Oppgraderte dødsdømte operasjonssentraler til nytt nødnett – kostet distriktene millioner

Oktober 2015: Vestfinnmark politidistrikt er oppe og går på nytt nødnett. For at politiet i Vestfinnmark politidistrikt skal ha bedre samband, har distriktet måtte punge ut. Bare i 2015 brukte distriktet over en halv million kroner på oppgradering av operasjonssentralen.

Totalt brukte Vestfinnmark politidistrikt 2,8 millioner på oppgraderingen. For å få råd måtte distriktet ta opp et lån på 1,7 millioner kroner over tre år hos POD. Det siste avdraget på 700.000 kroner ble trukket fra årets trange budsjett.

Det er bare én ting som skurrer: Allerede i juni 2015, flere måneder før det nye nødnettet kan brukes av politiet i Vestfinnmark, er det bestemt at framtidens operasjonssentral i nye Finnmark politidistrikt skal ligge i Kirkenes. Den nye sentralen skal tas i bruk i februar 2017.

Ett år og noen måneder etter at millioninvesteringen i Hammerfest, som har gått utover et allerede økonomisk hardt presset politidistrikt, kunne kobles på det nye nødnettet, skal altså operasjonssentralen legges ned.

Kostet flere kjøretøy

Det er ikke bare i Vestfinnmark nytt nødnett og oppgraderte operasjonssentraler får kort levetid. Politiforum har sjekket hva distrikter der nytt nødnett åpnet sent har måttet ut med for investeringen. Noen distrikter oppgir bare bygningskostnader, mens andre oppgir også tall på innkjøp av utstyr.

I tidligere Helgeland politidistrikt ble det brukt 6,3 millioner kroner på å oppgradere og bygge om operasjonssentralen i Mosjøen. Nødnettet åpnet i september i fjor. Nå skal sentralen legges ned og distriktet styres fra Bodø, som en del av Nordland politidistrikt.

For Helgeland utgjør 6,3 millioner like mye som 4,5 prosent av et helt års budsjett. Investeringingen førte til en overskridelse på 2,2 millioner kroner, som måtte tilbakebetales i løpet av 2014 og 2015, opplyser administrasjonssjef Jens Berget.

– Dette har forplantet seg ved at vi ikke hadde tilstrekkelig med midler til kjøretøyinvesteringer og måtte ta av en ramme vi ikke har for å kjøpe helt nødvendige kjøretøy. Dette har igjen ført til overskridelser både i 2014 og 2015 som til sammen utgjør 4,54 millioner kroner som vi må tilbakebetale inneværende år. Med de følger det har, forteller Berget.

I tidligere Midtre Hålogaland, med hovedsete i Harstad, var nødnettet oppe og gikk i september i fjor. Prisen for oppgradering av operasjonssentralen, som snart også legges og deles mellom Nordland og Troms politidistrikter, var på litt over 4,2 millioner kroner. Det medførdte budsjettoverskridelser på 2,5 millioner kroner fra 2013-2015.

I Nord-Trøndelag har ombygging og tilpasning av bygningsmasse kostet 6,1 millioner. Dette har huseier Statsbygg bygget og politidistriktet betalt ned gjennom økt leie til Statsbygg. Tillegg har distriktet hatt utgifter 2,2 millioner i prosjektkostnader og 360.000 kroner i utstyr, for nødnettet som ble tatt i bruk i mars 2015. Dette var på samme tid som regjeringspartiene og partiet Venstre ble enige om nærpolitireformen som ville slå distriktet sammen med Sør-Trøndelag.

Kunne ikke politiet vente?

Nytt nødnett har store fordeler og er til det bedre. Deler av Norge ble ikke dekket av det gamle sambandet og talekvaliteten var dårlig. Arbeidshverdagen blir bedre og tryggere for politifolk med nytt nødnett. Enkelte distrikter Politiforum har snakket med, som tok nytt nødnett i bruk i 2014, mener det ville være helt uforsvarlig å vente med innføring av nytt nødnett. Politiforum har også i tidligere år skrevet om at politifolk har etterlyst et bedre samband.

LES OGSÅ: Nødvendig millioninvestering.

Men har det virkelig vært så nødvendig å oppgradere operasjonssentralen i for eksempel Hammerfest i Vestfinnmark, når distriktet allerede sliter økonomisk og kanskje bare et år etter at den totale oppgraderingen er fullført skal legges ned?

I Kirkenes vil AMK-sentralen først ta i bruk nytt nødnett i 2016, som følge av at det bygges nytt sykehus. I Bodø har brannvesenet fått vente med nødnett på grunn av at det bygges ny brannstasjon, det samme bygget som politiet skal inn i. Kunne ikke også politiet i disse distriktene vente med utbygging for nødnett, og dermed spart politidistrikter og staten for penger?

Helt så enkelt er det ikke, skal vi tro Direktoratet for nødkommunikasjon og Politidirektoratet.

– Hvilke løsninger som velges for organisering av de ulike nødmeldesentralene er en politisk beslutning, basert på faglig innspill fra etatene. DNK (Direktoratet for nødkommunikasjon journ.anm.) er verken politi-, brann- eller helsefaglig myndighet, og vi har forholdt oss til de beslutninger som har blitt tatt angående organisering. Vi spekulerte ikke i fremtidig struktur for nødmeldesentralene under utrullingen av nødnett. Det var organisatoriske diskusjoner innenfor både politi, brann og helse. DNK var avhengig av å følge en stram utbyggings- og innføringsplan for å nå målet vedtatt i Stortinget om et landsdekkende Nødnett i løpet av 2015, skriver Helene Engen, pressevakt i Direktoratet for nødkommunikasjon i en e-post til Politiforum.

