Traff blink med egen konferanse for politipensjonister

Alt fra rå latter til dyp ettertanke. Kjappe vitser og gamle historier som burde vært filmet. Kameratskap og sterke meninger om hvor politiet står, og hvor politiet går. Oslopolitiets Pensjonistforening arrangerte nylig sin første «Seniorkonferanse», med rundt 80 deltagere. Historiene mange, og de ble gode.

Primus motor for arrangementet var Øyvind Røen. Tidligere arbeidet han med organisert kriminalitet. Nå organiserer han politipensjonister i hovedstaden.

– For oss er det viktig å fokusere på våre medlemmer og behovet for en møteplass hvor man føler at man blir tatt på alvor som politipensjonister. Vi ville med konferansen bidra til å lage en sosial ramme som innehold både pensjonistnyttige tema, og god underholdning, sier Røen.

Stort nettverk

Trond Granlund med band satte tonen med «Bandidos i det fri», og fortsatte med «Den da’n ødelagt» i sitt møte med politipensjonistene. Å høre en av landets mest populære sangere fra 80- og 90-tallet var øregodt.

Politipensjonistene sitter på et stort og sterkt nettverk. Kontaktene var brukt, og kjente navn som tidligere politidirektør Ingelin Killengreen, NRK-nestor Viggo Johansen, Røde Kors-president Sven Molleklev, Einar Gelius og Vidar Bøe bidro alle med interessante og viktige foredrag.

Konferansen ble et sted og et fora der folk kjente hverandre eller hadde hørt om hverandre. Et sted der politihumoren blomstret og galgenhumoren sto sterkt. Alvor og skjemt gikk hånd i hånd.

En tidligere ansatt i Beredskapstroppen fortalte om hvordan det virket inn på han den gangen han ble beskutt, og skjøt tilbake med skudd som traff gjerningsmannen i låret. Og om hvor vanskelig det kunne være å gire om fra en skarp og livstruende situasjon på jobben, til å komme hjem og håndtere hjemmesituasjoner.

En krevende øvelse både for tjenestemannen og de andre i huset.

– Vær forberedt

Røens formaning til kommende pensjonister var krystallklar:

– Forbered dere. Dere mannfolk må lære dere å lage mat og vaske klær. Ikke gjør dere hjelpeløse hvis dere blir alene. Er du alene, gjør noe for andre, sa han, og fortalte om hvordan det var å bli enkemann, to år etter at kona døde.

Leif Anders Valås understreket viktigheten over å ta grep mens man fortsatt var i stand til det.

– Ta grep i dag, slik at dine nærmeste kan ha kontroll om du selv ikke kan bidra. Vær godt nok forsikret. Sørg for et gyldig testamente. Gi skriftlig beskjed om ønsker du har for din egen bisettelse eller begravelse. Gjør det mens du lever. Etterpå er det for sent, sa han.

For fem år siden ble Valås rammet av hjerneblødning, og fikk en periode total afasi (mistet taleevnen, journ. anm.) og lammelse.

– Jeg har funnet veien tilbake til tilnærmet full førlighet takket være god hjelp fra mine nærmeste og arbeidsgiver. Aldri mer skal jeg være politi, men det finnes mange gode alternativer der ute, sa Valås.

Når livet endrer seg

Røde Kors-president Molleklev sa at det er en menneskerett å kunne bli stilt krav til.

– For å gjøre det, må man få sjansen til å være en ressurs i eget og andres liv. Den klokskapen dere som har levd en stund etter et langt politiliv har, er det viktig blir formidlet inn i polititjenesten til de som jobber i politiet i dag, sa han

Molleklev snakket om betydningen av fysisk og psykisk helse når livet endrer seg.

– Det er mange som ikke får den ventilen det er å tørre å gi uttrykk for følelser, evnen til å takle psykososiale utfordringer. Alle skjønner at førstehjelp er viktig. Det gjelder også på det psykiske plan, sa Molleklev, og fortsatte:

– Vi må være i beredskap til å ta initiativ og til å handle når noe skjer. Psykososial førstehjelp handler om mye om det samme som ved vanlig førstehjelp. Det handler om å være der når noe skjer i livet til folk vi kjenner, låne bort øret når noen trenger en å snakke med.

Han oppfordret tilhørerne til å være en ressurs for noen hele livet. Molleklev viste til at Røde Kors kan være en arena der det går an å gjøre noe for andre – alt fra besøkstjenester til bidrag i katastrofeområder.

– Det å ikke bli sett, og føle at ingen bryr seg er en enrom utfordring. Ikke alle kan bry seg om alle. Men alle kan bry seg om noen.

Det smalt i skogen

Men så er det slik at politipensjonister ikke er som andre pensjonister. Når foredragene var over, overtok lagførerne Einar Josef Berger, Torleiv Vika og Asbjørn Hildrum. Med myndig lederutstråling, ledet de sine respektive lag inn på ei rundløype med pistolskyting, presisjonskast og måloppdagelse.

– Dette har jeg grua meg mest for, sa Røen med lav stemme på skytebanen mens kruttrøyken drev over plassen.

Hverken syn eller skjelvingen på hånden var helt som før hos skytterne. Men veteranene kunne sine saker, og med skytebaneledelse av Geir Bruun, var det flere som fikk gjennomhullet målskiva. Med enda mer smil, latter og gamle historier.

