«Vi har mistet masse folk som besitter en unik kompetanse som blir ekstremt vanskelig å erstatte»

Politiet på Hadeland fortviler etter at seks sentrale personer nærmest samtidig har forlatt Vestoppland politidistrikt. Men de er ikke alene om å være frustrerte. Totalt forlot 231 personer politiet i fjor for å prøve andre yrker.

- Vi får ikke drevet med noe annet enn brannslukking på grunn av at så mange slutter, sier lokallagsleder i PF Vestoppland, Finn Arne Hvalbye, og skjuler dårlig hva han mener om nettopp situasjonen i distriktet.

Vestoppland har mistet seks sentrale politifolk på Hadeland i løpet av kort tid. Det toppet seg da politimester Tore Vigen gikk ut og sa at dette ikke gikk ut over sikkerheten til befolkningen.

Annen virkelighetsoppfatning

- Vi har mistet masse folk som besitter en unik kompetanse som blir ekstremt vanskelig å erstatte med det første. Vi snakker om politifolk som ikke lar seg erstatte i en håndvending. I tillegg er det flere som er på vei på vei ut eller vurderer å bytte beite, sier Hvalbye.

Hvalbye mener det er en uting at flere av landets politimestere sitter med en helt annen virkelighetsoppfatning enn «gutta på gølvet», og tror det kan ha en sammenheng med at politimesterne lever under et regime som gjør det vanskelig å uttale seg om saker som kan fremstå som negative.

- Det er klart at dette gjør noe med motivasjonen til politifolkene når de opplever en så stor avstand, sier Hvalbye.

I forbindelse med dobbeltdrapssaken på «Dødens gård» avgir Vestoppland 20 mann til fremstilling så lenge rettssaken varer. I tillegg er én jurist samt flere etterforskere avsatt til arbeidsoppgaver så lenge saken pågår.

- På grunn av rettssaken har vi sett oss nødt til å hente inn fem politipensjonister til å ta unna forefallende arbeid på politihuset på Gjøvik og ulike lensmannskontorer i Gjørvik-regionen, sier Hvalbye og påpeker at det er satt av seks til åtte uker til rettssaken pluss ankesaken som mest sannsynlig kommer opp etter sommerferien.

- Jeg ser ikke mørkt på situasjonen i det hele tatt, har politimester Tore Vigen uttalt til lokalavisa Hadeland.

Fra 1. april vil det stå seks ubesatte politistillinger i Gran og Lunner. Slitasjen på de politifolkene som er igjen, blir enorm.

Mer attraktivt

Tall som Politiforum har hentet inn fra PFs lokallagsledere i hele politi-Norge viser at 231 personer har forlatt politiet det siste året. I 2008 sluttet 119 politifolk, mens 112 er ute i permisjon. I tillegg har antall sivile som takker for seg i politiet gått opp til 172 i 2008 fra 111 i 2007.

Politidirektoratet har nylig fått innrapportert tallene for 2008 og oppgir at i tillegg til dem som gikk av med pensjon, sluttet 189 personer i politiet i fjor. Politidirektør Ingelin Killengreen innser at tallet kommer til å stige i årene som kommer.

- I likhet med arbeidslivet forøvrig registrerer vi at unge ansatte er mindre stabile i jobbsammenheng. Vi har fått en helt ny type tjenestemenn og kvinner som jobber i politiet nå enn tidligere. Mange har høyere utdannelse fra tidligere som gjør at de er attraktive i arbeidsmarkedet. Samtidig har vi begynt å se en tendens at personer som slutter i politiet kommer tilbake til etaten igjen etter noen år ute. Men det er liten tvil om at vi må gjøre politiyrket mer attraktivt gjennom konkurransedyktig lønn, en god ATB, interessante oppgaver og en innbydende kompetanseforvaltningsplan, sier Killengreen.