Det var politikerne på Stortinget som bestemte et landsdekkende nødnett tilbake i 2011. Enge påpeker at mye av utstyret politiet har i de oppgraderte operasjonssentralene har vært brukt lenge, selv om ikke selve nødnettet har vært oppe og gått i alle distrikter.

– Utstyret til politiet har vært benyttet i lang tid før selve kommunikasjonen over nødnett kom og lenge før politireformen ble vedtatt i 2015. Politiet hadde en trinnvis innføring med installasjon av ICCS (telefoniløsningen Integrated Communication and Control System) en god stund før de ble koblet på radionettet. Politiet tok ICCS-utstyret fra nødnettleveransen i bruk i perioden 2008 til februar 2015, skriver Engen.

Det ville dessuten ha kostet mye å fryse prosjektet, forklarer hun.

– Nødnett er en investering i økt beredskap fra og med første virkedag. Utgiftene må sees på som en investering i økt sikkerhet og bedre beredskap. Det koster også penger å fryse et stort prosjekt hvor mange aktører er involvert, samt å holde gamle systemer oppe i påvente av et nytt system. Politireformen fører til at operasjonssentraler legges ned, mens andre gjøres større. Da må også Nødnett-utstyret på sentralene tilpasses ny situasjon. Det er muligheter for å flytte utstyr fysisk i ettertid av installasjoner etter behov.

POD: – Har ikke kostet distriktene noe etter 2014

Justis- og beredskapsdepartementet er overordna myndighet både for Direkoratet for nødkommunikasjon og Politidirektoratet (POD), men henviser til POD når Politiforum stiller spørsmål ved om det noen gang var et tema å justere oppgraderingstakten når man så at reformen nærmet seg.

Dag Roald Jørstad, politiinspektør i Politidirektoratet, skriver gjennom kommunikasjonsenheten i POD, at alle distrikter skulle innføre ny sambands- og telefonløsning (ICCS) og ta i bruk det nye digitale radiosambandet, som følge av at Stortinget i juni 2011 bestemte at nødnett skulle bygges ut i Norge. Politidirektoratet utarbeidet med bakgrunn i dette en utrullingsplan for nødnettutstyr (ICCS) til operasjonssentraler i politidistriktene.

– Med bakgrunn i politiets erfaringer fra første byggetrinn (der operasjonssentralene i distriktene i Østfold, Akershus, Oslo og Buskerud ble oppgradert, journ anm.) videreførte Politidirektoratet konseptet med at politidistriktene først tok i bruk nytt utstyr på operasjonssentralene for betjening av telefoni, og koblet dette mot eksisterende analoge radiosamband. Det enkelte politidistrikt tok deretter i bruk nødnett etterhvert som det ble utbygd. Dette medførte en betydelig reduksjon i risiko for total prosjektgjennomføring i politiet, samt mulighet for å ta nødnettet tidligere i bruk, forklarer Jørstad.

Da politianalysen ble lagt fram i 2013 vurderte POD prosessen igjen.

– Politidirektoratet besluttet at politiet skulle forholde seg til den gjeldende utrullingsplanen for installasjon av nødnettutstyr (ICCS) på de resterende operasjonssentralene, slik at beredskapen og innsatsevnen i politidistriktene raskere kunne heves, skriver Jørstad.

Jørstad presiserer også at man for å få gjennomført prosjektet delte kostnadene i to. Selv om Vestfinnmark også i 2016 må tilbakebetale lån for oppgraderingen, mener Jørstad at første kostnadene som var knyttet til å oppgradere operasjonssentralene ble belastet politidistriktene fram til 2014.

– På den tid visste vi ikke hvor mange politidistrikter vi skulle ha eller hvilke operasjonssentraler som ville bli værende. Det var viktig å oppgradere operasjonssentralene for å skape likhet i landet, sier Jørstad.

Penger brukt etter at bygninger og sentraler var oppgradert har ikke vært bortkastet, siden de har gått til utstyr som kan brukes for eksempel på mannskaper og i biler senere også, påpeker han.

– Svært fornøyde

Med andre ord: Selv om det nye nødnettet ikke var oppe og gikk før seinere, så var det ifølge POD verdt å oppgradere operasjonssentralene likevel. Ifølge Jørstad var det flere fordeler ved å oppgradere operasjonssentralene med nytt utstyr, selv om nødnettet ikke var oppe og gikk:

• Man erstattet de gamle utdaterte løsningene for betjening av radio og telefoni.
• Økt driftssikkerhetsnivå på operasjonssentralene og tekniske rom.
• Døgnkontinuerlig sentralisert drift (v/PFT samband).
• Kompetanseheving av personell på operasjonssentralene (én ukes opplæring i Stavern).
• Bedret prioritering og håndtering av telefoni (inkl. 112).
• Ny telefonifunksjonalitet, inkl. ny lydlogg og statistikkverktøy.

– Politidirektoratet er svært fornøyd med at samtlige politidistrikt i andre byggetrinn fulgte planen og tok i bruk utstyret uten noen forsinkelser. Siste operasjonssentral tok i bruk ny sambands- og telefoniløsning (ICCS) i mai 2014, bortsett fra Tromsø der det ble tatt i bruk først i februar 2015 grunnet nytt politihus, avslutter Jørstad.

Politiforum presiserer: I den første versjonen av denne teksten stod det at operasjonssentralen i Hammerfest trolig skulle legges ned ila. høsten 2016. Det var basert på at POD uttalte i desember at Finnmark trolig ville være først ute med ny operasjonssentral og at det ville starte til høsten. Nå presiserer POD at dette ikke vil skje før i februar 2017.

Vil du vite mer om nødnett? Slik forklarer Direktoratet for nødkommunikasjon sitt eget nødnett: