Økokrim: Ruster opp kampen mot vinningskriminelle

Det er et kriminalpolitisk mål at straffbare handlinger ikke skal lønne seg. Likevel tyder mye på at kriminelle får beholde pengene de tjener på straffbar virksomhet. I 2018 inndro politiet i 108,6 millioner kroner. Det er nær en halvering av hva politiet kunne vise til i 2017. Totalt utgjorde inndragningsbeløpet cirka 800 millioner kroner i perioden 2015 til 2018. Disse tallene står i sterk kontrast til hva den profittmotiverte kriminaliteten er anslått til å være. I 2011 indikerte en forskningsrapport fra Politihøgskolen at utbytte av straffbare handlinger er svimlende 45 milliarder kroner årlig.

Nå varsler Økokrim, som har fått et fagansvar opp mot økoteamene i politidistriktene, en forsterket kamp mot profittmotivert kriminalitet.

– Økokrim er godt fornøyd med at det nå skal komme en inndragningsspesialist i alle politidistrikt. Dette er et viktig tiltak, sier konstituert assisterende Økokrim-sjef Reidar Bruusgaard.

Han innrømmer at inndragningstallene over tid har vært for dårlige.

– Inndragning er viktig fordi kriminalitet ikke skal lønne seg, fortsetter Bruusgaard.

Han tror en viktig suksessfaktor for å lykkes på inndragningsfeltet, er adekvat kompetanse og tilstrekkelig lederoppmerksomhet om det å sikre utbytte etter en straffbar handling.

– Inndragningsspesialistene vil spille en nøkkelrolle, som et viktig bindeledd mellom Økokrim som fagforvalter, og politidistriktene/økoteamene. Politidirektoratet og riksadvokaten har nylig gitt en arbeidsgruppe i oppdrag å utrede hvordan disse spesialiststillingene best kan utnyttes, og hvilken rolle og plassering de skal ha i politidistriktene opp mot konkrete saker, regelverk og kompetansebygging, forteller han.

Økokrim håper dette vil føre til en mer enhetlig måte å drive inndragningsarbeid på i hele Norge.

Dårlig nytt for kriminelle

For svært mange lovbrytere er motivasjonen økonomisk vinning, og langt fra alle frykter fengselsstraff for å oppnå det. Det kommer frem i Økokrims veileder for effektiv inndragning.

«I slike tilfeller vil inndragning være avgjørende for straffeforfølgningens individualpreventive virkning. Aktiv bruk av reglene om inndragning av utbytte er et avgjørende signal om at samfunnet ikke aksepterer at lovbrytere tjener på kriminalitet», heter det i veilederen.

Dersom samfunnet ser at de kriminelle får beholde pengene, så undergraver det borgernes respekt for loven. På denne måten ivaretar også inndragning av utbytte rettferdighetshensyn, fordi det fremstår som sterkt urettferdig hvis kriminelle stiller økonomisk sterkere enn de som lojalt følger reglene.

«Kommer domfelte ut til luksus etter endt soning fordi utbyttet ikke er inndratt, vil dette også kunne friste andre til å prøve det samme. Inndragning av utbytte styrker dermed samtidig straffeforfølgningens allmennpreventive virkning», fortsetter veilederen.

Lykkes Økokrim og politidistriktene med jobben, klarer de noe som aldri før har vært gjort. Helt siden inndragning ble et verktøy for politiet, har lovgiver ment at inndragning av utbytte fra straffbare handlinger ikke er tilfredsstillende.

– Hvorfor tror du at dere vil lykkes nå?

– Det er flere faktorer som tilsier en positiv utvikling: Stor politisk oppmerksomhet, et pågående og systematisk arbeid og skjerming av enkelte nøkkelfunksjoner. I tillegg ser straffelovrådet på regelverket, mens Økokrim styrker seg gjennom å opprette et kompetansesenter, og inndragningsspesialister kommer i alle Politidistrikt, fortsetter Bruusgaard.

Blir likere politidistriktene

Flere har ment at det å gi politiet et incentiv for å bruke inndragning av verdier som virkemiddel, ved at etaten selv får en del av verdiene og at dette dermed blir en inntekt for politiet, kan gjøre at området blir prioritert.

– Har dere vurdert dette?

– Vi er kjent med at andre land har slike systemer og følger utviklingen nøye, nøyer Bruusgaard seg med å si.

Opprettelsen av et kompetansesenter kan ses i sammenheng med at Økokrim i fjor igangsatte et internt utredningsarbeid for å gjennomgå egen organisasjon. Da fylte særorganet 30 år.

– Vi hadde tre grupper som så på oppgaver, kultur og organisering. Litt av bakteppet er at det har kommet nye krav og føringer til Økokrim, med forventninger om at vi skal involvere oss tyngre på nye områder. Da er det naturlig at vi også ettergår om vi er riktig skrudd sammen, sier Bruusgaard.

Bruusgaard trekker frem at Økokrim nå i stadig større grad jobber tettere sammen med politidistriktene.

– Økokrim har gått fra å være et rent etterforskningsorgan, som etterforsket hvitsnippforbrytere og noen få og viktige saker, til å få en bredere saksportefølje hvor vi i tillegg til egen saksportefølje også bistår politidistriktene. Vi er tildelt en koordinerende rolle opp mot a-krimsentrene og inngår i den nasjonale gjengsatsningen. Vi er involvert i flere nasjonale prosjekter og satsninger, fortsetter Bruusgaard.

– Så Økokrim blir et rent bistandsteam i fremtiden?

– Nei. Jeg tenker at vi utvider porteføljen vår. Publikum vil se et Økokrim i stadig tettere interaksjon med politidistriktene. Det er en naturlig og riktig utvikling. Etter mitt syn er det helt avgjørende at vi evner å jobbe godt sammen med politidistriktene. Det gir nemlig best avkastning totalt sett. En naturlig konsekvens av denne utviklingen er at vi blir stadig likere politidistriktene. Med likere så mener jeg ikke identisk, men vi får flere funksjoner og strukturer tilsvarende dem man finner ellers i etaten, fortsetter Bruusgaard.

Han understreker at Økokrim ikke går bort fra øko-sporet.

– Fortsatt er det sånn at den klart største delen av virksomheten vår består i egne saker, altså straffesaker som vi selv etterforsker. Denne utviklingen er ikke et enten eller spørsmål. Det jeg forsøker å beskrive er at vi gjør nye ting i tillegg til det eksisterende, sier Bruusgaard.