28 år med skiftarbeid

Da Larsen leverte inn uniformen og tjenestevåpenet etter sin siste arbeidsdag 1. september i år, hadde han tilbragt 27 år og ni måneder på samme politistasjon og på samme divisjon - mer eller mindre.

– Til sammen har jeg kanskje jobbet halvannet år med etterforskning. Men det har vært det operative jeg har trivdes aller best med, det er det ingen tvil om. En kontorjobb har aldri fristet meg, og i tillegg har jeg likt å jobbe skift. Jeg har aldri hatt problemer med turnus og nattarbeid, så for meg var valget enkelt. Jeg har vært på første divisjon på Grønland politistasjon hele veien, sier Larsen til Politiforum.

Den opprinnelige nordlendingen rakk noen år som politibetjent i Lofoten og Vesterålen etter at han var ferdig med politiskolen i 1985, før han flyttet til Oslo i 1988.

– Jeg har jobbet på orden helt siden da.

Langt færre folk på divisjonen

Mye har forandret seg på de nesten 28 årene han tilbragte på Grønland politistasjon. Både byen, innbyggerne og bemanningen på divisjonen har vært gjenstand for store endringer.

– Da jeg begynte, var vi cirka 55 menn og kvinner. Nå er vi under 20. Vi har mistet en del arbeidsoppgaver underveis, men det er ingen tvil om at det merkes at vi har blitt færre. Noen nattevakter har vi vært nede i to-tre biler, sier Larsen.

Også på utstyrsfronten har han vært gjennom en liten revolusjon.

– Det har vært en helt utrolig teknologisk utvikling. I dag har vi mye mer utstyr enn vi hadde da jeg begynte. Vi hadde jo knapt verneutstyr. Riktignok var det tungvest og hjelm tilgjengelig, men det var ikke noe som var personlig tilpasset. Jeg jobbet i ganske mange år før vi fikk lettvest.

– Hva med kriminalitetsbildet, hvordan har det forandret seg?

– De første årene jeg jobbet der, var det veldig mye fyll i byen. Det var egne patruljer som hver kveld kjørte rundt i parker for å løse opp drikkelag. Det var veldig mange slike oppdrag, og det var vel ingen som egentlig likte det, men det var en vesentlig del av jobben, svarer 58-åringen.

Biljakt på rulleskøyteskurk

Allerede på 1990-tallet begynte dette å endre seg.

– I dag er slike oppdrag omtrent ikkeeksisterende. Det er mulig det har blitt prioritert bort, men jeg ser også i bybildet at det ikke er mange slike drikkelag. Så har vi selvfølgelig fått en helt annen kriminalitet. Spesielt i Grønland krets har det vært mye ran de siste årene, spesielt personran. Og det blir brukt mer våpen, både kniv og annet. Kniver fantes det også den første tiden jeg jobbet, men det har blitt mer av det.

Med så mange år som operativ polititjenestemann på gata i Oslo sentrum, har det blitt mange oppdrag og mange pågripelser - og mange historier. En historie han husker godt, var den gangen han og en kollega kjørte patrulje på Torshov og skulle stoppe innom et hospits der for å sjekke en kjenning de hadde oppdaget.

– Vi kjente ham godt. Han var en notorisk amfetaminbruker som også solgte noe på gateplan. Vi så han sto der; han var en liten kar på 1,60, iført rulleskøyter, forteller Larsen.

Men da kjenningen oppdaget at politiet var på vei mot ham, satte han av sted på rulleskøytene nedover den bratte Vogts gate i Oslo. Det første han gjorde, var å suse over den trafikkerte Ring 2, på rødt lys.

– Heldigvis var det ikke mye trafikk! Vi fulgte etter med blålys og sirene, og jeg sa til makkeren min at han måtte ta ham med døra. Så vi kjørte opp på siden og ga ham et lite kakk i ryggen, så han for kast i kast nedover gata. Han hadde på seg fullt beskyttelsesutstyr, og hadde få skrammer da vi stablet ham på bena. Han tok det bra, fortsetter 58-åringen.

