet fram at Oslo politidistrikt i 2014 henla så mye som 53 prosent av anmeldelsene de fikk fra Skatteetaten.
Ifølge en beregning Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for Skatteetaten, mister staten årlig opp mot 60 milliarder kroner i skatte- og avgiftsunndragelser innen arbeidslivskriminalitet. I tillegg holdes verdier for 85 milliarder kroner skjult i utlandet, mens store summer unndras gjennom merverdiavgiftsvindel.
Skatteetaten finner selv en rekke mistenkelige forhold. Der det er snakk om større summer og mistanke om straffeovertredelse som kan medføre fengselsstraff, gjør Skatteetatens folk kvalifiserte vurderinger av hva som bør anmeldes til politiet.
Skattedirektør Hans Christian Holte forteller at de har erfart at de må ha nærmest ferdig «gryteklare» saker før de sendes over til politiet, for å unngå at de blir henlagt.
I 2018 anmeldte Skatteetaten 154 saker til politiet. I 2019 var det falt til kun 109 anmeldelser.
Samtidig øker graden av henlagte saker. I 2015 ble 21 prosent av anmeldelsene fra Skatteetaten henlagt av politiet. I 2019 ble 48 prosent av anmeldelsene henlagt - til tross for at saksantallet har sunket betraktelig.
Vi spurte skattedirektør Hans Christian Holte om hvorfor antall anmeldelser har sunket.
– Det er nok sammensatte årsaker til at antall anmeldelser har sunket. Jeg tror det skyldes blant annet at vi har et bredere register av tiltak vi jobber med. Anmeldtsporet er viktig, men også andre reaksjonsformer virker. Og noe av årsaken går på vår arbeidsmetodikk. Vi har erfart at vi må ha nærmest ferdig «gryteklare» saker før de sendes over til politiet, for å unngå at de blir henlagt. Samtidig har vi styrket etterretningssporet, og utviklet samarbeidet mellom kontrollinstansene på tvers av etatene. Det synes jeg er et godt utviklingstrekk. Men det er viktig for straffesporet, at de sakene vi jobber med blir tatt helt frem til nødvendige sanksjoner, og at de ikke blir henlagt på veien, svarer han.
– Hva tenker du når politiet nå ser ut til å henlegge nær 50 prosent av sakene dere anmelder, og at trenden er økende?
– Det er en stor utfordring, og ikke minst bekymringsverdig. Det som bekymrer når nær halvparten av våre anmeldelser blir henlagt, så får vi ikke bukt med kriminaliteten i sakene vi avdekker. Det er slik at tydelige sanksjoner er noe av det vi trenger for å bekjempe et seiglivet problem i arbeids- og næringslivet. Det å jobbe godt mot ulike typer kriminalitet, fordrer at det er en kontakt og god oppfølging av saken gjennom sanksjoner man rår over. Når henleggelesprosenten er så vidt høy, frykter jeg at det svekker den effekten de sanksjonene normalt ville hatt, sier Holte.
Etter 2016 er det opprettet syv A-krimsentre (arbeidslivskriminalitetssentre). Der skal ansatte fra NAV, Arbeidstilsynet og Skattemyndighetene samarbeide med politiet. Mye tyder på at heller ikke anmeldelsene fra disse sentrene i særlig grad ender med etterforskning og straffesak.
På spørsmål om politiet trenger øremerkede ressurser og skjermede økoteam for å kunne prioritere dette arbeidet, svarer skattedirektør Holte følgende:
– Jeg skal ikke gå inn i hvordan politiet organiserer sitt arbeid. Politiet må selv vurdere hva som er hensiktsmessig. Men ut fra et prinsipielt grunnlag, og det vi i praksis ser, så vil jeg nok hevde at det kan ha noe for seg å ha noen typer skjerming for å sikre at arbeidet mot økonomisk kriminalitet blir godt nok ivaretatt over tid.
Holte understreker at denne type saker lett kan tape både oppmerksomhet og ressurser når det er behov for umiddelbare reaksjoner i andre typer saker - særlig de som berører liv, helse og alvorlige overgrep.
