Politiet krever patruljebil som ikke finnes
Etatens krav til nye politibiler fra 2012 inneholder 150 detaljkrav. Bilbransjen river seg i håret.
Dette er en avtale «alle» vil ha, men som er få forunt å være med på. I år er det annus horribilis: Bilen, slik den er beskrevet, finnes ikke. Men en eller annen fabrikk må lage den.
- Jeg kjenner ikke til noen bilmodeller som tilfredsstiller disse kravene, sier Stig Morten Nilsen, direktør i Norges Bilbransjeforbund.
- Det er uproblematisk med en grundig kravspesifikasjon, og bilen kan selvsagt bygges, men at man har definert maksprisen, gjør dette veldig komplisert, sier Nilsen.
Volvo?
- Bare Volvo er i nærheten av å ha en skreddersydd, fabrikkbygget politibil etter de oppgitte kravspesifikasjonene, sier Trond Simarud, bilpåbygger til politiet siden 1974.
Selv ikke spesialbygde politi-Volvoer har to batterier, og om den matcher pris kontra ytelse med automat og firehjulstrekk, var helt i det blå da Politiforum gikk i trykken. Bilene måtte testes på nytt med minst 320 kilo utstyr. Med kravene som nå stilles, er det stopp for politibiler hos Simarud.
- Vil deltar ikke i denne anbudsrunden. Det bes om en del fabrikkmonterte ting, noe som utelukker norsk påbygging av politibiler. Her settes norske arbeidsplasser i fare, mener Simarud.
Ingen matcher
Bilpåbygger Ferno Norden i Horten håper å være med som bilpåbygger.
- Det er utrolig vanskelig å finne en bil som matcher kravene til PDMT. Det finnes ingen som gjør det 100 prosent; med firehjulstrekk, kraftig motor og automat, sier direktør Tore Larsen.
Det er et stort prestisjeprosjekt å få politileveransene. Men leveransene til etatene er ikke enorme - og for leverandørene er det et stort regnestykke som skal gå opp. Mens VW leverer noen tusen Passat politibiler i hjemlandet, leveres bare noen hundre til politi-Norge.
Patruljebilene skal ikke koste mer enn 750.000 kroner, og ha en akselerasjon på 0 til 100 på maks 12 sekunder, lyder kravet. Og det er et kjøretøy stappfullt med politiutstyr. En firehjulstrukket bil med automatgir krever mye motorkraft for å nå disse målene - og flere leverandører tviler på om de har en modell om klarer kravene.
- Slik jeg ser det, ber man nærmest om en ferdigbygget politi-Volvo XC70 fra Göteborg, sier Trond Simarud.
Fabrikkbygde
Etter det Politiforum forstår, er det bred enighet i Materiellforum og Politidirektoratet om at fremtidens politibiler skal fabrikkbygges. Bare småtterier kan gjøres med biler i Norge - eksempelvis montering av mindre utstyr.
Men alt fra lyd og lys, til sportsunderstell, celleløsninger og elektriske koblinger skal være fiks ferdig levert Norge - godkjent etter EMC-direktivet (elektromagnetisk kompatibilitet).
«Ikke gjennomførtbart», er av en tilbakemeldingene PDMT har fått fra en billeverandør. Frist for innlevering av tilbud er 3. mars klokka 12.00.
I løpet av juli/august skal aktuell tilbyder ha en prototype klar. Det gjenstår å se hva leverandørene kan komme opp med av tilbud som ligner kravene.
Flere leverandører har allerede sagt klart fra: Dette klarer vi ikke.
150 detaljer
Det skal kunne leveres en patruljebil med støpte bakseter og plugg i gulvet. Norsk politi kjøper knapt en bil i året med denne typen baksete (spesialbygd til fangetransport).
