Tross landets mest fornøyde studenter: – Praksisåret bør deles opp

I går ble Studiebarometeret 2014 lagt fram, der det måles hvor fornøyde norske studenter er med utdanningene de går på.

Politistudentene er de studentene i Norge som er mest fornøyde med studiet som helhet, og blant de ulike PHS-studiestedene er det Stavern som kommer best ut, viser tallene fra NOKUT.

Men Politihøgskolen hviler ikke på laurbærene og allerede onsdag ble det drøftet hvordan utdanningen kan bli bedre. Politimester i Telemark, Rita Kilvær, tok til orde for å stykke opp praksisåret.

– Ut fra våre erfaringer i Telemark ser det ut som om praksisstudentene i liten grad klarer å koble det de lærer i B1 og det de gjør i praksis. Dersom man kan ta noen uker praksis fra B2 og legge inn i B1 i stedet, kan det gi studentene noen knagger å henge teorien på, sier Kilvær til Politiforum.

– Vet ikke hva jobben går i

Kilvær peker på at de ferske studentene vet lite om hva politifolk egentlig gjør før de kommer i praksis.

– Det er vanskelig å forstå teorien på skolen uten bilde på hva tjenesten er, oppsummerte politimesteren under sitt framlegg på Utdanningskonferansen.

Hun etterlyser også mer fokus på etterforskning i løpet av bachelorutdanningen.

– Vi merker både på praksisstudentene og de nyutdannede ansatte at de forbinder politijobben med ordenstjeneste, og ikke etterforskning. Etterforskning bør ivaretas bedre på PHS, for orden og etterforskning er to likeverdige deler av politijobben, mener Kilvær.

Bildet av forskjeller på praksis og teori bekreftes også av Mette Skjæret, som jobber i prosjektgruppen til Politiarbeid på stedet i Politidirektoratet.

Hun har gjennomført hundre intervjuer av studenter og politiansatte, og trakk fram bruk av diktafon under avhør på stedet som et eksempel på ulikhetene. Både Riksadvokaten og retningslinjer sier at diktafon skal brukes – men i virkeligheten droppes dette ofte.

– Det er forskjell på det forskningsbaserte man lærer på PHS og det som skjer ute. For eksempel ser vi på avhør på stedet at det studentene på B1 undervises i, ikke gjøres flere steder ute i distriktene, forteller Skjæret.

Danske politiskolen: – Sender lærerne i tjeneste

I Danmark la de om praksisen ved Politiskolen i 2011. Der er praksisen delt i to 22 uker lange perioder. I mellomtiden er studentene like lenge på skolebenken. Den andre praksisperioden er spesielt rettet mot etterforskning.

Den danske modellen ivaretar med andre ord alle ønskene til politimester Kilvær.

Visepolitiinspektør ved Politiskolen i Danmark, Per Allan Hansen, sier til Politiforum at de er fornøyde med modellen.

– Teoriperioden i midten gjør også at studentene forblir i studiemodus hele veien. De er ikke kolleger til politifolkene ute i politikretsene, men studenter.

Og danskene krever også at lærere og veiledere holder seg oppdatert.

– Lærerne sendes ut i kretsene og skal prøve å være politifolk igjen i en periode på tre til seks måneder. På samme måte henter vi veiledere inn til Politiskolen, sånn at de får prøvd seg som forelesere, forklarer Hansen.

– Må være lov å feile

Studentene jubler imidlertid ikke for forslaget om å dele opp praksisåret. Studentrådsleder i Oslo, Even Bentz Solli, mener det er praktisk vanskelig å gjennomføre i et langstrakt land.

– Dersom man må flytte dobbelt så ofte vil det skape uro. Jeg tror vi kan løse det på andre måter, som å legge inn drypp med teori i praksisåret. Vi ønsker at teorien skal bli mer praktisk, men praksisen kan også bli litt mer teoretisk, foreslår studentrådslederen.

Solli mener det skal være rom for å feile i praksisen. Det er naturlig at studenter ikke er så forberedt på politihverdagen, mener han.

– Man kan ikke sikre seg mot det. Studenter er forskjellige og B2 er også utdanning, og ikke et år med arbeid. Man må være forberedt på å være uforberedt og det må være lov å prøve og feile også i praksisåret, sier Solli.