Skattedirektør Hans Christian Holte, mener økonomisaker lett kan tape både oppmerksomhet og ressurser når det er behov for umiddelbare reaksjoner i andre saker - særlig de som berører liv, helse og alvorlige overgrep.Skatteetaten
– Det er helt naturlig at dette er saker som prioriteres i det løpende politiarbeidet. Likevel er det viktig å sikre seg nødvendig kapasitet til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Økonomietterforskningen kan lett bli skadelidende hvis det ikke er noen tydelig skjerming av økonomietterforskere og jurister. Hvis økonomietterforskingen over tid svekkes, slik jeg mener vi ser nå, kan det svekke tilliten i det samfunnet vi har i dag. Det er bakgrunnen for at jeg mener det er viktig å stå på barrikadene for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, sier han.
- Det motsatte vil kunne svekke noe av det grunnleggende av styrken i det norske samfunnet, som i stor grad er tuftet på at vi har tillit til hverandre. Manglende vilje til å satse på bekjempelse av økonomisk kriminalitet kan bidra til at problemet vokser. Det vi vet er at økonomisk kriminalitet i økende grad er organisert, og henger sammen med ulike former for nettverkskriminalitet, som igjen virker inn på andre typer kriminalitet. Disse kriminalitetstypene kan gjerne ha umiddelbare konsekvenser for menneskelig lidelse, og en prioritert satsning på å avdekke økonomisk kriminalitet vil ha en direkte innvirkning også på å avsløre annen type kriminalitet, sier Holte.
Kort tid etter at nåværende regjering var satt, inviterte Skatteeaten finansminister Jan Tore Sanner (H), justisminister Monica Mæland (H) og arbeids- og sosialminister Tobjørn Røe Isaksen (H) til et møte i det sentrale samarbeidsforumet hvor statsrådene fikk en åpen og ærlig beskrivelse av situasjonen.
Til NTB uttalte justisminister Monica Mæland at de i møtet fikk mange forslag.
– Jeg føler vi har fått en forventningsliste på ting vi kan løse. Det må vi rett og slett levere på, sa Mæland til NTB i februar.
Det var tydelig at også ressurssituasjonen var løftet frem, uten at det kom noen lovnad om mer penger. På Politiforums spørsmål om Skatteetaten ønsker tilgang til flere administrative sanksjoner dersom det viser seg at politiet fortsatt ikke vil klare å håndtere Skatteetatens anmeldelser, svarer Holte dette:
– Vi har administrative sanksjoner som tilleggsbeskatning og andre typer økonomiske sanksjoner. Jeg er klar over at det kan være ulike synspunkter knyttet til hva som bør ligge hos kontrolletatene, og hva som bør ligge hos politiet. Jeg ønsker ikke på vegne av Skatteetaten ytterligere virkemidler, men at vi heller sammen ser på hvordan vi kan styrke samarbeidet på tvers av etatene enda bedre, i tillegg til at politiet skjermer økonomietterforskningen, og at vi samtidig sikrer kapasiteten til politiet.
Skattedirektøren medgir at de fremdeles kan bli bedre på informasjonsfl yten.
– Jeg mener det skal være godt mulig å ivareta hensynet til personvernet, men likevel sørge for å få til en bedre informasjonsutveksling enn det vi har i dag. Fra mitt ståsted mener jeg det er viktig å lage løsninger som ikke forhindrer utveksling av informasjon som kan hjelpe samfunnet å slå ned på samfunnsskadelig kriminalitet.
Holte er bekymret for konsekvensene når økonomisk kriminalitet ikke blir straffeforfulgt.
– Vi risikerer å miste oppslutning om finansieringen av velferdssamfunnet. I tillegg får vi et næringsliv som preges av kriminelle aktører der seriøse virksomheter er utkonkurrert og befolkningen mister tilliten til felleskapet og til myndighetene. Vi er på lag med den seriøse delen av næringslivet, ikke bare for å straffe de som bryter loven, men også for å sørge for et seriøst arbeidsliv i Norge. For eksempel er det viktig at meldinger fra finansnæringen om mistenkelige hvitvaskingstransaksjoner blir skikkelig håndtert av både Økokrim og oss. Disse meldingene som kommer inn til Enheten for finansiell etterretning hos Økokrim, deles ikke med oss så godt som før. Der kan samarbeidet bli bedre enn det er i dag, for åpenbart er dette meldinger også av interesse for oss i skattemyndigheten, sier Holte.
