Stadig færre patruljer i hovedstaden

Siden 2005 har det stadig blitt mindre operativ bemanning ved ordensavsnittet på politistasjonene i Oslo. Tall Politiforum fått tilgang til, viser at bemanningen har gått ned mellom 9,7 og 35 prosent. Grønland politistasjon er blant stasjonene som har hatt størst nedgang.

Politiførstebetjent Håvard Sundheim og politibetjent Eirik Sannes, begge tillitsvalgte ved stasjonen, er bekymret.

­– Når det gjelder utholdenhet, har vi kommet til et kritisk punkt. Det skal ikke mye ekstra vakthold til nå før vi er helt inne på beinet, og vi har allerede sett at folk blir sykmeldt på grunn av utbrenthet, sier Sannes.

– Operativt i gata merker vi at det blir tettere med oppdrag på færre folk, vi får flere oppgaver og det oppstår masse utfordringer med å få gjort det man skal. I tillegg må noen være disponible for ting som dukker opp underveis. Det skal også skrives rapporter og vi har hele tiden ting hengende over oss, sier Sundheim.

Tas vekk fra avsnittet

Sundheim og Sannes forteller at det har blitt opprettet få nye stillinger, og at mannskapet ved avdelingen tas fra ordenstjeneste og til vakthold og til jobb i andre avsnitt. Dette binder opp ressurser som egentlig skulle vært ute i gatene.

– For to-tre år siden hadde vi bare vakthold en gang i blant, men nå må vi være oppe i tre ganger så mye, sier Sundheim.

Han nevner terrorsituasjonen, fast vakthold ved synagogen fra morgenen av og så lenge det er drift, og vakthold utenfor tinghuset i forbindelse med større rettssaker som eksempler. Men også opprettede, nye avsnitt tar mannskap.

– Familievoldsavsnittet, ransgruppen og vinningsgruppen kan vise til kjemperesultater, men for ordensavsnittet medfører alle disse nye avsnittene at det blir mindre og mindre folk hos oss. Vi sliter nå, og vi kommer til å bli enda færre i 2016. Det funker ikke, sier Sundheim.

I tillegg ser de at flere velger å søke seg til andre steder.

– Eldre tjenestemenn går over til instruktørvirksomhet ved Politihøgskolen for å få mer struktur i hverdagen. Det er uheldig for de yngre fordi de ikke får den erfaringsoverføringen de trenger. Det er ikke bare-bare å kjøre ut med en politibil. Dette er en utfordring, fortsetter han.

Ut fra det de har fått med seg om budsjettet for 2016, kommer ikke ting til å bli enklere.

– Budsjettet for 2016 tilsier at lønnshjemlene vil gå ned. Dette vil for oss være en katastrofe, for vi kan ikke bli færre folk på jobb enn vi allerede er, sier Sundheim.

– Få vil jobbe overtid

Som divisjonsleder setter Håvard Sundheim sammen vaktene. Det siste året kan han ikke huske at det ikke har vært folk inne på overtid.

– Nå i helgen hadde vi for eksempel en utlendingskontroll hvor vi må avgi to mann. I tillegg har vi synagogen på lørdager og vi har en demonstrasjon hvor det må være fire mann til stede. De tre oppgavene alene er arbeid for åtte mann, men vi er færre på jobb. Dette da uten en patrulje som kan dekke opp for oppdrag.

– Hvordan løser dere det?

– Stort sett ved hjelp av overtid, men sent på året begynner pengesekken å bli tom, og da må jeg nesten krangle med min sjef igjen for å få inn folk, sier han.

Divisjonslederen sender selv ut mange av overtidsforespørslene og har merket seg at mengden som er interessert i å jobbe har sunket. Det er vanskelig å få inn nok folk på jobb.

– Den store og gode dugnadsånden er ikke like sterk lenger og det er fordi vi har kommet til et bristepunkt for utholdenheten til folk, sier Sannes.

Mindre trygghetsfølelse

Som følge av at det stadig blir færre på jobb, rekker ikke ordensavsnittet innom alle stedene de får tips fra publikum om å patruljere på.

– Vi lider under dette. Daglig får vi mail der folk ber oss kjøre innom og sjekke - det går ofte på narkotikaselgere og rumenere som camper i biler og roter rundt seg, men vi har ikke sjans. Vi ser mailene komme, men vi har ikke tid, sier Sannes.

– Hva er konsekvensene av dette?

– Det går på publikums trygghetsfølelse fordi de ser mindre til oss, sier Sundheim.

– Når vi sier nei, oppskaleres alvorlighetsgraden på det de melder inn, men vi har ikke biler nok. Det blir til slutt til at folk driter i å ringe. De vet at vi ikke kommer, fortsetter Sannes.

Også for politistudenter i praksis får den lave bemanningen konsekvenser.

