Gråsonen mellom det lovlige og det ulovlige
Den Nordiske motstandsbevegelsen er en av flere høyreekstreme grupper i vekst i Norge. Når og hvordan kan politiet gripe inn mot slike grupper, skriver politiadvokat.
Først fikk den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen et muntlig ja til å holde en demonstrasjon i Fredrikstad førstkommende lørdag, men av frykt for vold mellom dem og antifascistiske motdemonstranter satte politiet ned foten.
Nå hevder den høyreekstreme gruppa, Aksjonsgruppe Ytringsfrihet at de skal marsjere på ukjent sted i Østfold førstkommende lørdag, ifølge Dagbladet. Den planlagte demonstrasjonen er den tredje annonserte høyreekstreme markeringen i Østfold denne måneden - de to første er stanset av politiet.
Høyreeekstreme grupper opererer ofte i en gråsone mellom det lovlige og det ulovlige. På den ene siden har de – innenfor rammene av ytringsfriheten – rett til å ytre seg selv om budskapet kan oppleves provoserende og skremmende. Politiet har også en plikt til å bidra til at de kan ytre seg, se politiinstruksen § 8-5.
På den annen side har politiet en generell plikt til å avverge, stanse og eventuelt etterforske ordensforstyrrelser og straffbare handlinger.
En særlig utfordring er aksjoner og ytringer med budskap i gråsonen mellom straffbare hatefulle ytringer (strl. § 185) og ytringer vernet av ytringsfriheten. Symbolbruk (eksempelvis hakekors, nazihilsen, .o.l) er alene neppe tilstrekkelig til å rammes av strl. § 185, men vil veie tungt i totalvurderingen av om et utsagn omfattes av bestemmelsen. Generelt har politiske meningsytringer et sterkere vern enn ren sjikane.
Det at ytringene oppleves provoserende og krenkende er ikke alene nok, det kreves at den innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd. Oppfordring til vold vil normalt være et brudd på § 185.
Et spørsmål er hva politiet kan gjøre når en høyreekstrem gruppe varsler at de skal ha en offentlig politisk markering? Det er ikke søknadsplikt for politiske markeringer, men det skal sendes melding til politiet i forkant, se pl. § 11. Hvis politiet ikke forbyr markeringen, kan den lovlig gjennomføres.
Meldeplikten krever et minimum av volum på markeringen. To personer som går rundt og deler ut løpesedler vil neppe ha meldeplikt, men hvis det er flere eller de bruker effekter som lydanlegg, bannere eller bukker vil de som hovedregel ha meldeplikt.
Politiet kan ikke stanse en markering alene fordi den ikke er forhåndsmeldt. Det må foreligge en saklig grunn til det. Det at markeringen ikke er forhåndsmeldt vil imidlertid senke terskelen for å avbryte markeringen.
Politiet kan bare forby markeringer når det er grunn til å frykte alvorlige ordensforstyrrelser, eller formålet som fremmes i markeringen er ulovlig. Terskelen for å forby demonstrasjoner helt er meget høy, men politiet har adgang til å sette vilkår.
Fordi høyreekstreme grupper har et meget kontroversielt budskap og tilknyttet miljøer med voldshistorikk vil det være adgang til å sette strenge vilkår for gjennomføring. Vilkårene må være nødvendige og ikke uforholdsmessig begrensende på ytringsmuligheten. Vilkårene kan knytte seg til tid, sted, varighet, effektbruk (høyttalere ol), gjenstander (forbud mot alt som kan brukes til slag, kast mv), krav om kontaktperson mv. I tillegg er det et generelt forbud mot maskering (pl. § 11).
Brudd på vilkårene vil, med mindre de er helt bagatellmessige, normalt føre til at politiet kan avbryte markeringen.
