Hvorfor er norsk suverenitetshåndhevelser viktig på Svalbard?

Det sier Professor dr. juris i rettsvitenskap, Carl August Fleischer.

Gjennom Svalbardtraktaten undertegnet i Paris i 1920 ble Norges suverenitet på Svalbard anerkjent av en lang rekke nasjoner som har underskrevet traktaten. Norges suverenitet hviler i dag også på en lang tids utøvelse av suvereniteten.

Professor dr. juris i rettsvitenskap, Carl August Fleischer er tydelig på at norsk suverenitet i prinsippet ikke går tapt selv om Norge eventuelt er slapp i håndhevelsen. Han klargjør at norsk suverenitet på Svalbard er som under kongeriket for øvrig, tiltross for at enkelte har operert med en annen forståelse.

- Forståelsen av at vi ikke har noen skikkelig suverenitet på Svalbard er feil, fastslår Fleischer.

Han viser til at det ikke bare er økonomiske hensyn, men også ivaretakelse av natur og ressursbevaring som viktige grunner til en aktiv suverenitetshåndhevelse på den polare øygruppen. Fleischer advarer mot forhold som kan føre til at andre nasjoner vil utnytte situasjonen til å presse eller svekke norsk suverenitet.

Imot flyplass

- I 1944 forsøkte den sovjetiske utenriksminister Vjatsjeslav Molotov å svekke norsk suverenitet. Tiltross for supermaktens forsøk på å reforhandle avtalen, greide Norge å holde fast på suvereniteten. Siden har utfordringene rundt grenselinjen i Barentshavet aktualisert Norges suverenitet på Svalbard. Hvor hadde Norge vært i grenselinjespørsmålet i dag uten en skikkelig suverenitet på Svalbard, spør Fleischer. Han viser til at Sovjetunionen i sin tid blant annet var i mot opprettelsen av flyplass på Svalbard.

Fleischer advarer mot at andre staters holdninger som følge av svak suverenitetshåndhevelse kan føre til press mot Norges suverenitet.

- Dårlig vakthold fører normalt til flere overtredelser. Det er historieløst å ta lett på håndhevelsen av suvereniteten sett i forhold til de ulike interesser knyttet til øygruppen. Husk at hele øygruppen Svalbard er like stor som 1/5 av fastlandet i Norge. I tillegg følger store havområder. Jeg mener det er alvorlig å lage grunnlag for at andre nasjoner skal kunne svekke norsk suverenitet. Hvordan tror du Russland ville reagere hvis noen forsøkte å presse dem for 1/6 av deres landmasse? spør Fleischer retorisk.

Øyner gevinst

Han spår potensielle katastrofer hvis spørsmålene rundt suverenitet og suverenitetshåndhevelse ikke forstås skikkelig.

- Enkelte grupper kan øyne muligheten av aktiviteter knyttet til gevinst av enorme summer ved økonomisk kriminalitet. Suverenitetshåndhevelsen og håndhevelsen av de suverene rettigheter i havområdene utenfor territorialgrensen (Det vil si Kontinentalsokkelen og den økonomiske sone, og spesielt fiskevernsoner ved Svalbard) gjelder vern og forsvarlig forvaltning av særdeles viktige ressurser. Enkelte nasjoner med interesse for Svalbard har tidligere påstått at norsk jurisdiksjon i havområdene ikke skal gjelde i det hele tatt, advarer Fleischer. Han er en av Norges mest anerkjente professorer innen folkeretten og har i en lang rekke år vært knyttet til Utenriksdepartementet.