I bemanningsrapporten «Politiet i 20­20» står det at det er forventet at tallet på politifolk som slutter vil være rundt 70 personer årlig. Dette innebærer, ifølge Killengreen, at rapporten i tråd med de senere års erfaring legger til grunn at utenom pensjonistene vil det slutte ca 140 årlig, samtidig som ca halvparten av dem som slutter kommer tilbake til poliet. Likevel er tallet på 189 høyere enn bemanningsrapporten konkluderer med. Politi­direktøren understreker at utviklingen må følges nøye og at bemanningsrapportens prognoser ikke er en endelig fasit for utviklingen. Hun vil imidlertid ikke foreløpig anbefale å øke opptaket ved Politihøgskolen.

- Jeg tror det er riktig å holde tallet på 552 studenter per år. Det handler i første omgang å rekruttere gode folk, sier Killengreen.

- Må tåle at folk slutter i politiet

Justisminister Knut Storberget er ikke overrasket over tallene på antall personer som slutter i politiet.

Han er likevel klar på at polititjenesten må bli mer attraktiv for at flere skal fortsette i etaten.

- Folk må få lov til å slutte i politiet også. Men vi har en jobb å gjøre for å få tilbake noen av dem som har sluttet. Vi er nå inne i en omfattende prosess for å kartlegge driftssituasjonen i politiet, og da er dette noe vi ser på, sier justisministeren.

Dramatisk

Forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener politiet absolutt ikke tåler at politifolk slutter med tanke på den prekære situasjonen politiet nå befinner seg i.

- Toppledelsen i politi-Norge tar ikke situasjonen nok på alvor. Det vi nå opplever er enormt dramatisk og går ut over resultatoppnåelsen til politiet. I tillegg svekkes både arbeidsmiljøet og HMS-arbeidet i etaten betraktelig, sier Arne Johannessen.

Han er ikke i tvil om at det må settes i gang tiltak for å forhindre at politifolk slutter.

- Høyere lønn er et soleklart førstevalg for å få folk til å bli. Vi er nå vitne til at andre statlige etater rapper politikompetanse og tilbyr høyere lønn. Verken politikompetansen eller den kompetansen de sivile besitter blir verdsatt. Det er et paradoks at politiets kompetanse blir verdsatt alle andre steder enn i politiet. Vi må ha mye større fokus på lederkultur og den antikvariske beordringskulturen. Arbeidsgiver griper i for stor grad inn i politifolks fritid gjennom dagens beordringskultur, gjennom store begrensninger i forhold til andre jobber de kan ha på fritiden sin, og gjennom en svært utstrakt bruk av både betalt og ubetalt overtid. Denne kulturen er ikke forenlig med de kravene unge arbeidstakere stiller til et godt arbeidsliv, sier Arne Johannessen.

Sivile rømmer fra politiet

Stadig flere sivile slutter i politiet. For arkivleder Helle Nielsen var valget enkelt da hun ble tilbudt 135.000 mer i året utenfor etaten etter å ha søkt ny stilling.

Da Helle Nielsen, etter å ha søkt, fikk tilbud om en stilling i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, var valget enkelt. Etter å ha jobbet i politiet siden 1985, med hovedfokus på arkivledelse de siste sju årene, fant Nielsen ut at det var på tide å flytte på seg.

- Bedre lønn samt personalansvar i den nye stillingen var hovedårsaken til at jeg har valgt å søke meg bort fra politiet. Jeg synes det er et paradoks at en annen statlig organisasjon kan tilby 135.000 mer i lønn for omtrent samme type jobb - arkivansvaret er det samme, men jeg har fått personalansvar i tillegg, sier Helle Nielsen.

Nielsen, som jobber i Søndre Buskerud politidistrikt ut februar, har inntrykk av at det den siste tiden har vært stor gjennomtrekk av arkivledere i politiet - mye på grunn av bedre lønninger andre steder (kommuner, fylker og staten) og noe frustrasjon med for knappe ressurser innenfor arkivtjenesten.

Dette til tross for at det har vært mangelvare på nettopp arkivfaglig personell med utdannelse innenfor fagfeltet. Nielsen tror at de fleste ansatte i politiet vet for lite om arkivfaget og derfor sliter en del arkivleder med blant annet forståelse for at de trenger mer ressurser.