– Dette går også utover politistudentene våre. De siste årene har vi fått en økning av bevæpnet vakthold, som studentene ikke kan delta på. Dette har til tider medført at studenter har blitt satt til andre aktiviteter, som fysisk trening alene, i stedet for å kjøre patrulje, siden vi ikke har ledige biler. Det er lett å måle etterforskningsresultater, mens kilometer i gatene er langt vanskeligere. Men til syvende og sist er det vi som først skal møte de det gjelder ved døra, fortsetter Sannes.

Sundheim frykter både legemsbeskadigelser og straffesaker dersom politiet ikke patruljerer i problemområdene.

– Ransgruppen gjør en fantastisk jobb. Antallet ran har gått ned i hele Oslo. Men hvis vi ikke er der ute, stopper ikke ranene opp. Er det ikke synlig politi ute i gatene mellom klokken 03.00 og 05.00 natt til lørdag og søndag, kommer folk til å bli ranet. Vi kan peke ut gater og plasser der vi vet det kommer til å smelle. Hvis han som planlegger å gjennomføre et ran har sett politiet i sidespeilet i løpet av natten, er det mindre sannsynlig at han kommer til å slå til. Er vi ikke der, kommer det til å bli både ranssaker og voldssaker, sier han.

Dårlig samfunnsøkonomi

Dette er et dårlig samfunnsøkonomisk regnestykke, mener de to.

– Eksempelvis, hvis ikke en ordenspatrulje er til stede og skiller to personer i konflikt ved å be dem gå hver sin vei, vil kanskje den ene personen slå ned og skade den andre. Det blir da en voldssak med anmeldelse, etterforskning, straffesak, bøter, fengsel og eventuelle sykmeldinger. Jeg tror ikke jeg overdriver med å si at det vil koste samfunnet millioner av kroner, sier Sannes.

Han mener det heller burde blitt bevilget mer midler til å få flere folk på jobb.

– Vi trenger flere stillingshjemler og mer lønnsmidler, men signalene vi har fått for 2016 tilsier at det vil bli enda færre folk på jobb. Noen år ned i veien går vi en ubehagelig tid i møte, sier Sannes.

– Liten tvil om at presset er stort

Visepolitimester Roger Andresen medgir at situasjonen er vanskelig for ordensavdelingene i Oslo, men mener det er viktig å se byen under ett.

– Det er liten tvil om at det er et stort press på de uniformert tjenestemennene i politidistriktet. Særlig fordi vi de siste årene, på grunn av endret trusselsituasjon i verden, har fått ytterligere oppdrag å utføre utover ordinær ordenstjeneste. Vi kan vise til situasjonen sist sommer hvor store deler av den uniformerte tjenesten ble brukt til vakthold og beredskapsoppgaver. Disse oppgavene kommer i tillegg til de omfattende hovedstadsoppdragene som politiet i Oslo er satt til å løse, sier Andresen.

I 2015 var det mer enn 500 større oppdrag knyttet til hovedstadsproblematikken, som krevde planlegging og ekstra uttak av mannskaper, sier visepolitimesteren. Det gjelder blant annet statsbesøk, demonstrasjoner, større arrangementer og beredskapstiltak.

– Oslo politidistrikt som et hovedstadspoliti har en rekke løpende oppgaver knyttet til ambassader, vakthold og beredskap fordi de aller fleste statsinstitusjonene ligger i Oslo. Kompleksiteten og mengden av hovedstadsoppdragene selv i en ordinær situasjon krever mye mannskaper. I tillegg har Oslo hatt en sterk befolkningsvekst, noe som kommer til å fortsette, sier Andresen, og legger til:

– Samlet sett betyr dette at politiet i Oslo må prioritere oppdragene, og at det for tjenestemennene til tider kan oppleves som at de ikke strekker til i den grad de gjerne ville ønske i servicen overfor publikum.

I sitt svar til Politiforum i midten av januar, viser han til at budsjettet for 2016 er ennå ikke er klart, og at det da fortsatt var uvisst hvor mange nye tjenestemenn Oslo politidistrikt blir tildelt i forbindelse med budsjettet.

– Samtidig er det slik at vi må se antallet patruljer i Oslo politidistrikt under ett, og ikke utelukkende under hver enkelt politistasjon, når vi ser på hvilke ressurser vi har til rådighet.

Andresen sier at det i tillegg til politistasjonene er flere spesialenheter med både uniformerte og sivile polititjenestemenn som må regnes inn i det totale antallet patruljer som kan komme publikum til hjelp.

– Det er liten tvil om at 2016 blir et krevende år med henhold til bemanning. Men Oslo politidistrikt vil gjøre det vi kan, innenfor rammene som gis, til å bedre situasjonen på den uniformerte tjenesten. Derfor har vi allerede tilsatt en rekke tjenestemenn til å utøve vakthold i retten, slik at det blir langt færre avgivelser fra politistasjonene til denne type tjeneste. Det vil medføre flere uniformerte patruljer ute.