123 enheter er nok

Det viser beregninger og analyser Politidirektoratet har gjort under arbeidet med Resultatreformen.

Med fysisk tilstedeværelse på 123 steder, kan etaten likevel klare å gi publikum hjelp innenfor en halv time, fordi færre driftsenheter gir flere enheter ute i patrulje og dermed raskere responstid.

Direktoratet mener en en slik struktur også gir flere politifolk ute i synlig tjeneste.

Bedre enn i dag

Analyser som er gjort viser at halvparten av landets befolkning ville fått bedre politiservice enn i dag, med en helt annen og slankere struktur.

En radikal endring av politiets plassering vil ikke bare gi mer synlig politi og raskere responstid, men også ha positive ringvirkninger for de ansatte, viser analysen.

Store og økte kostnader til husleie og strøm kunne blitt overført til drift. Med færre, men noe større driftsenheter, vil det bli mulighet for ulike karriereveier for de ansatte, men også bedre rekruttering og en mer variert tjeneste, viste analysen.

Et ord med i laget

Dersom politiet selv hadde fått bestemme over hvor de skal ha sine fysiske kontorer, og ikke politikerne, ville strukturen på politi-Norge sett helt annerledes ut, mener fagfolkene.

Da Follo politidistrikt ble prøvedistrikt for ny struktur i politi-Norge, og ville legge ned samtlige lensmannskontorer, var ordfører-motstanden stor og høylydt. Den ordføreren som sto på barrikaden og ville fjerne lensmannskontoret i hjemkommunen, fantes ikke.

Men strukturendringen har vist at Follo-politiet har en langt bedre beredskap nå i hele sitt distrikt, enn de hadde tidligere.

Innkjøpsrutiner

Målene med Resultatreformen er blant annet å forbedre og forenkle administrative rutiner, innføre en felles lønnssentral og felles innkjøp. I dag må alle distrikter og særorgan bruke enormt med tid og ressurser på å sende ut anbud før større lokale innkjøp foretas.

Målet er å gjøre politidistriktene mer effektive og at det frigjøres midler til blant annet ansettelse av flere – i tråd med målene i «Politi mot 2020».