Koronasituasjonen med milliardsummer ut til næringsliv og privatpersoner gjør et godt kontroll- og sanksjonsapparat enda mer viktig.
– Selv om dette skal gå fort, må det gå riktig for seg. Vi trenger å lage ordninger som er enkle å ta i bruk, men ikke enkle å misbruke. Derfor bidrar situasjonen landet nå står oppe i til å sette fokus på viktigheten av å ha en troverdig innsats mot økonomisk kriminalitet, sier Holte.
Ole Johan Heir, som er direktør for NAVs nasjonale kontrollenhet NAV Kontroll, synes samarbeidet med politiet har blitt bedre i tiden etter at NOU-en «En påtalemyndighet for fremtiden» ble levert i 2017. I 2015 henla politiet 15,6 prosent av de 1472 anmeldelsene NAV sendte politiet.
Siden den gang har NAV fått digitalisert informasjonen om sine brukere ytterligere, noe som gjør at arbeidsgivere nå hver 14. dag sender opplysninger til Skatteetaten om arbeidstakeres ansettelses- og lønnsforhold. Dette er informasjon NAV har tilgang til.
– Det har gjort at NAV har fått et annet og mye mer tidsriktig kontrollgrunnlag. Før kontrollerte vi opp mot selvangivelser og innleverte regnskap, med betydelig tidsetterslep. Nå kan vi kjøre registre mot hverandre, og vi kan kontrollere et langt større volum enn før, og også kjøre hyppigere kontroller, sier Heir.
A-ordningen har ført til at NAV langt raskere avdekker feilutbetalinger og trygdemisbruk, og at NAV kan gå inn i saker langt tidligere, før de får vokst seg store.
– Det gjør at antall politianmeldelser fra NAV har sunket til rett under 1000 saker i året. Samtidig har henleggelsesprosenten hos politiet på saker fra NAV også sunket, nå ned til 12-13 prosent, sier Heir.
Samtidig påpeker Heir at NAV Kontroll har tett kontakt både med lokal påtalemyndighet og politi, statsadvokatene og Riksadvokaten, og at de påklager henleggelser hvis de er uenige i henleggelsen.
– Vi erfarer at Riksadvokaten følger situasjonen tett. Nå sist med en føring som sier at anmeldelser som er generert ut fra koronasituasjonen ikke skal henlegges. I løpet av tre uker i mars og april mottok NAV over 300.000 dagpengesøknader knyttet til permitteringer og arbeidsledighet. Dette er stønadstyper som erfaringsmessig gir noe høyrere risiko for misbruk. Selv om det i krisen landet står i er førsteprioritet å håndtere søknader som sørger for at folk får penger til livsopphold, vil vi følge opp kontrollbehovet, sier Heir.
NAV Kontroll har løpende kontakt med overordnet nivå knyttet til kapasitet. De har også tre regionale kontrollenheter som fører dialog direkte med de enkelte politidistriktene. Heir forteller at de gjennom samarbeidsstrukturen forankret i Det sentrale samarbeidsforum (DSSF), der de ulike etatssjefer fra NAV, Skatt, Toll, politi og påtalemyndighet møtes, blant annet tilstreber lik prioritet og høy kvalitet på saker knyttet til økonomisk kriminalitet.
– Den øverste forankringen mellom etatene har ført til at samarbeidet mellom etatene har blitt mer strukturert. Sammen med Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som sist ble revidert i januar 2019, er vi fornøyd med den strategi som er meislet ut, og vi er fornøyd med hvordan det virker, sett fra vårt ståsted. Når antall anmeldte saker går ned, samtidig med at antall henleggelser går ned, og 98,5 prosent av sakene anmeldt fra NAV Kontroll som føres for domstolene fører til dom, viser det at vi i de ulike etatene gjør en god jobb i samarbeid. Mitt inntrykk er at det har blitt en økt profesjonalitet, og vi lærer av hverandre, sier Heir.
