Frykter kvaliteten synker

1. mars gikk søknadsfristen ut for å søke om plass til det rekordhøye opptaket ved Politihøgskolen. Justisminister Knut Storberget har ved utallige anledninger snakket høyt og stolt over at regjeringen har økt antallet studieplasser til 552 fra 432.

Men hva skjer med kvaliteten på disse studentene?

Lederen for PF-studentene, Anniken Mjaaland, frykter at strykprosenten vil gå ytterligere opp og kvaliteten vil gå enda mer ned når de nye studentene inntar Politihøgskolen i august.

- Kraftig varsku

- Det vil forundre meg mye om ikke det skjer. Fasilitetene på skolen er allerede sprengt, og når det kommer enda flere inn, vil hver elev få mindre plass, mindre tilgjengelig utstyr og mindre lærerkontakt. Jeg vil bli overrasket hvis skolen klarer å opprettholde kvaliteten på undervisningen med så mange nye studenter, sier Anniken Mjaaland.

Thomas Breen fra Arbeiderpartiet er medlem av Justiskomiteen på Stortinget, og mener spørsmålet om hvordan kvaliteten på politistudentene blir når antallet økes kraftig, er godt og reelt.

- Jeg mener det er et kraftig varsku at så mange studenter stryker. Vi må helt klart se på kvaliteten på dem som går ut av skolen. Jeg mener tiden er moden for en debatt på dette området hvis vi skal klare å verne om høyskoleutdanningen. Det siste jeg ønsker er et A- og et B-politi, slik enkelte andre partier tar til orde for, sier Thomas Breen.

Nestlederen i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen er redd for at enda flere vil dette av lasset nå som opptaket blir større.

- Nå skal flere gjennom samme kvern, tror jeg vi får en utfordring å holde kvaliteten på studentene oppe. Det er selvsagt uheldig at antallet som stryker er så høyt, sier Ellingsen.

Høy strykprosent

Politiforum kan i dette nummeret melde om at 94 elever strøyk i 2008 og dermed heller ikke fikk vitnemål.

Ved utgangen av 3. studieår våren 2008 fullførte 263 studenter med vitnemål. 94 fikk ikke vitnemål og må avlegge ny eksamen, skriver assisterende rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes i en e-post til Politiforum.

Tallet på 25.6 prosent er langt over det som er vanlig strykprosent på høyskoler. Til sammenligning var strykprosenten ved høyeskoleutdanninger på landsbasis åtte prosent i 2007.

Styreleder ved Politihøgskolen, Odd Reidar Humlegård, kjenner til den høye strykprosenten, og innrømmer at skolen står overfor en stor utfordring.

Humlegård forstår at det nå stilles spørsmålstegn med det rekordhøye opptaket og kvalitet.

Ikke minimumskrav

Politiforum er kjent med at det ved opptaket i 2008 på Politihøgskolen ble tatt inn rundt 60 studenter som ikke fylte minimumskravet for opptak. Assisterende rektor, Nina Skarpenes, ved Politihøgskolen svarer følgende om påstanden:

- Politihøgskolen opererer ikke med et minimumskrav til opptak. Alle som tas opp til PHS er fullt ut kvalifisert. Det betyr ikke at deres kompetanse er lik. Nemnda (opptaksnemnda red. anmerk.) kan nemlig etter en spesiell vurdering, foretatt på bakgrunn av ønsket om å sikre et representativt politi, dispensere fra ett eller flere av de formelle krav og på særskilt grunnlag tildele inntil 20 prosent av studieplassene til søkere som fremstår som personlig skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. I 2008 ble 69 studenter tatt opp på dette grunnlaget (16 prosent av total studentmasse). 90 prosent av gruppen på 69 var etnisk norske. Alle var de skikket. Opptaksnemnda har imidlertid vurdert en del av søkernes kompetanse som like verdifull for politiet som for eksempel et visst nivå av de fysiske testene.

Det har over en periode versert rykter om at studenter med entnisk minoiritetsbakgrunn var overrepresentert blant de som kom inn under minstrekravet. Det viser seg ikke altså ikke å være riktig.

Politiforum har fått kjennskap til tall som viser at de fagene de fleste stryker i, er idrett og strafferett/straffeprosess. 24 personer klarte ikke kravene i disse fagene i 2008.

Snittkarakteren i de ulike fagene på Politihøgskolen ligger på C, mens det kun er i engelsk at karakteren B er gjennomsnitt. Tall fra Politihøgskolen viser også at menn stryker dobbelt så ofte som kvinner.

Krevende studie

Avdelingsleder Geir Normann Valaker ved Politihøgskolen deler ikke bekymringen om at kvaliteten på studentene blir dårligere av at opptaket økes. Han velger heller å fokusere på at fra første kull ved Politihøgskolen ble uteksaminert i 1995 og frem til 2008 har kun 54 studenter ikke fått vitnemål.

- Dette sier meg at nesten alle fullfører og at vi har faglig gode og motiverte studenter. Dessuten viser det seg at de som stryker og ikke har fått vitnemål, raskt «kommer tilbake» og består, sier Valaker.

- Men antall politistudenter som stryker er tre ganger så høyt som på andre høyskoler. Hva er din kommentar til det?

- Vi ønsker selvsagt at tallet skal ned, og har et mål om at flere skal bestå ved første forsøk, svarer Valaker.

Rekordhøye søkertall til PHS

2851 søkere har Politihøgskolen som sitt førstevalg. Mens totalt har 3423 personer søkt høgskolen.

- Dette er svært gledelig. Jeg føler meg trygg på at det bak tallene skjuler seg mer enn nok av dyktige politifolk. Vi har hatt en bevisst satsning på rekruttering over flere år. Å se at så mange viser interesse for politiyrket i etterkant er hyggelig, særlig etter en tid der dette stadig har vært oppe til kritisk vurdering. Tallene tyder på at Politihøgskolen oppfattes som en attraktiv og velrenommert utdanningsinstitusjon. Unge menneskers søken etter en trygg arbeidsplass kan også være en medvirkende årsak til de gode tallene, sier rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold.

Gjennomsnittlig alder for søkerne er 22,8 år og andelen jenter er 38,7 prosent av totalt søkertall. Andelen søkere med minoritetsbakgrunn vil ikke være registrert før i slutten av mai.

I år er første gang Politihøgskolen deltar i Samorda Opptak og dette har resultert i endringer både når det gjelder søknadsfrist og søknadsprosedyrer. Dette tallet er ikke sammenlignbart fra tidligere år fordi søkerne ikke har levert legeerklæring ennå. dermed vil tallet sansynlig synke.