Av andre detaljer kan nevnes:
- Utvendige speil med avrimingsfunksjon og integrerte blålys
- En delakselerasjon på 0-60 km/t: maks 6,6 sekunder
- Det skal kunne tas ut et hastighetssignal som brukes til politiets gjennomsnittsfartsmåler ved ulike hastigheter
- Det skal tilstrebes at mest mulig av det elektriske systemet er ferdig integrert fra fabrikk
- Kjøretøyets utrustning skal ikke påvirkes av stråling i henhold til IEC 61000-4-3. 70 V/m i frekvensbåndene 68-88 MHz, 157-175 MHz og 380-470 MHz, 50-80 % AM, GSM (Group Special Mobil) og politiets radiosamband
- Politiutrustningen skal ha eget batteri (totalt to stykker)
- Alle mateledninger skal sikres med sikringer montert i støv og sprutsikret (tilsvarende IP65) sikringsboks
- Formstøpte gulvmatter
- Er ferdig fabrikkbygget
- Har 4-hjulstrekk og automat
Bilavtalen
- Gjelder for politi- og lensmannsetaten, Sysselmannen, Kriminalomsorgen og Spesialenheten for politisaker.
- Er inndelt i tre: Patruljebiler, majer og tunge transportkjøretøyer.
- Har en kostnadsramme på rundt 300 millioner kroner.
- Skal gjelde fra 2012 og tre år framover, med opsjon for ytterligere to år.
- Koster maksimalt 750.000 kroner (se egen kommentar fra PDMT)
- Klarer 0-100 km/t på 12 sekunder med 320 kilo politiutstyr.
Spesialversjon
Volvo har to XC70 politiversjoner med dieselmotor som bygges utenfor Göteborg. Diesel er mest aktuelt å levere til politiet på grunn av forbruk.
Ingen av versjonene som leveres til politiet ellers i Europa, tilfredsstiller norsk politis krav. Bilene har eksempelvis ikke to batterier.
Harald A. Møller: - Krevende
Volkswagen bygger Passat politibiler, men ikke etter kravspesifikasjonene som nå etterspørres av PDMT.
- Det blir krevende å levere etter spesifikasjonene, sier direktør for kjedeutvikling hos Harald A. Møller, Kjetil Dørre, til Politiforum.
I alt er det levert snaut 400 Passater siden Møller fikk patruljebil-avtalen i 2007. Møller finregner nå for fullt på kostnadene ved å bygge nye politibiler - en versjon som altså ikke tyskerne en gang bygger til sitt eget politi - eller som de leverer til norsk politi i dag.
- Møller vil gjerne være med videre, understreker Dørre, så det er hektiske dager også i Møllergruppen.
Fornøyd
Hovedverneombud Bjørn Egeli i politi- og lensmannsetaten sier han er fornøyd med prosessen og involveringen fra brukergruppen så langt. Men han er betenkt hvis spesifikasjonene er så krevende at de aktuelle leverandørene ikke vil delta.
Gjennom anbudsprosessen er det ingen av de aktuelle tilbyderne som har signalisert at de ikke kan tilfredsstille kravene, opplyser PDMT.
De bekrefter at brukerne har kommet med kravene - representert via Materiellforum og etatens fagforeninger. Grunnen til at PDMT har tatt inn et forbehold om budsjettgrense, er for å hindre at grunnprisen på tilbud av basiskjøretøy blir så høy at tilbudet ikke egner seg for etaten.
Maksprisen på 750.000 kroner er «et signal» fra oppdragsgiver, men ikke en absolutt maksgrense for pris på et såkalt basiskjøretøy. Ved å synliggjøre et forbehold om pris, som er begrunnet ut fra budsjettmessige
forhold, er dette etter gjeldende anskaffelsesregelverk en saklig grunn til å avlyse konkurransen.
Dette er viktig. Hvis ikke et slikt forbehold var tatt inn, måtte PDMT ha valgt en vinner selv i de situasjoner der tilbudsprisen reelt sett hadde vært så høy at etaten ikke kunne hatt råd til å kjøpe kjøretøyene.