Pensjonsreformen ruller videre

Partene i offentlig sektor vurderer om AFP i offentlig sektor kan avklares i årets oppgjør eller om den må vente til 2009-oppgjøret som må ta stilling til tilpasninger i de offentlige tjenestepensjonsordningene og vurdere særaldersgrensene. Kort sagt, pensjonsreformen ruller videre.

Ny AFP i privat sektor

Ny AFP i privat sektor fikk et komfortabelt ja-flertall i uravstemningen i LO. Ordningen innebærer betydelige konsesjoner til LO på kort sikt slik at store grupper i privat sektor de nærmeste årene etter 2010 vil kunne gå av på en minst like god AFP som i dag gitt at du har 40 års opptjening i folketrygden før 62 år.

Regjeringen har trukket det lengste strået når det gjelder prinsippene. Ny AFP vil følge aktuarielle prinsipper fra 2010 (full nøytralitet), det vil lønne seg å stå lenger i arbeid, og det vil være mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen.

• Fra 2010 og frem til 2025 vil ny AFP i privat sektor bestå av tre deler som legges oppå hverandre:
• En fleksibel tidligpensjon i ny folketrygd vil ligge i bunn. Denne levealderjusteres og senere uttak vil gi høyere pensjon.
• Et livsvarig AFP-påslag som er 19.200 kroner høyere før 67 år (tonivåmodell). Påslaget levealderjusteres og senere uttak (frem til 70 år) gir høyere påslag.
• Et skattefritt og livsvarig kompensasjonstillegg til dem som helt eller delvis får sin fremtidige pensjon etter dagens opptjeningsregler, det vil si til personer født før 1963. Tillegget trappes ned frem mot 2025.

Etter 2025 fjernes kompensasjonstillegget og en står igjen med «regjeringens modell», folketrygd pluss AFP-påslag, begge utformet slik at det lønner seg å stå lenger. Ordningen vil i mindre grad være målrettet mot sliterne. Hensynet til fleksibilitet og muligheten til å kombinere arbeid og pensjon blir viktigere enn hensynet til forskjeller i helse og levealder mellom yrker.

Avtalen mellom LO og NHO innebærer rett nok at den nye AFP-ordningen skal evalueres senest i 2017: «Det er viktig at levealderjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen». Det kan med andre ord bli omkamp i 2018-oppgjøret eller før. Ny AFP vil i så fall få samme levetid som statsminister Jaglands AFP-brev fra 1997.

Ingen blåkopi

I dag gis det både i AFP-ordningene i privat- og offentlig sektor opptjening i folketrygden for AFP-årene frem til 67 år. Det betyr at de som har 35 års opptjening ved 62 år får godskrevet 40 opptjeningsår. Ny AFP i privat sektor gir ikke slik opptjening. Den er kalibrert etter 40 års opptjening ved 62 år. Enhver som har lavere opptjening enn 40 år vil derfor komme dårligere ut om AFP tas ut fra 62 år.

En blåkopi av den nye AFP-ordningen i privat sektor vil dermed ramme mange med høyere utdanning. Tapene kan bli 20.000-25.000 kroner for de utdanningsgruppene som ikke klarer mer enn 35 års opptjening før 62 år. Dette går frem av beregninger som KLP har gjort for Unio. Dette er spesielt viktig fordi offentlig sektor relativt sett har langt flere med høyere utdanning enn privat sektor, og lønna er mye lavere.

Det kan tenkes flere måter å kompensere for kort opptjening for dem som tar høyere utdanning. Stortinget vendte tommelen ned for studieopptjening i ny folketrygd. En tilpasset AFP kan direkte kompensere for kort opptjening. En annen løsning er å ta hensyn til kort opptjening i selve tjenestepensjonsordningen. Det krever imidlertid at AFP og tjenestepensjon ses i sammenheng. I skrivende stund er det ikke avklart om årets oppgjør vil gi en ny AFP for ansatte i offentlig sektor fra 2010 eller om spørsmålet utsettes til 2009-oppgjøret.

