Jeg er glad for dette, og temaet bør i lys av både 22.7, siste års ekstremvær og resultatreformen i politiet diskuteres seriøst.
Tiden er nå inne for at det defineres en geografisk differensiert responstid for norsk politi.
Jeg ser to hovedargumenter for å innføre en forhåndsdefinert og geografisk differensiert responstid på politiets utrykninger. Det første er at politiet med en definert og uttrykt responstid viser en åpenhet overfor innbyggerne.
Åpenhet er viktig for å synliggjøre hva politiet gjør, men også for å tydeliggjøre hvilke forventninger publikum kan ha til politiet. Politiet er ikke til for sin egen del, men for å sikre innbyggerne den nødvendige trygghet.
Etter min mening har norsk politi over tid klart å gjøre dette på en god måte, noe blant annet de årlige innbyggerundersøkelsene gjennomført av Politidirektoratet viser.
Hele 90 prosent av de som har svart er helt eller delvis enig i at politiet skaper trygghet for innbyggerme. Et interessant funn i undersøkelsen fra 2010, er at publikum vektlegger politiets evne til å være tilstede når ting skjer som en av de tre viktigste faktorene for å vurdere sin tillit til politiet.
Litt over halvparten av de som svarte opplever at politiet er der det skjer. Denne andelen har økt, og er i noen politidistrikter oppe i 70 prosent.
Politiet verken kan eller skal være tilstede overalt alltid, men i forlengelsen av dette er det derfor en riktig utvikling dersom vi også viser innbyggerne hva de kan forvente av sitt lokale politi hva angår responstid ved hendelser.
Gjennom denne åpenheten vil man nødvendigvis synliggjøre politiets nåværende kapasitet og reelle handlingsrom for å håndtere hendelser som oppstår.
Noen vil hevde at dette vil skape utrygghet i befolkningen. Min mening er at vi må tåle å være åpne og ærlige på det reelle bildet. Politiet kan og skal ikke skape falsk trygghet. I dette ligger det også at en responstid må være differensiert.
Innbyggerne i Finnmarks ytterdistrikter må akseptere en lengre responstid enn det som vil være situasjonen i Oslo sentrum.
Videre vil en responstid avklare dagens virkelighet og beredskapsnivå, slik at de videre diskusjoner om ønsket tilstand og ressursbruk har et avklart faktum å bygge på, både lokalt og nasjonalt.
Dette leder i så måte over til mitt andre hovedargument, som handler om muligheten for god og riktig styring og ledelse av politiet.
Konkretisering av responstid
Politiet styres og ledes i dag etter prinsippene i statlig mål- og resultatstyring. Jeg synes dette er et dette et godt styringsprinsipp.
Problemet er bare at politiet i altfor stor grad driver med mål- og aktivitetsstyring. Jeg tror en konkretisering av responstid for politiet vil kunne være et virkemiddel for å få fokus bort fra aktivitet og i større grad over på resultat og kvalitet.
Målsettingen om å arbeide mot en politidekning på 2 pr 1000 innbygger er uttrykt i Politidirektoratets rapport ”Politiet mot 2020”. Dette trekkes hyppig frem i den justispolitiske debatten.
Målsettingen i seg selv er vel og bra, men samtidig ganske intetsigende. Den sier absolutt ingenting om hva innbyggerne konkret kan forvente av effekt av den ønskede økningen i politidekning.
I den sammenheng mener jeg at en definert responstid vil være et bedre målekriterium enn antall politifolk pr 1000 innbygger. Innbyggerne vil da kunne få svar på hva de 2 politifolkene pr 1000 innbygger skal levere i form av respons ved hendelser, i den grad den økte ressursen benyttes til denne typen politiarbeid.
Responstiden vil på den måten ligge til grunn og styre politiressursene dit man trenger de utfra det definerte responsnivået man velger å innføre. Dette vil gjøre politiledere på alle nivåer bedre i stand til å ta riktige beslutninger, samt være egnet for ansvarliggjøring av de samme lederne for å nå konkrete mål.
Det politiske nivået vil gjennom tilsvarende ansvarliggjøring bli tettere knyttet til resultatet av sine prioriteringer og beslutninger, fordi det vil bli lettere å dokumentere effekten av den politisk prioriterte ressursbruken.
I rapporten ”Politiet mot 2020” framgår det at responstid for politiet ikke anses som hensiktsmessig fordi man risikerer at politiet vil prioritere oppdrag hvor det er lett å fylle kravet til responstid.
Dette er en undervurdering av politiledere spesielt og politifolk generelt. Det foretas allerede i dag svært mange beslutninger og prioriteringer som handler om bruk av politiets ressurser.
I tillegg har politiet allerede resultatkrav til saksbehandlingstid, som bare er et annet ord for responstid, innenfor etterforskingsfeltet. I enkelte tilfeller er denne responstiden politisk bestemt.
Ønsker tydeligere krav
En grundig prosess, basert på analyse og vurderinger som leder ut i et definert nivå for forventet og akseptert responstid for politiet, være et godt hjelpemiddel for ledelse i og av politiet.
Dette vil komme i tillegg til det som allerede ligger til grunn for de beslutninger som i dag fattes. I det politioperative styringsverktøyet som brukes ved landets operasjonssentraler er det allerede forhåndsdefinert prioritet på de ulike oppdragene og hendelsene.
Jeg mener at politiet er minst like godt rustet til å foreta prioriteringer når det ligger en responstid til grunn som både ambulansetjeneste og brannvesen er til å håndtere tilsvarende utfordringer, selv om politiets oppgavebilde muligens kan være bredere sammensatt, og at utrykningene ikke foretas fra et forutbestemt sted.
Som politimester ønsker jeg å bli stilt krav til fra både innbyggerne og mine ledere, og jeg ønsker på samme måte å stille krav til de jeg selv leder.
Tydelige krav om beredskap gir også mulighet for å vurdere om målene nås i det enkelte politidistrikt. Hensikten er at målene vi setter oss, og resultatene vi oppnår skal skape et tryggere samfunn.
En tydelig kommunisert responstid fra politiet vil være et godt bidrag på veien til dette.