Kjenningen børstet deretter av seg skitt og støv.

– Så så han på oss og sa: «Jaja, da er sesongen i gang».

– Et stort tap for divisjonen

Larsen kunne gått av allerede i fjor, men fordi kona var i gang med utdannelse og de har ei lita jente på fire år, ble det til at han sto i jobben ett år ekstra. Men da han tok beslutningen om å jobbe et siste år, bestemte han seg også for at det da var helt slutt.

– Sånn sett var jeg mentalt forberedt, sier han.

– Foreløpig føles det mest bare som en ferie. Det har nok ikke riktig gått opp for meg enda, at jeg ikke skal tilbake. Det er en tid for alt, men det er klart jeg savner de jeg jobbet med, det er et veldig bra samhold på den divisjonen. Det har det vært nær sagt i all tid.

Adnan Naeem, kollega på divisjonen i ti år, sier det er et stort tap for divisjonen og kollegene at Larsen nå har gått av med pensjon.

– «BT», som vi kaller ham, burde vært der i ti år til. Han er jo en av oss, han har alltid vært her. BT er en ressurssterk og lojal kollega, en fantastisk leder og en polititjenestemann av et kaliber det nesten ikke er noen igjen av ute i gata, sier Adnan.

Raus med adjektivene

Da Adnan fikk spørsmål om å si noen ord om kollegaen, ba han alle på divisjonen om å beskrive «BT». Lovordene lot ikke vente på seg. «Kammerets mann», «rolig og trygg», «stødig som et fjell», «en bauta», «en rollemodell», «alltid hyggelig mot folk» og «en enorm, naturlig autoritet» lød noen av tilbakemeldingene.

– Han er savnet allerede, sier Adnan.

Larsen sier samholdet nok er en av grunnene til at han har holdt ut så lenge på en arbeidsplass.

– Hadde ikke samholdet og miljøet vært så bra der, hadde jeg sikkert sluttet. Men jeg har hatt litt avveksling underveis også. Jeg har holdt på med instruksjon en periode hvert eneste år de siste 11-12 årene, og har også vært på utenlandstjeneste tre ganger.

– Hva skal du gjøre nå som du er pensjonist?

– Jeg skal feriere til midten av oktober i hvert fall. Så har jeg tenkt at jeg sikkert kommer til å finne meg ett eller annet å gjøre. Kanskje en deltidsjobb. Jeg kan i hvert fall ikke bare gå hjemme og levere og hente i barnehagen, da ville jeg nok blitt lei etter hvert, smiler han.

Unik karriere

Larsen medgir at å holde ut så lenge på samme arbeidsplass, nok er ganske unikt i dag. Kanskje spesielt i Oslo, hvor karrieremulighetene er så mange. Selv er han ikke sikker på om han hadde gjort det helt på samme måte om han hadde begynt å jobbe i politiet i dag.

– Det hadde nok vært annerledes, ja. Jeg ser jo at de som begynner nå, legger et karriereløp fra de starter. Det er en helt annen mentalitet, og det er ikke noe galt i det, sier 58-åringen.

At hans 28 år på samme divisjon var unike, ble også trukket fram da han hadde avslutning på jobben.

– Stasjonssjefen snakket også om at jeg var en av de siste av denne typen. Før var det jo vanligere å tilbringe hele karrieren ett sted, men ikke nå.

– Du ble godt takket av også?

– Ja, både av divisjonen og stasjonsledelsen. Ellers var det en del folk jeg har jobbet sammen med tidligere. Det var veldig hyggelig, det må jeg si. Mange på divisjonen har også sagt at de ville jeg skulle fortsette, og jeg kunne jo stått i to år til. Men jeg har bestemt meg, svarer han.

Rart kommer det i hvert fall til å ikke lenger være operativ polititjenestemann, og ikke minst å ikke lenger jobbe sammen med gode kolleger på første divisjon på Grønland politistasjon.

– Jeg kommer til å savne dem. Jeg savner dem allerede.