Frykter at UP legges ned
Dialog om hvordan politiets trafikksikkerhetsarbeid skal organiseres, har ført til bekymring for at dette er første ledd i å legge ned Utrykningspolitiet.
De siste ukene har det vært usikkerhet blant ansatte i Utrykningspolitiet (UP), etter at Justisdepartementet og Politidirektoratet har hatt dialog om hvordan politiets trafikksikkerhetsarbeid skal organiseres. Mange har sett dette i sammenheng med særorgansutredningen fra 2017, der det ble foreslått å legge ned UP.
Steven Hasseldal, leder av UP, forteller at det nå er uro blant de ansatte. Politiforum har også snakket med flere ulike kilder som forteller om bekymring for at UP vil bli lagt ned.
UP fikk først inntrykk av at det hadde kommet en bestilling fra Justisdepartementet til Politidirektoratet, om å utrede hvordan politiets trafikksikkerhetsarbeid er organisert. Dette ville dermed også bety utredning av Utrykningspolitiet.
Men når Politiforum ber om kommentar til dette fra Justisdepartementet og Politidirektoratet, svarer begge at det «per i dag» ikke er gitt en slik bestilling.
UP-sjef Hasseldal forteller at deres inntrykk var at dette var bestilt.
- Det har vært en dialog, men da forholder vi oss til at det per nå ikke er sendt noe formelt på det. Da avventer vi og ser. Vi trodde at det var sendt en bestilling, men da har vi misforstått rett og slett, sier Hasseldal.
- Virker det som at dette er en bestilling som vil komme, men som ikke har kommet ennå?
- Det kan jeg ikke svare på. Det må nesten departementet svare på, sier Hasseldal, og legger til at dersom man ønsker en utredning på dette, mener han det er viktig at det blir gjort grundig.
- Er det bekymring blant de ansatte for at UP kan bli lagt ned?
- Ja, vi fikk det klare inntrykket at det er en utredning på gang, og det har vært en del bekymring ute i UP. Det er naturlig at det blir litt uro, hvis man frykter at man skal legge ned noe, sier Hasseldal.
LES OGSÅ: «Resultatet kan bli flere drepte og alvorlig skadde. Nå må vi ta til fornuften»
- Ikke en bestilling «per nå»
I en e-post til Politiforum skriver Justisdepartementet at:
«Det er per nå ikke sendt et utredningsoppdrag til POD om å utrede organisering av trafikksikkerhetsarbeidet og UP. Trafikksikkerhetsarbeid er en av flere viktige oppgaver som ligger til norsk politi. Det er derfor naturlig for departementet å vurdere en gjennomgang på om dette arbeidet kan organiseres på en bedre måte enn i dag. I en slik prosess er det videre naturlig for departementet å konferere med POD, før et eventuelt oppdrag blir gitt.»
Kristin Kvigne, avdelingsdirektør for politifag i POD, skriver i en e-post via PODs presseavdeling, at det «per i dag ikke er gitt en bestilling fra Justisdepartementet til Politidirektoratet om utredning av organisering av politiets trafikksikkerhetsarbeid».
- Det har vært dialog med UP om dette temaet, og det kan synes som om UP har oppfattet at oppdrag om utredning er besluttet uten at det er det, skriver Kvigne.
LES OGSÅ: Regjeringen utsetter ny politireform: Full jubel i politiet
- Ikke merkbar ressursøkning
Særorgansutredningen fra 2017 anbefalte at oppgaver og mannskaper fra Utrykningspolitiet overføres til politidistriktene. De mente at politidistriktene selv skal løse oppgavene som utrykningspolitiet løser i dag.
Steffen Halvorsen, lokallagsleder for Utrykningspolitiet, tror derimot ikke at politidistriktene vil merke så mye til en ressursøkning, hvis antallet personer som jobber i UP blir overført til politidistriktene.
- I hele landet er det cirka tre prosent av ansatte politifolk, som jobber i patrulje for UP. De jobber aktivt, målrettet og viser til gode resultater på mange områder. UPs trafikkontroller gir et stor bidrag til statskassen på flere hundre millioner i året. Hvor skal man eventuelt hente disse pengene?, spør han.
- Politidistriktene tror kanskje de får mer ressurser om de tar tilbake politifolkene som er i UP, men totalt sett vil det ikke bli så store endringer, for det utgjør kanskje bare et par mann på en vakt. Noen ekstra hoder kan selvfølgelig være en viktig ressurs for distriktene, men vil de da kunne gjennomføre det viktige samfunnsoppdraget som politiet har?, sier Halvorsen.
Han legger til at hvis man ser på politiets innbyggerundersøkelse for 2017, kommer trafikk relativt høyt opp på lista over hva folk er bekymret for.
- UP er også en nasjonal bistandsressurs ved behov og påvirker ikke den daglige driften av bemanningen i politidistriktene, sier Halvorsen.
Redd ulykkestallene vil øke
Han legger til at ordenspatruljene er veldig hendelsesstyrt, og har mange ulike oppgaver de skal gjennomføre. Han mener derfor at det er viktig med en egen satsning mot trafikk, og at personer som har fagkunnskapen om trafikk jobber med dette.
- Ordenspatruljen er nedlesset i nye oppgaver hele tiden. De må prioritere hvilke oppdrag de er på, og eventuelt rykke videre på neste. Hvis ordenspatruljer får beskjed om at de skal prioritere trafikk, er det vanskelig, for de blir sendt rundt på andre ting som skjer, sier han.
- UP leverer også gode resultatet når det gjelder beslag av narkotika, kjøring i ruspåvirket tilstand, kjøring uten gyldig førerrett og så videre, legger han til.
Dersom Utrykningspolitiet som særorgan legges ned, er han redd for at man vil se flere lovbrudd i trafikken og flere ulykker.
- Hvis man vet at trafikk ikke er en prioritet, vil nok folk bry seg mindre om fartsgrenser og trafikkrelaterte lovbrudd. Sverige, som ikke har en spesifikk trafikktjeneste, har også et høyere antall drepte i trafikken. Hvis man vurderer å legge ned UP, må man også se på nabolandene som ikke har et trafikkorps. Norge er ledende innen trafikksikkerherhetsarbeid og har et godt rykte i Europa på gode resultater når det gjelder antall drepte og polititjeneste i trafikken, sier Halvorsen, og legger til at UP er et relativt billig særorgan.
Ifølge European Transport Safety Counsils rapport fra i år, er Norge og Sveits de tryggeste landene i Europa for trafikkanter. I rapporten påpekes det at Norge, for andre år på rad, er det landet med færrest trafikkdrepte per million innbyggere.
- Legger man ned UP, vil det med stor sannsynlighet ha en negativ konsekvens med uskyldige som blir hardt skadet eller drept i trafikken. Ser man inn i fremtiden der alle kjøretøy er fullautonome, tar gode avgjørelser og det ikke er mulig å «styre» selv i trafikken, kan man på nytt vurdere behovet for UP. Vi er ikke der i dag, sier han.
