Feil leder som går i Bergen

I dag ble det kjent at Rigmor Isehaug går av som sjef for vold- og sedelighetsseksjonen hos politiet i Bergen. Tidligere er det kjent at hun har vært varsler Robin Schaefers nærmeste sjef, og at hun innledningsvis over flere runder støttet han i argumentasjonen om at Monika-saken burde utsettes for ny etterforsking etter at den opprinnelig ble henlagt.

Men Isehaug ble ikke hørt, og hun ble av både politiinspektør Sidsel Isachsen og visepolitimester Gunnar Fløystad bedt om å få Schaefer til å stoppe arbeidet med å få gjenopptatt saken.

Hun ble også låst ute fra etterforskningssystemene som viste utvikling av etterforskningen i Monika-saken, uten å bli varslet av Isachsen som ansvarlig. Til tross for at hun var fagansvarlig for all grov kriminalitet i Bergen.

Vi har fra denne spalte tidligere krevd at ansvarlige sjefer må trekke seg fra sine stillinger. Så langt er det bare politimester Geir Gudmundsen som har funnet seg annet arbeid.

Det er åpenbart at belastningen for Isehaug har vært for sterk til at hun lenger ønsker å fortsette i sin viktige jobb som kriminalsjef i Bergen. Hun velger å gå av med pensjon på tidligst mulig tidspunkt. I stedet for å stå i full jobb som hun kunne gjort i flere år fremover.

Politiet har ikke for mange kvinner i lederposisjoner. Nå taper politiet en tydelig kvinnelig leder, og politiet taper viktig etterforskningskompetanse. Helt unødvendig.

I stedet blir det de som sitter med ansvaret for misæren som blir sittende.

Over lengre tid, helt fra 22.7-kommisjonens rapport og kritikk av politiet, har det vært et negativt fokus på kultur og ledelse i politiet. Fremdeles ser vi at det er ubehagelig å mene noe annet enn sjefene, og fremdeles er kulturen slik at den verner sjefer som gjør galt. Har øverste politiledelse ingenting lært?

Øverste politiledelse trenger ikke å vente på granskingsresultatet fra eksterne granskere som handler på oppdrag fra Justisdepartementet for å se at flere enn Gudmundsen må gå. Riksadvokaten og Spesialenheten for politisaker har konkludert med sterk kritikk av den øverste ledelsen etter både omfattende gransking og etterforskning.

Dermed blir det feil leder som trekker seg nå som Isehaug går av.

Gang på gang ser vi i varslersaker at det er de som motarbeider at viktig informasjon kommer frem, blir sittende. Mens de som engasjerer seg i å få saken belyst, finner andre veier i sin karriere.

Spørsmålet er nå hvem blir den neste som trekker seg? De ansvarlige? Eller bli det de andre som stod opp mot ledelsen?

Hva gjør varsler Robin Schaefer som fremdeles ikke er tilbake i sin gamle jobb som drapsetterforsker? Hva gjør politistasjonssjefen i Bergen, Olav Valland som tidligere har støttet både Schaefer og Isehaug opp mot høyere ledelse?

Det vi nå ser er resultatet av handlingslammelse. Når de ansvarlige selv ikke ser at de er en belastning for sine øvrige kolleger, burde fungerende politimester ta ansvar. Det har han ikke gjort.

Ballen med ansvaret har for lenge siden havnet på Politidirektoratets side av banen. De personalmessige kostnadene i denne saken begynner å blir store ved å unnlate å enten omplassere eller fjerne de som skaper et negativt trykk på slike som Rigmor Isehaug.