Tør å spørre!

– Han begynte forsiktig allerede når jeg var i syv-åtte års alderen. Jeg visste ikke at det som skjedde var galt, men etterpå fikk jeg høre at jeg endret personlighet.

Overgrepsutsatte Odd Sverre Pedersen, i dag en voksen mann på 35 år, står og forteller sin historie foran et hundretals politi- og barnevernsansatte på den årlige Landskonferansen for politi og barnevernvakter.

Han forteller om bonden, og den nære vennen av familien, som forgrep seg på ham helt til han var 23 år. Han forteller om mannen som fikk et psykisk overtak på ham, og som han fikk et avhengighetsforhold til. Han forteller om mannen som frarøvet ham nattesøvnen, som fikk ham til å bli innesluttet og et mobbeoffer på skolen.

Menn somm offer ikke akseptert

Frem til for fire år siden hadde han ikke fortalt historien til noen, ikke engang sin egen kone, men så en dag etter han hadde fått barn sprakk ballongen. I dag gjør han alt han kan for at andre gutter ikke skal oppleve det samme som han, og ikke minst, vente like lenge med å fortelle om de vonde overgrepene de har vært utsatt for.

– Jeg håper og tror åpenhet rundt overgrep mot gutter vil gjøre en forskjell. Vi må fortelle disse guttene at de ikke er alene og at det ikke er deres skyld, sier Pedersen.

For det å føle medskyldighet er en av flere årsaker til at gutter utsatt for overgrep aldri sier ifra, eller venter til de til de er voksne. Det mener førsteamanuensis, Torbjørn Herlof Andersen, førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik. Tidligere i år disputerte han med en doktoravhandling om menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten.

– Vi har ingen statistiske bevis for at gutter venter lenge med å fortelle om overgrepene, mens jenter sier ifra, men både mine og andre studier tyder på at det er slik. Årsaken til at gutter holder kjeft mener jeg er tredelt: De ser på seg selv som initiativtakere, som oftest heteroseksuelle og ikke som offer, sier Andersen.

Samfunnets syn på mannsrollen må endres

Andersen forklarer at dersom en gutt blir utsatt for seksuelle overgrep vil han oppleve følelser av maktesløshet, hjelpeløshet og underkastelse. Dette bryter med det normative idealet om en mann. Ifølge dette idealet skal mannen være initiativtaker og sterk. Å være offer passe ikke med dagens mannsrolle.

– Fremdeles har samfunnet et syn på kvinnen som offeret og mannen som overgriper. Skal det bli aksept for at også menn kan være offer, må samfunnets syn på hva det vil si å være mann, endres. Det er en lang vei å gå, sier Andersen som forsetter.

– Selv om homofiles rettigheter har kommet langt i Norge, er det mye homofobi rundt omkring. Det rådende syn er at mann ikke har homosex mot sin vilje. Dette igjen gjør at mange er redd for å stå frem fordi de er redd for å bli tatt for å være homofile, sier Andersen.

Forskeren sier at det varierer fra gutt til gutt når han tar opp i seg det normative mannsidealet, men ifølge Andersen skjer det tidlig for de aller fleste gutter.

– Fra de har tatt opp i seg det tradisjonelle mannsidealet skal det svært mye til for at de kommer ut med sin historie frivillig, sier Andersen.

Barnevern og politi må ta initiativ

Odd Sverre Pedersen sier det derfor blir ekstra viktig både for politi og barnevernsansatte å være proaktive.

– Da jeg endret personlighet, ikke fikk sove på natten og ble mobbet på skolen, var det ingen som prøvde å finne ut hvorfor det var slik. Det jeg savnet gjennom hele oppveksten var det direkte spørsmålet: Har du vært utsatt for overgrep?. Man må tørre å spørre, sier Pedersen.

I likhet med ham tror han nemlig at svært få gutter, ungdommer og menn kommer ut med sin historie på eget initiativ.

Gjerningsmenn går fri

Det fører ikke bare til mye smerte for de som har blitt utsatt for overgrep, men det fører også til at de som har forårsaket smerten, aldri blir dømt. Fordi mange gutter venter så lenge med å fortelle sin historie, og med å anmelde gjerningsmannen, slår foreldelsesfristen inn.

Det skjedde også med Pedersens overgriper.

– Det er selvfølgelig bittert at han ikke blir straffet når jeg har så klare bevis. Stortinget burde helt klart gjennomgå foreldelsesfristene i overgrepssaker fordi i dag går altfor mange overgripere fri, sier Pedersen som får støtte av Amina Benattou, informasjonsansvarlig ved Støttesenter mot Incest Oslo. Hun sier til Vårt Land at foreldelse er et stort problem.

Foreldelsesfristene varierer etter hvor grovt forholdet er. I de fleste tilfellene er fristen ti år. For barn som blir utsatt for seksuelle overgrep før de er 14 og 16 år, begynner fristen å løpe først når de er 18 år.