De døde eier 70.000 våpen
Et stort antall våpen er ute av kontroll. Det er nær 38.000 døde våpeneiere her i landet. Hvor er disse våpnene i dag?
Tettheten av sivile våpen i Norge er stor. I fjor innvilget politiet 56.971 søknader om kjøp av våpen eller våpendeler. Fram til august var det registrert over 1,3 millioner våpen og våpendeler fordelt på 486.669 våpeneiere. Så langt er alt greit.
Det som ikke er greit, er at nær 38.000 av disse våpeneierne er døde. De døde er registrert med nær 70.000 våpen og våpendeler. Ingen vet hvor de er.
Og det er mer. Hagler kjøpt før 1. oktober 1990 var ikke registreringspliktige. Dermed er det i tillegg til de 70.000 våpnene et stort antall uregistrerte hagler som ingen har kontroll på.
Nøyaktige tall fra våpenregisteret vil variere fra måned til måned, og det er enkelte feilkilder i registeret som stammer fra de manuelle, lokale våpenregistrene fra gamle dager. Men tallenes tale er likevel klar: Et stort antall våpen er ute av kontroll.
For samfunnet er det viktig at det er kontroll med våpen. Det er derfor det er strenge vilkår knyttet til kjøp og besittelse av våpen. Før man for lov til å kjøpe eller overta et våpen, sjekker politiet grundig om vilkårene for å bli våpeneier er tilstede.
− Hva skjer med våpnene når vi dør?
− De formelle reglene er i utgangspunktet klare, sier seksjonssjef Steinar Talgø for juridisk forvaltning i Politifagavdelingen i Politidirektoratet.
Han viser til Våpenforskriften som regulerer dette.
− Når det er våpen i dødsbo, har arvingene i dag ingen klar plikt til å kontakte politiet. Når politiet kontakter arvingene for å få klarhet i hvor våpnene er, er det mange som ikke svarer, erkjenner Talgø.
Vareierende praksis
Frem til 2012 skrev Politidirektoratet i det årlige tildelingsbrevet til politidistriktene ett eget avsnitt der politidistriktene ble pålagt å ha etablert rutiner for oppfølging av våpen i dødsbo.
Les også: I toppen: Helgeland politidistrikt
− Men etter 2012 gikk påminnelsen om rutinen ut, fordi vi mente at dette var gjentatt så mange ganger at vi mente rutinene skulle være godt nok etablert, sier Talgø.
Han forklarer at Folkeregisteret blir vasket mot Våpenregisteret én gang i måneden.
– Det gjør at våpenkontorene i de respektive politidistriktene selv kan hente frem en oversikt over hvor mange våpeninnehavere som er døde i sitt distrikt, og slikt sett igangsette kontakt med arvingene for å få kontroll på våpen og våpendeler, sier Talgø.
Politiforum er kjent med at politidistriktene har svært varierende praksis, og at kontroll og oppfølging av våpen i dødsbo ofte taper i politidistriktenes prioritering av andre oppgaver med høyere priotitet.
Les også: På bunn: Hedmark politidistrikt
− Vi har fra vår side tydeliggjort politidistriktenes ansvar for å følge opp våpen i dødsbo. Jo lenger tid det går etter et dødsfall før det blir formalisert hvem som er ny eier, jo større fare er det for lekkasjer hvor man til slutt ikke vet hvor våpnene blir av, sier Talgø.
Han frykter at manglende kontroll på våpnene fra dødsbo kan økefaren for lekkasjer av våpen ut i illegale miljøer.
SPESIALENHETEN: – Politidistriktene kan bøtelegges
Spesialenheten for politisaker sier det er anledning til å ilegge foretaksstraff til politidistrikt som ikke fører kontroll med våpen i dødsbo.
– Om det kan være grunnlag for straff vil alltid bero på en konkret vurdering. I vurderingen av mulig foretaksstraff for et politidistrikt, vil det i tillegg bli tatt hensyn til de momenter som er opplistet i straffeloven § 48b, herunder om straffens preventive virkning, sier sjef for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus.
Han sier det for Spesialenheten virker som at politidistriktenes mangelfulle oppfølgning skyldes at dette ikke har vært ansett å være en prioritert oppgave for politiet, og at det verken sentralt eller lokalt er lagt godt nok til rette for at en nødvendig oppfølgning kan skje.
Våpen fra dødsbo har tidligere vært brukt i alvorlig kriminalitet. I 2009 ble det begått et drap på Nesøya med et våpen som var registrert på en mann som var død. Det var sønnen som brukte våpenet til drapet.
Etter at Spesialenheten hadde etterforsket mulig lovbrudd fra Oslo, samt Asker og Bærum politidistrikt i forbindelse med saken, heter det i avgjørelsen fra Spesialenheten at Oslo politidistrikt manglet skriftlige rutiner som sørget for at politidistriktet fikk kunnskap om våpen i dødsbo:
«Våpenet som ble benyttet ved drapene var en US karabin registrert på YX som døde i 2003», skrev Spesialenheten.