FIRE I LEIR

1. Hvorfor er du med i Politiets Pensjonistforening?

2. Hva var bra med seniorkonferansen på Sæter gård?

Britt-Mari Valås (55)

Tidligere førstekonsulent på journalkontor, Utlendingsavsnittet og PST, Romerike PD. I dag uførepensjonist.

Jeg ble ufør i en alder av 54 år, og hadde behov for å opprettholde det kollegiale jeg opplevde etter 23 år i politiet. Jeg er veldig glad for at politipensjonistene ønsker oss med sivil politibakgrunn velkomne. Jeg setter pris på det sosiale fellesskapet i pensjonistforeningen. Det er artig å mimre over det vi har opplevd sammen i politiet.

Gjennom foreningen får vi vært med på fine turer, julebord og nyttige arrangement. Seniorkonferansen har vært svært bra med gode foredrag, tur i skogen med måloppdagelse, kast mot mål, og jeg så at politifolka likte pistolskytingen. Det var moro å være med på vinnerlaget.

Jeg synes åpningen med konsert av Trond Granlund og bandet var knallbra. Vi har fått et tankevekkende foredrag om livskriser og vi får svar på spørsmål om pensjonsberegning. Jeg vil gi honnør til alle i foreningen, her føler jeg meg inkludert og velkommen. Det er viktig for oss å være med, det dekker opp noe av savnet etter jobben jeg hadde når jeg måtte slutte.

Kjell Grobe (76)

Tidligere sjef på Grønland politistasjon 1994-2003. Senere administrasjonssjef Oslo PD. Gikk ut fra Politiskolen i 1964.

Jeg er med i pensjonistforeningen for å opprettholde kontakten med tidligere kolleger. Det ble en livsstil å jobbe i politiet i 44 år. Det har blitt viktig for meg å ta vare på det kollegiale samværet jeg opplevde. Hjertet mitt vil for alltid være i politiet, det er noe jeg ikke kan legge bort. Fremdeles er jeg «politimann» både i mitt eget hode og i min omgangskrets, og jeg har fremdeles yrkesstoltheten i behold.

Jeg synes det er fint å være med i Oslopolitiets pensjonistforening. Det gir meg en verdifull kontaktflate. Mange av medlemmene er dessuten mine venner på Facebook, og dette føles som en ekstra trygghet ved å være politipensjonist.

Samlingene som pensjonistforeningen arrangerer, er gode. Seniorkonferansen på Kongsvinger var svært interessant og tankevekkende, med aktuelle emner og gode foredragsholdere. En stor takk til lederen av pensjonistforeningen ,Øyvind Røen, og hans medhjelpere, for god planlegging og gjennomføring av konferansen.

Bjørn Jensseter (62)

Tidligere sjef i Beredskapstroppen. Har arbeidet i PODs internasjonale seksjon. Gikk ut fra Politiskolen i 1976.

Jeg er med for å opprettholde kontakt med kolleger i en etat som jeg har vært utrolig glad i gjennom 40 års yrkesliv. Mange av oss har hatt et arbeidsliv der vi har møtt hverandre gjennom mange spesielle opplevelser. Det sosiale aspektet og samvær med tidligere kolleger er viktig for meg. Vi fikk gjenopptatt samvær og kontakt med gode kolleger vi har tilbrakt det meste av vårt voksne liv sammen med, og vi har mange felles opplevelser. Det er de gode historiene vi husker.

Seminaret hadde en bra agenda, krydret av kjente profilerte seniorforelesere vi gjerne lytter til. Arrangementskomiteen hadde satt av tid til mimring, og lagt opp til fine uteaktiviteter. Slike samlinger påvirkes i stor grad av deltakerne. Derfor var det ekstra hyggelig å se at så mange kolleger hadde klart å bli «sivilister», men likevel beholdt sine positive holdninger.

Konklusjon: En positiv booster for en pensjonert politiansatt, uavhengig av tidligere stilling.

Geir Wilhelm Sandvold (60)

Tidligere sjef for politiets helikoptertjeneste.

Jeg er med fordi jeg søker tilbake til fellesskapet jeg hadde gjennom 40 år i politiet. Det er viktig å ikke brenne bruer til gode arbeidskamerater. Jeg hadde det veldig bra i politiet. Her kan jeg snakke om tidligere opplevelser, her opplever jeg fellesskap og her opplever jeg et godt kameratskap.

Du vet, selv om jeg er pensjonist, vet alle som kjenner meg at jeg tidligere var politi. Vi er fremdeles i rollen til yrket vi en gang valgte. Jeg er veldig godt fornøyd med programmet her på seniorkonferansen. Det har vært en bra kombinasjon knyttet til pensjonistfag, til det sosiale og at vi har blitt kjent med flere politipensjonister. Men jeg beklager at politiet som tidligere arbeidsgiver ikke vil bidra med økonomisk støtte.

Det er mange ansatte i politiet som gjennom et langt yrkesliv har lagt sjela si i jobben, og som har ofret mye. Mange har pådratt seg fysiske eller psykiske skavanker som følge av konkrete oppdrag i politiet. Å kunne delta på slike arrangementer og bygge relasjoner her, mener jeg er et godt bidrag til å motvirke senskader, depresjoner og følelsen av å være alene.