– Har NAV ønske om større anledning til å ilegge administrative sanksjoner?
Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.
– En administrativ sanksjon besluttes av den enkelte etat, i stedet for at saken behandles i påtalesporet og videre i straffesakskjeden. Det skal altså være en reaksjon i stedet for straff, men med tilnærmet samme virkning. Vi har ikke en egen hjemmel for NAV som tilsier den effekten i dag. Det nærmeste vi kommer er at hvis vi avdekker minimum grov uaktsomhet hos bruker, krever vi pengene tilbake med et tillegg på 10 prosent. Avhengig av skyldgrad og sakens alvorlighet kan de samme personene i dag bli anmeldt og straffet, svarer Heir.
Han viser til at lovgiver og domstolene har understreket at trygdesvindel er bedrageri av fellesskapets midler, og at det skal straffes hardt, siden disse velferdsordningene er basert på tillit til borgerne.
– Høyesterett har uttalt at trygdesvindel på mer enn 1G (1 ganger folketrygdens grunnbeløp, i dag cirka 100.000 kroner) normalt skal føre til ubetinget fengsel. Da må politi, påtale, domstolene og ofte også kriminalomsorgen uansett involveres. Men det er klart at en større grad av administrative sanksjoner vil spare samfunnet for forholdsvis store iretteføringsutgifter. Hver dag går det minst to saker for norske domstoler knyttet til trygdesvindel. Det vi nå ser på er om det er hensiktsmessig med mer administrative sanksjoner opp mot samfunnets behov for å ilegge straff for å misbruke fellesskapets midler. Dette har vi ikke konkludert på ennå i det vi skal melde tilbake til Arbeids- og velferdsdirektoratet, sier Heir.
Hos Finans Norge opplyser informasjonsdirektør Tom Staavi at Økokrim i 2019 mottok 11.564 meldinger om mistenkelige transaksjoner, de aller fleste av dem fra finansnæringen. Det er den kritiserte Enheten for finansiell etterretning som mottar meldingene.
– Finansnæringen tar ansvaret vi har fått på det største alvor. Men store deler av næringen savner tilbakemeldinger på det man melder inn, sier Staavi.
Han etterlyser konkrete resultater av den informasjonsstrømmen som går fra de meldingspliktige til politiet. Staavi påpeker at det legges ned store ressurser i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Det er knapt noe annet område i finansnæringen som de siste årene er blitt prioritert høyere i form av investeringer og økt antall årsverk.
– Spørsmålet vi bør stille oss som samfunn er om vi bør sette oss sammen, både de meldingspliktige og myndighetssiden, for å finne løsninger for hvordan vi kan få mer effekt ut av ressursene som blir lagt inn i dette arbeidet. Vi må i større grad finne andre løsninger tilpasset den digitale virkelighet, og forsøke å finne mønstre som avdekker mulig kriminalitet, sier Staavi.
Han påpeker at finansnæringen allerede har et godt samarbeid med flere offentlige institusjoner, og slike samarbeidsløsninger mellom offentlige og private har vist seg å fungere svært godt.
Inger A. E. Coll, leder av Norsk økonomiforum og høgskolelektor ved Politihøgskolen.
– Jeg tror vi må utvikle mer samarbeid om vi skal lykkes i kampen mot de som truer oss. Husk at nesten alle former for kriminalitet har en økonomisk side. Fordi vi har blitt digitale, vil kriminelle måtte misbruke finansnæringens tjenester for å fungere. I det ligger også en mulighet til å avsløre dem. Derfor er det usedvanlig viktig at samfunnet bruker nok ressurser på dette, men også bruker ressursene riktig. Gjør vi ikke det, vil vi sammen som samfunn ha en stor utfordring, sier Staavi.
Inger A. E. Coll er en av bidragsyterne til NOU-en «En påtalemyndighet for fremtiden», leder av Norsk Øko-Forum, og høgskolelektor ved Politihøgskolen. Der underviser hun i avdekking av økonomisk kriminalitet. Hun rister på hodet over situasjonsbeskrivelsene og statistikken om politiets arbeid med økosaker.
