Slik mener justisministeren at lokal deltakelse er ivaretatt i reformen

De siste par ukene har justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen måtte svare for retningen på politireformen i Stortingets spørretime. Debatten har først og fremst gått mellom den regjeringen og det største opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet.

Blant annet har det blitt løftet fram at det har kommet negative tilbakemeldinger på prosessen i reformen. Men justis- og beredskapsministeren fremholder at kommunene hele veien har vært involvert og har hatt muligheten til å påvirke ny lokal struktur på poiltiet.

To av stedene det er snakk om, er Lyngdal og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder – to av minst 22 kommuner som vil klage på resultatet av reformen. Her er lensmannskontorene foreslått nedlagt.

– For Agders del ble ordførere og rådmenn invitert til et møte den 12. mai 2016, der politimester og prosjektleder informerte om arbeidet som skulle gjennomføres i politidistriktet. Arrangør var fylkesmannen og KS Agder. Samtidig fikk kommunene brev om prosessen i juni 2016. Kommunene fikk da tilbud om besøk av prosjektleder, som ønsket å informere om arbeidet med tjenesteenhetsstrukturen. Alle unntatt én kommune takket ja til tilbudet og fikk denne informasjonen, påpekte Amundsen, da han fikk spørsmål om de to konkrete kommunene i Stortingets spørretime onsdag.

Han viser til at kommunene har mottatt spørreundersøkelser og deltatt i høringsrunder.

– Høringsuttalelsene som er mottatt, viser at kommunene og andre berørte i all hovedsak støtter dette forslaget. Politiet har mottatt overveiende positive tilbakemeldinger på den lokale prosessen i Agder, sa Amundsen, som også viser til klageadgangen kommunene har.

MER FRA STORTINGET: Grillet justisministeren om «premature» uttalelser

Vil ikke legge ned POD

Videre mener Amundsen politikontakten kommunene får og målet om økt samarbeid med kommuner og lokale aktører er avgjørende for ivareta de lokale behovene

– Politirådsarbeidet skal styrkes, det skal systematiseres. Politiet er avhengig av lokal forankring for å styrke det trygghetsskapende arbeidet som politiet gjør – å øke tilliten i befolkningen, sa Amundsen i spørretimen.

På spørsmål fra Arbeiderpartiets Kari Henriksen avklarte ministeren nok en gang at han er imot å legge ned Politidirektoratet, slik programkomiteen i hans eget parti har foreslått. Han viser til at tross vekst i POD, så har også distriktene fått store ekstra summer de siste årene. 295 millioner i dette budsjettet, skal gå direkte til distriktenes frie pengepung.

Nedleggelsene av lensmannskontorer er begrunnet med at det vil frigi midler politiet kan benytte bedre til å løse politiets oppgaver. Blant annet er Tokke, Siljan, Fyresdal og Hjartdal lensmannskontorer i Telemark foreslått lagt ned. Amundsen kunne ikke på Stortingets talerstol forklare hvordan disse konkrete kommunene skal få bedre poiltitjeneste, men han fremholder at de har bundet opp ressurser og arbeidstid som kan brukes til patruljering og beredsskap på hjul.

– Frigjorte ressurser skal styres inn mot forebygging, vakt og beredskap og etterforskning. Fagmiljøene blir større, kvaliteten på arbeidet vil øke, og det vil bli mer like polititjenester over hele landet. Politiet skal være tettere på kommunene og tettere på folk. Nærpolitimodellen skal utvikles videre, bl.a. ved at det samarbeides mellom politiet og kommunene, og dette samarbeidet skal intensiveres og forsterkes. Det er politiets tjenestetilbud som betyr noe for befolkningen, og det er det som bør være i hovedfokus i nærpolitireformen, svarte Amundsen på spørsmål fra Arbeiderpartiets Lise Wiik.

Han viste til AP-ordfører i Sørreisa, som ikke vil ha tilbake lensmannskontoret. Ordføreren mener de har fått mer synlig politi.