Offentlig tjenestepensjon

Både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er det enighet om å utsette tilpasningen av tjenestepensjonsordningene til mellomoppgjøret i 2009. Med en ny folketrygd som bygger på helt nye opptjeningsprinsipper og som åpner for fleksibelt uttak fra 62 år, må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses. Uenigheten er derimot stor om hvor langt en må gå i såkalt tilpasning.

Flere (forsknings) miljøer som er premissleverandører for regjeringen i pensjonsspørsmål, ønsker full tilpasning til folketrygdens nye prinsipper. Disse kaster for alle praktiske formål vrak på dagens offentlige tjenestepensjonsordning. De ønsker full fleksibilitet, folketrygd i bunn, livsvarig AFP-påslag som påbygning og tjenestepensjonstillegg på toppen. En slik ordning vil gi store forskjeller i ytelser mellom de som går av tidlig og de som står lenge i arbeid.

En slik ordning strider også mot Stortingets forutsetninger (Pensjonsavtalen av 2007) som sier at bruttoordningen skal videreføres og at tjenestepensjonen skal tilsvare to tredeler av sluttlønn. Stortinget har derimot ikke sagt noe om opptjeningstiden på 30 år i de offentlige tjenestepensjonsordningene. Jo mer vi beveger oss i retning av at alle år skal telle, jo mindre mulighet får vi til å ta hensyn sliterne i yrker som krever høyere utdanning. Her vil det være klare interessekonflikter mellom Unio og andre fagorganisasjoner.

Stortinget har videre forutsatt at tjenestepensjonene skal omfattes av levealderjustering. Innfasingen av levealderjustering for tjenestepensjonene må derimot skje i et helt annet tempo enn for folketrygden som levealderjusteres fullt ut fra 2010. Grunnloven gir gjennom arbeidsavtalen vern for opparbeidede rettigheter i tjenestepensjonsordningene. Mye tyder på at kun nye opparbeidede rettigheter etter 2010 skal levealderjusteres. Det vil gi en langt mykere overgang til levealderjustering for tjenestepensjonene enn for folketrygden.

Særaldersgrensene

De tre forskningsinstitusjonene Fafo, SSB og AFI har på oppdrag fra FAD sett på bruken av særaldersgrensene. Unio og de andre hovedorganisasjonene skal nå kommentere rapportene og gi innspill til regjeringen i det videre arbeidet med å «vurdere» særaldersgrensene. Dette arbeidet har så vidt begynt og det er ikke lett å se hva som blir resultatet.

Arbeidstakersiden ønsker status quo eller en forsiktig seniorpolitisk oppmyking som fjerner plikten til å gå av. Arbeidsgiverne og regjeringen vil være mer opptatt av kostnadene og selve innretningen. Enkelte vil konvertere hele ordningen til en påslagsmodell som alle med rett til en særaldersgrense kan ta ut når de vil. Jo senere du går av, jo høyere pensjon. Svakhetene ved en slik modell er den samme som svakheten ved AFP som påslagsmodell. De som går av tidlig (på dagens særaldersgrense) vil få lavere pensjon.

Ny indeksering

Regjeringen har i lovutkastet til ny folketrygd foreslått at løpende pensjoner skal reguleres på linje med lønnsveksten minus en fast fradragsfaktor på 0,75 prosent. Unio har kritisert dette forslaget fordi det velter risikoen for en dårligere utvikling i økonomien over på pensjonistene. Unio foreslår isteden at pensjonene reguleres lik lønnsveksten minus 0,5 prosentpoeng, men dog ikke lavere enn gjennomsnittet av pris- og kostnadsveksten.

Med et fradrag på 0,5 prosentpoeng reverseres noe av den opprinnelige innstrammingen i folketrygden. Videre vil Unios forslag sikre at pensjonistene i større grad tar del i den generelle produktivitetsutviklingen. Høyere produktivitetsvekst enn det regjeringen legger til grunn vil gi grunnlag for høyere velstandsvekst. En slik utvikling må også komme pensjonistene til gode.