– Det er jo litt av et signal å sende tilbake til de kriminelle. De vet de er oppdaget, men lite eller ingenting skjer slik at de bare kan fortsette, sier hun til Politiforum.
Inndragning av verdier fra kriminelle var i 2019 på 185 millioner kroner, opp fra 111 millioner kroner i 2018. Det er forholdvis beskjedne beløp, når vi vet at Skatteetaten alene beregner det årlige tapet for staten på over 60 milliarder kroner bare i skatte- og avgiftsunndragelser.
– Det at politiet ikke klarer å øke inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger er jo en form for krise. Det burde vært inndratt langt større beløp, og tallene burde ha vært langt høyere i dag enn for 10 år siden, sier Coll.
Hun tror det i politi og påtale er en kultur for i mye større grad fokusere på straff og skyld, og at det i mindre grad er et faglig fokus på inndragning av kriminelt utbytte.
– Jeg skulle gjerne sett at man under etterforskningen og påtalearbeidet i større grad også fokuserte på å inndra kriminelt utbytte, særlig tidlig i prosessen. Selv om inndragning ikke formelt er å betrakte som en straff, oppleves det nok slik, og bidrar videre til å sette de kriminelle tilbake og svekke deres organisasjon. Det er en åpenbar samfunnsmessig gevinst ved å ta verdier ut av den kriminelle økonomien.
I dag er det slik at inndratte midler går rett inn i statskassa.
– Hvorfor ikke gjøre som i England? Der går inndratte verdier inn i et eget fond. Dette fondet brukes til å finansiere spesielle prosjekter, stillinger og utdanning knyttet til blant annet økonomisk kriminalitet. En slik ordning tror jeg hadde gjort det mer motiverende også for norsk politi å fokusere på inndragningen i økonomiske straffesaker, og vi hadde fått større ressurstilgang til et område som åpenbart kunne gjort mye mer med alvorlig kriminalitet. Uten at politisk nivå hadde trengt å bevilge mer penger til økonomietterforskningen, sier Coll.
Hun påpeker at Politidirektoratet allerede har en ordning der politidistriktene kan søke om ekstraordinære midler ved spesielle tilfeller (Samarbeidsorganet, journ.anm.).
– Hvorfor ikke bruke inndratte midler til å fi nansiere mer økonomietterforsking? spør Coll.
Professor Jan Petter Rui ved Universitetet i Bergen tok i 2014 til orde for at det opprettes et statlig kontor som tar over hvis politi- og påtale ikke får inndratt beløp for straff bare handlinger. I sitt mandat for en utredning Rui gjorde, skrev Justisdepartementet at Irland har meget gode resultater med dette, og at deres erfaringer og resultater kan ha overføringsverdi til Norge.
I sin utredning skrev Rui følgende: «Det er flere og sammensatte årsaker til at inndragning som kriminalpolitisk virkemiddel mot alvorlig profittmotivert kriminalitet ikke fungerer. En av årsakene er svakheter ved de eksisterende rettslige virkemidler.»
– I en ordning med sivilrettslig inndragning gir myndighetene hjemmel til å inndra verdier som sannsynligvis er utbytte av straff bar handling. Tanken er at ingen har beskyttelsesverdig interesse i å sitte med en ting som er utbytte av en straffbar handling, og eiendomsretten skal dermed overføres til staten. Mange andre land har denne ordningen, og fordi det er et sivilrettslig tiltak er det lettere å få rettens medhold, i og med at det kun kreves alminnelig sannsynlighetsovervekt og ikke bevis utover enhver rimelig tvil som i straffesaker, sier Coll.
Hun tror nøkkelen til politiets kapasitetsproblemer knyttet til økonomisk kriminalitet ligger her.
– Jeg tror situasjonen ville kunne bedres ved en kombinasjon av økt inndragning, både strafferettslig og sivilrettslig, kombinert med et fond som kunne dele ut midler til politidistriktene. Dette ville både ha åpenbare samfunnsmessige gevinster og også virke motiverende på politiet. En vinn-vinn-situasjon, sier Coll.
